Tenk at gjesterommet er ferdig 1

En pust i bakken her?

Ja, tenk det... I går kveld - i hurten og sturten - ble det fikset og trikset på gjesterommet. To strøk maling på gulvet fikk holde. I dag kom nemlig Aftenposten på besøk for å lage en artikkel om huset og oss som bor her. Da kunne ikke gjesterommet (som akkurat nå er gutterommet) stå uferdig. Dermed ble min farmors eldgamle smijernseng satt sammen og redd opp. To kofferter har jobben som nattbord. Hva passer vel bedre på et gjesterom? Storebror er glad for å slippe å ligge på madrass på gulvet, så klart.

Farmors smijernseng med to hjul og to stilettheler :-)

Dessverre må sengen demonteres i kveld. Gulvet skal få sitt tredje og siste strøk. Det kan ikke vente, for da blir det nok aldri gjort. Dessuten prøver vi å få til tapetseringen av den siste veggen. Det kommer derfor en "Tenk at gjesterommet er ferdig 2" - bare den andre halvdelen står ferdig.

Finfin kasse fra Tønsberg Bryggeri

Uansett - jeg er superfornøyd. Det ble virkelig fint. Og annerledes fra alle de andre rommene vi har i huset. Bondeblå vegger hadde vi ikke valgt selv. Men fargen er fredet og vi har ikke søkt om å bytte den ut. Nå er jeg glad vi "spilte på lag" med rommet og heller tenkte litt nytt (eller gammelt).

Nok en milepæl tilbakelagt. Det er deilig med alle dørene som kan lukkes - og åpnes uten å frykte det verste. Nå er det bare for gjestene å ta seg en tur.

Ha en fin dag!

Hilsen Marie

Gulvmaling - en mellomdistanse

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har gnålt om at gjesterommet snart er ferdig. Dessverre er det ennå ikke klart, men det nærmer seg voldsomt nå :-)

Før

I kveld ble gulvet malt. Sjokoladefarge i ett strøk. Neste kommer på i morgen kveld, før tapet skal dekke brannmurhjørnet tirsdag. Forhåpentligvis. Tapet-iveren var helt på topp lørdag kveld, men siden vi manglet litt tettemasse her og der, ble det ikke noe av. Jeg håper vi kan presentere Fattighuset Bed and Breakfast før uken er over!

Etter

Lykke til, Marie!

Tusen takk ...

PS: Den lekre "plastgardinen" på bildet er kun et støvstengsel til vi finner en dør som passer mellom gutterommet og gjesterommet.

"Fem-uker-til-jul-pynting"

Hva pynter vi egentlig med når det er mer enn fem uker igjen til jul? "Med ingenting", sier gubben i Fattighuset. Så da pynter jeg ikke til jul. Jeg pynter til første søndag i advent. Og det er jo bare en uke til. Det er best å være tidlig ute. Den gamle historien om kjerringa og julekvelden er sikkert like gyldig for første søndag i advent. Det ville vært typisk denne kjerringa å stå opp søndag morgen med bare tre kubbelys i skapet. Ingen adventsstake takler det! Dermed har jeg adventspyntet litt denne helgen. Gresskarene utenfor døra har fått permisjon, og dukker muligens opp på et fruktfat near you any minute now.


En stund nå har jeg sett meg rundt når jeg går tur eller kjører bil. Hvor finnes de beste konglene? Deprimerende mange furutrær bærer noen små, knuslete kongler. De kan knapt kalles kongler, så små og kjipe er de. At de ikke skammer seg! Men bak i hodet mitt har det hele tiden lurt et tre jeg husker fra jeg var liten. Ennå har jeg ikke kommet over furukonglene vi fant i Italia da jeg var fem år. De var både digre og fantastiske. Men en svipptur til Rimini kommer ikke på tale akkurat nå, så da var det et annet tre som lokket. Tjue minutters fredagstur fra Fattighuset, opp ei bratt kleiv, gjennom et boligstrøk fra 60-tallet, over ei slette: Der, på et hjørne sto fortsatt treet. Og JA, jeg husket riktig. Store, åpne og klisne kongler lå spredd på gresset under den store furua. En pose fra lomma ble fylt til randen.


