En liten runde i huset avslører at noe har gått fryktelig galt. Igjen. I vinduskarmen på det blåmalte gjesterommet står en vakker blåhvit urne. I høst, da blomsterkassene ute skulle tømmes, flyttet to frodige eføyplanter inn i urnen. De var kraftige og grønne etter en lang sommer med sol og regn om hverandre. Og storkoste seg i ny jord i vinduskarmen inne.
Ute hadde vi raket løv etter en vellykket sesong. Kjøkkenhagen hadde formelig struttet fra juni til september. Løk, tomater, bønner og squash vokste til himmels. Jeg hadde supergrønne fingre! Jeg visste det! Det var hurra-meg-rundt dagen lang, vanning, kniping, krafsing og høsting. Min nyanlagte hage var alt jeg kunne drømme om. En kveld (det kan nok ha vært litt dypt nede i rødvinsflasken) utropte jeg meg selv til hagegeni!
Etter kun kort tid begynte eføyplantene i vinduskarmen å småsutre. Jeg ilte til med temperert vann. Denne gangen skulle jeg gjøre som mormor – stulle og stelle med eføyen gjennom vinteren og bare plante den ut igjen når våren står for døren i mai.
Litt mer vann. Og kanskje litt mer gjødsel? Dette skulle jammen bli verdens vakreste gjesterom. Og hva er vel vakrere og sunnere enn grønne, pustende planter som slynger seg elegant rundt vinduene?
Tre måneder senere er det helt tydelig at denne planen gikk skikkelig i vasken. For det er noe som har gått fryktelig galt. Lenge trodde jeg plantene ble slappe og fæle av overvanning. Nå har de gått inn i en evig ørkenvandring. Hvis noen skulle være så uheldig å komme borti eføybladene, går de umiddelbart i tusen biter. Utplanting i mai er avlyst og utelukket. Det er takk og farvel for gjesterommets grønne lunge.
Og gjeste-eføyen er ikke alene om sin ublide skjebne. To hjerteformede eføy var lekre i ganske nøyaktig fem uker før de tørket ut. En julerose tok kvelden lille julaften og novemberkaktusen mistet alle knoppene sine i romjula. Tre ganger denne uken har primulaen kjempet for livet. Foreløpig har jeg klart å redde den med tilfeldige vannskvetter. Verre var det med de hvite tulipanene jeg kjøpte til jul. De sto lunt i stua om dagen, men ble satt kaldt om natten. Da jeg sju dager senere kom på at de fortsatt sto kaldt, hadde tulipanene drukket opp alt vannet sitt. Og borte var dem!
Det hviler nok en mild forbannelse over huset vårt. Eller kanskje er de grønne plantene rett og slett rammet av det samme som fuglene i Arkansas? Massedød etter høy lyd, lynnedslag eller et hissig virus. Jeg tror beinhardt på det siste. Og lusker tilbake til blomsterbutikken for litt påfyll
Tjohei!
Marie
6 kommentarer:
Hei
Det er nok for tørr inneluft - eller de har vært utsatt for kald trekk? Det har skjedd for meg også. Jeg kastet dem på komposthaugen. Der lå de uten blader og jeg glemte dem. Om høsten fant jeg dem igjen - med da MED blader. Da tok jeg de inn igjen. Du kan jo prøve å sette dem ut i mer fuktig jord til våren og la dem få en vilepause nå. Mange planter liker det og jeg tror faktisk vill eføy mister det meste av bladene om vinteren.
Nei, nei, nei. Selvfølgelig er det massedød, lynnedslag og sikkert opptil flere hissige virus! Du har jo selvlysende grønne fingre, det fant du jo ut i sommer. Sånn er det med den saken. :-D
Ha en fin dag videre, det er ihvertfall ikke din feil.
Klem Jenny
Huffa da...høres ut som du bor i mitt hus...her glemte jeg også tulipanene x antall dager i "kulda"...roser jeg kjøpt frøs frysningsdøden på tur fra butikk til hjem...
Eføy...klarar dem noen uker.
Håper du finner igjen de grønne fingrene dine...
Jeg har begynt å sylle på mørkertiden jeg!!
Klem Anna
Trasig..
Men godt for blomsterbutikken ;-)
Ha fin dag!
Hehe, sånn er mitt hus også... Ja, for vi skylder på huset!! ;o))
Julestjernene til jul måtte gjenkjøpes tre ganger før julaften. Vikingen var skikkelig imponert over hvor lenge jeg klarte å holde liv i dem i år - men det er jo ikke alle triks man behøver å avsløre ;o)))
Uffda, det der var ikke gøy. Jeg har opplevd at etter at jeg begynte med kunstig jultre, så lever eføyen over vinteren også???? Er det tilfeldig tro? Godt vi har blomsterbutikken. Lykke til videre mot mer lys, fuktigere luft og vår:)
Legg inn en kommentar