100 år gamle vakre sting

For noen år tilbake var jeg så heldig å få en del tekstiler av en tidligere håndarbeidslærer. De vakre håndarbeidene var laget av kvinnene i hennes familie tidlig på 1900-tallet. Tekstilene har blitt liggende i en kiste her hos oss, bortsett fra en nattkjole med tilhørende mamelukker som har hengt oppe til pynt på gjesterommet de siste to årene. Ta en kikk på kjolen her.

Her om dagen dukket også et nytt tøystykke opp av kista. En slags vakkert utsmykket "lomme", med hullsøm og andre nydelige sting. Min svigermor kunne fortelle meg at dette var en pose til å legge nattøyet i om dagen. Tenk at vi har fått noe så vakkert og så praktisk i gave. Foreløpig er pysjbeholderen fyllt med en pute, og jammen ser det ikke bra ut :-)

Trekket har til og med luftehull i form av netting i midten av de broderte blomstene. Lurer fælt på om luftelukene var tenkt å ha en funksjon, eller om de bare er dekorative? Hvis noen vet noe om dette, spytt ut!

Den fine pysjputa inspirerte meg til å fikse mer på soverommet. Rommet er ferdig restaurert, men har stått litt på halv tolv. Før jul fikk vi endelig på plass garderobeskap og rett etter nyttår kom leselampene opp på veggen. Fortsatt mangler det noen bilder på veggene, men det er i hvert fall trivelig i vinduskarmen. Apropos garderobeskap - oppbevaring er jammen et nøkkelord om dagen. Men det får bli et helt eget blogginnlegg.

‘

Ha en super dag :-) Her skinner endelig sola etter et par uker med miserabelt regn. Vi får komme oss utenfor husets fire vegger for litt frisk luft.

Marie

Åtte gode tips hvis du vil kjøpe gammelt hus

En Facebook-venn spurte meg her en dag om jeg ville anbefale henne å overta et gammelt hus som er i slekta. Kjør på, svarte jeg, men måtte moderere meg litt. For det er et vanskelig spørsmål. Det er så mye som må være med i vurderingen, og alle er forskjellige. Det vi synes er mye jobb, tar andre lett på. Det vi synes går greit, er et ork for andre igjen. Penger er et annet spørsmål. Det er stor forskjell på hvilke økonomiske grenser vi har. Uansett kan vi bare si at det har vært innmari moro å restaurere huset vårt, og vi finner fortsatt glede i å holde på (selv om noen dager er litt mørke ...).

Vi har laget noen tips til deg som vurderer å kjøpe et gammelt hus, og her kommer visdommen :-)



GEIR OG MARIES TIPS TIL DEG SOM VURDERER Å KJØPE ET GAMMELT HUS:

1. Før du bestemmer deg må du få noen som har greie på gamle bygg til å se på det. Det beste er å få flere uavhengige eksperter til å gi sin vurdering. Spør for eksempel en byggmester, en takstmann og et skadedyrfirma. Dette koster litt penger, men sparer du veldig raskt inn igjen.

2. Finn håndverkere som har greie på og interesse for gamle hus. Fylkeskommunens kulturvernavdeling kan ofte være behjelpelig med å finne riktige fagfolk, det samme kan det lokale museet, eller naboer som har restaurert gamle hus.

3. Hvis huset er fredet eller vernet, snakk tidlig med fylkeskommunen, som representerer Riksantikvaren. Slik blir du blir klar over hva du kan forandre og hva du må la bli som det er. Du kan få støtte til å sette i stand hus som er fredet både fra fylkeskommunen og fra Norsk kulturminnefond.

4. Lag en investeringsplan. Når du er ferdig, ganger du sluttsummen med to. Og skaffer deg en god venn i banken.

5. Bli kjent med huset før du setter i gang. Kan du bo i det, gjør det en stund først. Da ser du hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

6. Mange kvitter seg med gamle bygningsdeler. Ta vare på de originale dørene, gulvene og vinduene der det går. Trål nettet, avfallsplasser og bruktbutikker for å fylle på.

7. Det beste resultatet får du hvis du spiller på lag med huset og historien.

8. Husk å ta pauser. Gå på kino, ta en tur i båten eller i skogen. Drikk kaffe hos gode venner.


Vi har tidligere laget et innlegg om gode bøker og annen inspirasjon for deg som restaurerer. I tillegg kan jeg anbefale Livs Lyst-bloggen, som nå samler en rekke restaureringsblogger.

