Maler med tiara (hurra!)

En halv fridag fra jobb for å male faller helt tilfeldig sammen med det store kongelige bryllupet i England. Da er det ikke annet å gjøre enn å finne fram tiarahårbøylen. I dag er dagen for å male med stil! Hvit "Lady" oljemaling strykes vakkert utover kjøkkentaket :-)

Will og Kate tenker på alt annet enn oppussing akkurat i dag, men jeg har kapasitet til å konsenterere meg om begge deler, hehe.


Mellom slagene drikkes engelsk PG Tips te fra min engelske tekanne. Selvsagt burde vi også hatt scones med marmelade, men det får holde med hjemmelagede bryllupsmuffins. Maren på tre år var helt over seg da mamma serverte rosa sjokolademuffins til frokost, og var i det hele tatt fornøyd over at et prinsebryllup fikk slike følger for oss her i Norge.

Kakene bakte vi i går ettermiddag, slik at alt skulle være klart. Maren lurte veldig på om Will skulle gifte seg med både Tom og Kate, som er to karakterer hun kjenner godt fra Postmann Pats univers. Dette fikk vi avkreftet, selv om det selvsagt hadde vært en langt bedre historie.

Jepp, søte og gode kaker er fortært, så da blir det vel knekkebrød resten av dagen. Men først litt mer maling. Og selvsagt en pause for å se på sveisen, brudekjolen og tårene.





Vi knottes! Gratulerer med dagen alle sentimentale gærninger :-)

Marie

Fjoråret is back!

Det er et skikkelig comeback
på gang i hagen utenfor Fattighuset om dagen. De lilla euriklene som
ble plantet sent i høst lyser opp mot den ellers grå jorda. Løvet som
har ligget som en dyne over bedene er raket av, etter tidenes varmeste
påske. Hurra!

I urtebedet, som i likhet med
alle de andre bedene måler cirka 75 x 120 cm, er det kun løpstikka som
kommer opp igjen. Alt annet har tydeligvis vært ettårige. Nuvel, da kan
vi jo variere litt med et par nye urter. Meriam ønsker jeg meg - det er
en virkelig sommerfuglmagnet! Og mer persille, det brukte jeg til alt i
fjor.

I fjor høst klarte jeg ikke å dy meg. Jeg
gikk til innkjøp av lille allum og noen tulipanløker. Herligheten ble
satt ned i kjøkkenhagen og i staudebedene. Langt nede i det grønne,
venter det en lilla kule. Vi gleder oss til den springer ut!

Opp fra det sorte mørket dukker
nå rabarbraen opp. Det lover godt for alle paiene vi skal bake i mai og
juni. Og resten av sommeren også, for den saks skyld. Vi kutter bare
opp rabarbraen og hiver den i frysa :-)

Fuglene har fått sitt i vinter,
men nå spirer frøene som har blitt liggende igjen. Akkurat disse skal
bli solsikker. Vi luker en del, men eksperimenterer nå med en liten
solsikkeblomstereng!

Vi krysser fingrene for blomsterenga.
For mens vi maler og snekrer sent og tidlig,
er hagen er rom for rekreasjon og kreativ tenking.

Ha en fin uke!
Marie

Aksjon "Hjelp påskeharens unger!!"

Da det var jul, lurte vi fælt på om vi skulle pakke inn alle smokkene til Lillemor i en julegave og sende med nissen hjem. Til de små nissebarna som ventet hjemme med nissemor. Vi feiget ut - både mor og far her i huset. Det ble for brutalt oppunder jula, og dessuten tror jeg smokken har en egen magi. Det blir fortsatt fort stille hvis smokken trylles fram, når treåringen tar til tårene.


Dermed bestemte vi oss for at de stakkars barna til påskeharen kunne være en god løsning. De trenger smokker, og mange. Med de store tennene blir det jo fort hull i smokken, så de små nøstene er nok storforbrukere av deilige gummismokker. Langfredag pakket vi dermed inn dagsmokkene (nattsmokkene må nok sendes til Sabeltann i sommerferien) i et bittelite påskeegg. Og dro på jakt etter et godt gjemmested.

Smokkenes eier ledet an. Og suste rett inn i tantes hage over veien.

Mens mor prøvde å finne vakre steder for det lille egget, var Lillemor mer opptatt av at egget måtte synes godt. For påskeharen skulle jo legge igjen et egg fullt av godterier som takk for smokkene. Og vi kunne ikke risikere at harepus ikke fant smokkeegget!

Kanskje her i blomstertuen under fjellet? Nei.

Men her, oppunder fjellhylla, øverst i hagen - slik at vi kan se det fra stuevinduet og følge med på haren - var helt perfekt! Egget ble forsiktig lagt på plass, før skråningen ble arena for klatring og gjøgling. Rene balansekunstneren :-)



Og helt til slutt plasserte vi den stakkars værbitte hagegnomen ved siden av. Jeg mente det kunne være fint for påskeharen at nissen lyste opp med lykta si i natta. Men til det fikk jeg bare et syrlig svar: "Mamma, det er jo ikke en skikkelig lykt, da. Det er bare på lat!".
At lykta er like ekte sompåskeharen selv, skal jeg holde tett om. I noen år til ...

Ha en fin påske, alle sammen :-)

Marie

Et kupp! (som medfører hardt arbeid :-)

Noen ganger begynner det å klø veldig i "redde-kulturarven-fingrene" mine. Denne uka rives et av de gamle husene i byen. Vinduer og dører av verdi er byttet ut med husmorvinduer og andre grusomheter for lenge siden, så det var ikke mye å sikle på akkurat her. Men på endeveggen - som er en brannmur laget av rød, håndlaget og gammel murstein - der finnes det skatter.