På vei ned fra fjellet igjen, kom jeg over et epletre uten eier. Knallrød, bittesmå vinterepler fikk være med hjem. Røde epler får være adventspynt siden jeg ikke klarte å finne noen lilla epler. Men det er fortsatt ikke pyntet til jul, altså :-)

Fin søndag ønskes herfra!

Marie

Gyngehesten som gikk seg bort i ammetåka

- En skikkelig gave må det være, tenkte jeg. Noe helt annerledes. Noe vi kommer til å huske for alltid.
Utenfor vinduene ligger vinteren 2008. Det er kaldt i lufta, og snøhaugen på taket truer med å rase ned hvert øyeblikk. I vogga tar lillemor en blund. Hun aner ingenting om gavejakten som utspiller seg i stua. Det er tre dager til navnefesten, og den perfekte gaven er jammen ikke lett å komme over.

Fola Fola Blakken

En gyngehest må vel være morsomt for ei lita jente. Mor og far har lett i butikkene uten hell. Det er nemlig ikke Ikea-versjonen som ønskes denne gangen. Finn.no? Nei, ikke noe der. QXL? Nei, ikke noe der. Lete, lete, lete, lete. FINNE! Hurra! Det er Lauritz.com som blir redningen. For aller første gang kjøpes en gave på nettauksjon. En dansk epost melder om at jeg nå er den lykkelige eier av en "Gyngehest udført i bemalet læder. Første halvdel af 1900-tallet. Antageligt svensk. Fremstår med slitage." Et kupp, faktisk. Hesten, taksert til 3000 danske kroner blir min for den nette sum av 825 kroner. Er det mulig å være så heldig, tenker den nybakte småbarnsmoren?

Produsentens merke? Noen som kjenner til det?

Er det mulig å være så korttenkt, tenker hun litt seinere på dagen. For nå må hesten hentes innen tre dager. I Støberivej i Helsingør. Og i følge de hyggelige menneskene hos Lauritz er visst Blakken akkurat tre centimeter for lang til å bli sendt i posten. Det er da jeg forstår alt maset om ammetåka. Helt til nå har jeg fnyst av fenomenet. Jeg har trukket på skuldrene og ledd hånlig. Men nå har visst tåka lagt seg. For jeg kan jo ikke likegodt sette meg i bilen med en fire måneder gammel unge og kjøre på shopping til Helsingør. I Danmark!!

Staselig hest

Levert på døra av auksjonshusets hyggelige samarbeidstransportbyråpartner, vil hesten nå plutselig koste 3825 danske kroner. Var den virkelig så fin? Var den ikke litt vel slitt? Er det i det hele tatt mulig å gynge på den?

Tenke, tenke, tenke - og lang historie kort: Slik kom hesten seg hjem: En industribedrift i nærheten (som tilfeldigvis har en herværende morfar ansatt) får varer fra et anlegg i København. Kan hesten sitte på i førerhuset på en lastebil, mon tro? "Joda, det går bra. Bare få hesten til Amager, så fikser vi resten ...". (Hurra!!) Hesten kjører med samarbeidstransportbyråpartner fra Helsingør til Køben. (Kun 900 kroner.) Der blir sjåføren som skal ta den med seg videre syk. Og etter 14 dager ringer en annen veldig sint danske: "Hvis ikke den gamle hesten hentes innen tre dager, kommer vi til å hive den". (Hjelp!!) Tenke, tenke, tenke ... Og så løfter ammetåka seg et ørlite øyeblikk. Min venninne Vigdis har en søster Sigrid bosatt i den danske hovedstaden. Kanskje hun kan hjelpe? "Og joda, det skal gå bra". Dermed må søsteren ta drosje fra byen ut til industribedriften på Amager. Og i de neste fire månedene har hun hest på fôr i sin lekre byleilighet. Først når sommerferien åpner for en tur til København får hesten plass sammen med badeballer, sandfulle håndklær, brukte messingdørhåndtak og annet pikkpakk bak i bilen på vei hjem til sitt tredje hjemland - Norge.