Da er det bare å tråle boligannonsene, dere :-) Det er maaange kupp der ute for den som har litt tålmodighet og håndlag. Eller bare en mengde penger og gode håndverkere.

Lykke til! Eller lykke til videre til alle dere som allerede har gått i fella.

Marie

Helsprøtt!

Det var den splitter nye kollegaen min som startet det hele på Facebook grytidlig tirsdag morgen: "Janne knasker i seg verdens beste, hjemmebakte knekkebrød til frokost! Mums! " Kort og konsist. Ikke noe dill. Ikke noe dall. Og ikke noe oppskrift. Makan!

Men - et lite dytt i siden senere var oppskriften overlevert. Og kveldsturen gikk innom Meny for å finne kli, solsikkefrø og fiberhusk (?!?). "Fiberhusk, hva er det", spurte Meny-mannen da jeg ikke fant fram i bakehylla. "Ikke vet jeg", svarte jeg. "Men det har noe med knekkebrød å gjøre ... " På fire sekunder klarte derimot butikksjefen å lokalisere fiberhusk, i hylla for allergivarer. Fiberhusk er altså en lur ingrediens i glutenfritt brød også. (Hvis noen lurte på det).

Her er ihvertfall oppskriften:

200 g solsikkefrø

1 del linfrø

1 dl sesamfrø

2 toppede ss fiberhusk

50 g kli

knivsodd salt

5 del vann

(jeg hadde oppi et par spiseskjeer gresskarfrø fra skapet, det gikk også fint)

Rør alt sammen og la det svelle i et par minutter. Smør utover to bakeplater med papir. Lag passe ruter med pizzahjul eller liknende. La det hele hvile et par minutter til. Stekes i varmluftsovn på 160 grader i 1 time og 10 minutter. Sett inn begge brettene på en gang, men bytt plass etter halvgått tid.

Min ovn steker superfort, så jeg brukte bare 50 minutter.

Knekkebrød må være en trend om dagen. Jeg har flere venner som baker knekkebrød. Til og med menn :-) Og etter å ha prøvd det, kan jeg melde om at dette var innmari enkelt og veldig raskt. Og supergodt!

Hjemmelaget knekkebrød med meierismør til kveldsmat ble tatt godt i mot her i huset. Dette kan bli en vane, og det er sikkert vannvittig sunt :-) Dessuten gjør det nok bra som gå-bort-gave, tror dere ikke?

Ha en helsprø dag, alle sammen!

Marie

Milde himmel, for noen gaver!

Åtte glassklare geléformer fra glassverkene på Hadeland og Høvik har flyttet inn i kjøkkenet vårt. En god venn har lånt bort ripsbuskene sine, og mens vi plukket, dukket hun opp med disse lekre formene. "Ville vi kanskje ha dem?". Og klart vi ville ha dem. Mer enn gjerne!

De små porsjonsformene er rålekre! Foreløpig har vi bare brukt dem som godteskåler, eller som skål for rødbetesalaten jeg prøvde å selge inn til middag her en dag. Men onsdag er det bursdag her i huset. Og kanskje vi kan lage noen ekte geleskatter da?

En annen dag skal jeg prøve å lage bittesmå cabareter til middag. Tenk så kult det blir med én grønn ert i hver glasshump :-) Nå har jeg aldri laget aspik, men det kan vel ikke være all verden? Geléformene fra Høvik hadde navnet "Solo", og ble produsert fra 1929 til 1933. Alle formene er like, selv om halvparten er stemplet Hadeland. En del av arbeiderne fra Høvik glassverk flyttet til Hadeland da Høvik ble lagt ned i 1933. Kanskje de tok med seg designet?

Som om ikke det var nok med åtte lekre glassformer, fikk vi også disse posteiformene i leirgods. De er glassert på innsiden, og i bunnen er det et enkelt blomstermønster. Jeg ser ikke for meg at jeg noen sinne kan klare å lage en lun leverpostei fra bunnen, men kanskje jeg kan fylle patéformene med kjøpepostei, varme dem opp, snu dem oppned på en tallerken og pynte med stekte baconbiter? Det er jo lov å jukse litt.

Et par av formene har begynt å miste glasuren i bunnen. Men de er virkelig vakre. Og skjøre. Så de får bo i kjøkkenskapet med glassdører. Kanskje de rosa plastskålene må vike?

Det får bli et eget prosjekt ...

I mens ønsker vi alle en god søndag! Håper sola skinner der du er :-)

Marie

Tjuver i hagen!!