I veldig mange år har det vært klesbutikk i dette bygget. Dukkene i vinduet var over 40 år gamle, og veldig sjarmerende. Etter at det ble klart at huset skulle rives, har butikkene flyttet videre oppover i Langgaten, og bygningen har stått tomt en stund. I løpet av påskedagene er huset helt borte.

Fattigfolket fra Kirkegaten 7 har lenge vært på utkikk etter murstein. Den skal brukes som belegningsstein mellom uthuset og hovedhuset. Tanken er å skape en litt dansk/engelsk stallfølelse i bakgården. Den gamle steinen har nydelig patina, med småskader, saltutslag og ujevn størrelse. Lillemor tok dermed på seg arbeidslua, vernesko og en bukse hun allerede har maling på. Og var klar til dyst.

Etter å ha spurt om lov, hentet vi henger og arbeidsdresser for å hente stein fra husets opprinnelse midt på 1800-tallet. Siden taket var det første som forsvant, var det også disse steinene som først ble pigget ut og hivi ned i conteinerene. Jobben var først og fremst å sortere hel stein fra brekkasje, for mange av steinene hadde ikke tålt fallet fra tredje etasje.

Og se - fattighuskona har også fått være med på et bilde! Det skjer nesten aldri, siden jeg alltid står godt plantet bak kameraet. Både når det skal pusses opp og ferieres. (Liten digresjon der, altså).

Fem lag med stein fordelt på tre turer ble det tid til søndag ettermiddag. Mange av de som gikk forbi på tur lurte selvsagt veldig på hva vi drev med. Dette er både klimavennlig, kulturhistorisk interessant og økonomisk. For oss er det helt gull, for etter seks år med restaurering har vi ikke penger igjen til steinlegging. Vi drømmer tross alt om både stakittgjerde og høyt plankegjerde med port i. Men først skal vi se om vi rekker enda en tur bort til steingruva :-)

Inspirert? Bruk øynene og tør å spørre! De som river må tross alt betale for å levere søppel.

Ha en fortsatt fin påske!

Marie

Fattigfolket gjør ting vi ikke kan

Livet i Fattighuset er fullt av sagmugg,
pussestøv og malingsdunst om dagen. På vei til byggevarebutikken, fant
vi disse vakre hvitveisene. Det laget jammet et opplett i dagen :-)
Resten av tiden går
med til "ting vi ikke kan" - spesielt for Fattighusgubben og faren min.
De har blitt supergode på å lage vindusforinger og lister mens vi
venter på snekkeren.
Det er mange spesialtilpassinger i et gammelt hus. Bjelkene i taket krever plass, som dere ser. Litt påskepynt har vi også tid til.

Eggene malte vi for noen uker siden, da vi likevel skulle lage vafler.

Ha en fin helg!

Marie

Solskinn og såtid

Mellom all malingen, sagingen og skrapingen, stakk vi i går ut i sola for å så noen frø. Et urtesett med koriander, basilikum og merian fikk jord og vann, og står nå trygt i vinduskarmen med plastposetak på seg. Vi er fryktelig spente på hvordan dette skal ta i vei. Jeg tror frøene er litt i tetteste laget. Men det går sikkert helt fint :-)


Jeg er så glad for at jeg har klart å hjernevaske treåringen min, slik at hun hyler av fryd når jeg kommer trekkende med en pose jord og noen fattige frø. Når hun at på til kan få helle vann over det ferdige resultatet, er lykken komplett. Rådet mitt er å flytte denne aktiviteten ut, slik at du ikke får kjøkkenet fullt av sølevann :-)

Frø fra i fjor - både fra egen hage og en historisk hage i Stockholm, fikk nå plass i jordens mulm og mørke. Det gjorde også malvefrøene jeg fikk av Anne Charlotte, min gode kollega.

Ringblomst, rosa malver, tagetes, gresskar og noen overraskelsesfrø jeg ikke lenger aner hva er, er nå klare til spiring. Vi gleder oss!

Ha en fin dag. Vi jobber på, og har snart flere innebilder å vise fram!

Hilsen Marie

Rosa fuglekasse FERDIG :-)

Søndag i dag
- dagen etter dyngelørdag-de-lux. Fire lass på dynga før den tok helg,
er akkurat passe. Oldemor, søstra mi og fetteren min hadde alle ting
som skulle kastes - det pusses virkelig opp overalt om dagen . Det er
fint å kunne tilby tilhenger- og kjørehjelp til alle som hjelper oss
med andre ting for at vi skal bli ferdig pusset opp.

I dag strakk vi også ut en hånd
til våre aller minste venner. Småfuglene har nå fått et nytt tilbud på
boligfronten. Vår lysrosa fuglekasse (ser hvit ut på bildet), ble
ferdig for en stund siden. I dag bråbestemte vi oss for å henge den
opp. Med Lillemor snekker som publikum i vinduet (sammen med
farmorbarnevakten), kom Fuglebo opp på uthusveggen.
Den rosa fuglekassa
har fått sort blomsterdekorasjon, og er nok den eneste i sitt slag.
Marens morfar har kledd lokket med gruset tjærepapp, slik at det skal
være tørt og godt for de små fugleungene.
Fattighusgubben fikk oppdraget
i høyden, og satt først fast en hullet metallplate i fuglekassa. Denne
ble deretter skrudd fast i veggen, cirka tre meter opp på veggen. Nå er
vi superspente på om det finnes fugler som liker denne designboligen.
At den i det hele tatt ble ferdig, er et under. Fikk du ikke med deg
starten på denne produksjonen, kan du lese om det her. Lurer du også på hvordan du bygger din egen fuglekasse, finner du målene i den samme bloggartikkelen.

Vi ønsker deg en superfin uke. Og kommer snart tilbake med flere før og etter-bilder av grusomme rom og nypussede brannmurer.

Marie