I vår var den med på flyttelasset til Fattighuset, og nå ser den ut som den har stått her i all tid. Gode Blakken vår. Jammen var det ikke strevet verdt. En skikkelig gave. En vi aldri kommer til å glemme. Ikke om vi prøver en gang :-)

Hilsen fra Fola Fola Blakken og Marie

En dobbeltside Fattighus :-)

Jammen er det moro! Fattighuset har fått to sider i dagens Tønsbergs Blad. Skulle tro jeg ikke ble så lykkelig. Som ansatt i avisa har jeg faktisk ansiktet i avisa hver dag. Likevel er dette noe helt annet :-) (Dessuten var det en fin og nyttig opplevelse å stå på andre siden av intervjublokka for en gangs skyld).

Fattighuset på side 2 og 3 i kulturdelen av TB.
Den lilla streken er ikke en del av layouten,
men en ekstraramme nyhetsbyrået Retriever har montert.

Huset tar seg godt ut på trykk, synes jeg. Husfrua rakk verken å sminke seg eller børste håret før journalistene sto på døra. Vaffelrøra slo jeg sammen mens intervjuet skred frem. Og soverommet fløt over av alt jeg ikke rakk å legge på plass før de kom. (Flyter fortsatt ...) Men høflige som de er, Tone og Anne Charlotte, mente de at det var akkurat slik hjemme hos dem når det sto gjester på døra også. Jeg velger å tro dem, jeg.

Lillemor kan knapt tro sine egne øyne.
Hele gjengen i avisa!

Saken er lagt ut på tb.no, og kan leses her. I tillegg er det laget en bildeserie som også kan nytes til ettermiddagskaffen. Velkommen innenfor!

Marie

Hus gis bort og fattigfolket på radio

Et gammelt hus i Mjøndalen trues med riving. Nå lurer ildsjeler på om Munkhaughjørnet kan gis bort. Drammens Tidene hadde saken i dag, og NRK Østafjells tar opp tråden og saken ruller videre. Dermed er Fattigfolket kalt inn som "ekspert i studio" i formiddagssendingen. Oppfordringen lyder dermed i tradisjonell stil som følger: Lytt på radio :-) Rundt halv tolv.

Vi høres!
Marie

Besøk av avisa

Maren tar imot gjester

Det er noe fint med gjester. I hvertfall de du veit om. Forhåndsanmeldte gjester kan nemlig føre til intens rydding, vasking. Forhåndsanmeldte pressefolk fører i tillegg til frenetisk maling av lister, rør og andre småjobber. I dag kom Tønsbergs Blad for å skrive om Fattighuset. Vafler, kaffe og prat, prat, prat kommer på trykk torsdag (hvis ikke avisa imellomtiden avdekker kameraderi, korrupsjon eller annen kriminalitet på kulturfronten og må dytte på Fattighushistorien). Det blir spennende. Det er alltid morsomt å se hvordan andre ser hverdagen vår.

Lillemor tok imot journalist Tone og fotograf Anne Charlotte.

Umiddelbart inviterte hun til besøk på barnerommet,
og ikke lenge etter var høytlesningen i gang.
Foto: Anne Charlotte Schjøll

Oi, oi, oi. Vi har glemt å ta bilder til bloggen.

Foto-Anne-Charlotte tenner lys så vi er klare til ny fotoshoot.

Vi gleder oss til å se resultatet!
Marie

Og vinneren er ...

Trekningen er unnagjort. Lillemor og storebror tok ansvar og lagde tombola. Vinneren ble Lykkeliten. Trøstepremie til Passelig dose.
Grattis! Send meg adressene deres, så skal jeg få premiene unna :-)
God søndag!

Marie