Vitaminer

Det har vært tjuver i hagen. I min idylliske oase av en grønn jungel midt i byen har røverne slått til. Hardt og brutalt.

«Guri, så flott hagen har blitt», sier folk. Og legger bekymret til: «Vi får håpe den får stå i fred». Jeg har smilende beroliget velmenende forbipasserende om at dette sikkert går bra. Selv om stakittgjerdet ikke kommer opp før neste sommer. Jeg har liksom ikke fått meg til å tro at byens løse fugler gyver løs på squash, rødløk og sukkererter. Hadde jeg dyrket kald øl og pølser i lompe, hadde det kanskje stilt seg litt annerledes ...

Reddik med mark :-(

Så har det seg slik at angrepet kom fra et helt annet og fullstendig uventet hold. Helt lydløst har fienden sneket seg innpå oss i nattemørket. Gjennom intrikate underjordiske ganger har noen angrepet eiendommen. Først gikk det ut over reddikene. Jeg forsto at vi var lurt da jeg trakk en reddik opp av jorda. Den røde grønnsaken var gjennomboret av mark. Små, brune stier snirklet seg gjennom reddiken. I panikk dro jeg opp én til. Og én til. Og én til. Ikke en eneste én har kommet seg unna. Æsj!

Grønnkål etter fryktelig angrep!!
Foto: Anne Charlotte Schjøll, TB

Et par meter lenger bort i kjøkkenhagen har en annen tjuvradd mesket seg. Den usannsynlig næringsrike grønnkålen (som har mer antioksidanter, C-vitaminer og A-vitaminer, kalsium, jern, natrium og kalium enn noen andre) har fått et ublidt møte med naturens mørke underverden. Et spedt skjelett er alt som står igjen av den frodige mørkegrønne kålen. Noen har hatt en fest på vår bekostning. Kan det være kålmarken som har tatt seg til rette? Eller en snile? Kanskje noen sultne fluer? Det er rart jeg ikke har hørt musikken. Eller sett diskolyset! Fem planter er ribbet på rekordtid. I helgen tok jeg bladene av den siste planten og lagde en grønnkålpai.

Nå har jeg startet overvåking. Hver morgen og kveld marsjerer jeg myndig langs radene i kjøkkenhagen. Plutselig stuper jeg inn i tomatene for å skremme eventuelle inntrengere. Lynraskt snur jeg bladene på rødbetene for å sjekke etter mistenkelige spor. Bønnene plukkes for sniler og kålroten ristes bestemt. For sikkerhets skyld.

Men fortsatt hilser jeg blidt på alkoholikere og narkomane som rusler forbi. Og lover å by på en tomat eller to. Hvis de rekker å modne før frosten kommer.

Marie

Tørre, knuslete greier

Jeg har en ny mani. Den heter frø, og har satt seg fullstendig på hjernen. Da vi var i Stockholm sist uke, knep jeg med meg frø fra avblomstrede bed, krukker og kolonihager. Dette bildet ble tatt da vi besøkte hagen utenfor Rosendal slott på Djurgården. Der var det enorme områder med snittblomster, grønnsaker og prydplanter. Også inne på Skansen var det flere flotte hageflekker å kikke på.

Den nye dillen krever mot og besluttsomhet. Der andre går helt normalt rundt i hagen, peker, nikker og smiler, bøyer jeg med ned, lukter, kjenner og stjeler et frø eller to. Det føltes litt som å gå på slang, men de kan vel umulig ha tid eller behov for å høste alle disse frøene selv?? Jeg hadde selvsagt ikke med merkede konvolutter til å samle frø i (HELT gal er jeg jo ikke...), men samlet alle frøene - store som små -i en liten bærepose. I går var det tid for sortering.

Egentlig burde jeg nok hatt en Askepott som kunne sortert det hele mens jeg var ute å kjøpte noen lekre kjolestoffer, men slik er dog ikke livet. Her måtte jeg helle alle frøene over på en tallerken og pent sortere selv. Tagetesfrø fra tre ulike sorter i én haug. Jeg er spent på om de er arts-ekte og kommer opp som en kopi av morplanten, eller om jeg er i ferd med å dyrke fram neste års sommerblomster i helt ny design.

