søndag 28. februar 2010

Epler så skrukkete som oldemorkinn


Plutselig var hun der. God og varm. Raus. Med prikkete forkle over bluse og skjørt. Oldemor fra Kongsberg snek seg inn i hodet mitt. Det var mens jeg ryddet i matskapet hun kom. Innerst og nederst i hjørneskapet lå to gule epler fra jul. Myke, skrukkete og lett rødmende. Som min oldemors bløte kinn. De er mange år siden oldemor Gerda døde. Men julens overlevende epler hentet minnene tilbake. Mor, kalte vi henne. Mor på Kongsberg.

Bred og blid sto hun i døråpningen når vår grønne Lada svingte inn på tunet. Etter en times kjøring med barnesanger, rim og regler, ramlet vi ut av bilen. Opp trappa og inn i store, sterke, men bløte armer. Mor hadde mange veier i ansiktet sitt. Små stier som løp fra munnviken inn i kjaken. Og fra øynene helt bort til ørene. Gårdskona hadde mange harde, men fine år bak seg. Årene og arbeidet hadde lagt seg fint til i huden og lagde verdens flotteste klemmer.


Mor hadde et stort fang. Og store gryter på kjøkkenet. Spis mer, bød hun alltid. Lenge før jeg var ferdig med verdens største kotelett. Hun hentet mer blomkål på kjøkkenet. Jeg tror hun for sikkerhets skyld hadde satt grønnsakene til koking i det vi kjørte hjemmefra. En time tidligere. Ingen skulle vente på maten. Klokka på veggen tikket. Sjømannen med pipa hang på veggen bak oss. Besta humret ved bordenden, mens Mor smøg seg forbi kaminen med enda flere poteter. Nå må dere spise mer, sa hun igjen. Slik var det på landet. Mye mat. Store fang. Og gode, myke kjaker.



Alt dette tenkte jeg da jeg fant de to lett rødmende eplene. Deilige minner. Deilige epler. Søte og gode. Og fryktelig skrukkete.

Marie

11 kommentarer:

elinAnita (eddaskreativiteter ) sa...

Ja det er godt med gode minner...slike har jeg og om min bestemor som jeg kalte Mor:)
ha en fin dag
eddaKlemmer

BEA sa...

å her sitter jeg å småsipper, og kjenner etter på mine minner :)

Takk for en deilig opplevelse!! og god søndag der sør :)

BROCANTE sa...

Tror du noen kommer til å ha slike minner om oss noen gang? Tenk om vi kunne lage bare noen slike gode minner for de som kommer etter oss.....

Mia sa...

Nostalgi, frammanat av skrynkliga äpplen. Suck, så vackert berättat. Tänk att ju äldre vi blir, ju mer tänker vi på tidigare generationer, dom finns där i hjärtekroken som små guldkorn.
Ha en fin söndag :)

Aqua-lady - interiør og hverdagsglimt sa...

For en herlig historie! Jeg ble varm om hjertet...

Det var akkurat sånn det var da jeg var lita jente og vi pleide å besøke mormor på gården en times reise hjemmefra med bil.

Å, - de gode minnene!


Ha en flott søndag videre.

Ina sa...

Fantastisk. Jeg vet nøyaktig hva du mener :-) Det er ingenting som er så minnerikt og trygt som et bestemorsfang. Takk for det minnet :-)

Idapida sa...

Mor på kongsberg var verdens beste mor:) Bare rart hvordan reisen dit var så mye lenger da vi var små! "Er vi snart fremme?"

Ninni sa...

Nydelig og rørende historie! Gjennom minnene lever de vi har vært glad i, men mistet.

Du har en helt unik blogg, tenk å kjøpe et hus for 1 kr da! Fantastisk hva dere har gjort med huset og hva du viser i bloggen din. Hit kommer jeg gjerne tilbake :)

Mia sa...

vedr. juleroser så har jeg aldig prøvd, men hørt de skal sås ferske. fant en link åt dig ;
http://www.hagegal.no/hagefora/viewtopic.php?f=46&t=37125
Lycka till :)

Grethemormora sa...

Ingen trenger å være redd for livets spor etter denne fortellingen! Takk takk fra meg :-)

Tulip sa...

Så flott skrevet...
Vakker beskrivelse om et menneske som har levd et langt liv:)

Klem