Valmuefrø, rosa silkeserk, eik, blomkarse og ringblomst er jeg helt sikker på jeg har fått med meg hjem. Hva resten er, aner jeg ikke. Et par av blomstene hadde nemlig blomstret helt av, så jeg fikk ikke helt med meg hvordan de hadde sett ut. Nesten som barndommens "lykkeposer" fra tivoli. Kanskje det er noe vakkert, kanskje ikke? Hvor mange av disse frøene som faktisk modner og kan spire til våren er særs usikkert. Men vi prøver. Hvorfor ikke?

Lykke til med frøsanking og frømerking. Jeg skal lese meg opp på lure tips og triks for å få disse brune, krøllete greiene til å bugne i Fattighushagen sommeren 2011.

Ha en fin dag!

Marie

Tidlige dager i hagen

I årevis har jeg tegnet og planlagt hagen, mens huset har fått sin tidkrevende og langvarige opprustning. Blader er kjøpt eller lånt og nesten lest ihjel. "Slik legger du stein", "slik skaper du rom i hagen", "små hager", "spis din hage", "plant etter farger", "samplanting er lurt". Tematikken er uendelig, og jeg har slukt alt jeg har kommet over. Hagen er inne i sin absolutt første sesong. Fra et grått og sølete høl, bugner det av farger og former utenfor Fattighuset i dag.

Ennå er det vanskelig å tro forvandlingen utenfor stuevinduene. Men det er helt sant. Hagedagbokens tegninger er nå virkelighet. Noe modifisert, selvsagt, men hagen eksisterer. Hønsegården får nok ikke plass, og drivhusdrømmen må vente noen år. Men i går kveld så jeg de to første tomatene rødme. Squash nummer 18 og 19 er klare til å høste fra den ene planten vi har. Og rødbetene strutter med bladene. Jeg vet ikke om noe som er så avstressende som en morgentur i hagen på vei inn fra postkassa med avisa under armen.

Tagetes skal hjelpe mot skadedyr
og er plantet sammen med rød og gul løk



Jovisst er det jobb med alt som vokser og gror. Det skal stelles, klippes og vannes. Men sånn sett har vel denne sommeren sikret stadig vanning. Og det er kanskje likegreit for oss noviser.

Siste feriedag i dag, mandag. Vi får ta et ekstra tak i hagen i dag, slik at det holder med hverdagsstell fra i morgen av :-)

Marie

Et kupp av en antikvitet!

I en bitteliten antikvitetsbutikk i Gamla Stan i Stockholm, kom jeg over denne mangekantede tekannen i helgen. 12 kanter med ulike intrikate brunhvite mønster, rammet inn av mer eller mindre nedslitte linjer av gull - og for den betalte jeg 125 svenske kroner. Denne har noen drukket mye te av. Og nå er den hentet varsomt over grensen til et nytt liv fullt av teselskaper og hjemmebakte kaker :-)

Mannen i butikken mente den var engelsk og fra ca. 1895. Både kanna og lokket har et preget patentnummer, og selve kanna har også et siffer påmalt i gull under. Det står ingen produsent, men jeg lurer fælt på hva slags historie den har. Jeg har prøvd å google patentnummerne uten hell, men dette kan jeg sikkert lære mer om hvordan jeg gjør. Imens får tekanna bo sammen med vår utsøkte perlemor-tekanne i turkis - som vi kjenner hele historien til :-) (Den kan du lese her.)

For å feire hjemkomsten, pyntet vi en kjøpekakebunn i en fei. Vaniljekrem og blåbær i to lag, toppet med vaniljekrem og bringebær. Det var ikke å forakte, og kaka sto godt i stil til vår nye husvenn i brunt og hvitt.

Ferien nærmer seg slutten, men vi har fått gjort mange av småprosjektene vi hadde satt oss fore. To av tre uthusvegger er malt (resten får bli etter ferien - august skal sikkert bli skammelig varm og solfylt), hagen har fått plen og blomstrer som besatt, levegg er satt opp og malt, to vinduer har fått et strøk hvitmaling, en enorm haug med stein er flyttet på, et barnemøblement er pusset ned, malt om og gitt bort (mer om det siden). I tillegg har vi hjulpet til med bygging av platting hos naboen og reist litt. All den avslappinga vi hadde tenkt oss, ble det dessverre ikke så mye av. Tror vi trenger en ferie til nå. Fra mandag av, kanskje?

Ha en fin dag! Her regner det, så det får bli litt uteaktivitet i regntøy. Skal bare ta en kopp te til. Eller to :-)

Marie

Grillstas fra kjøkkenhagen

Her en kveld ble vi invitert på grilling i hagen på andre siden av gata. En platting vi hadde bidratt til å få skrudd sammen skulle invies. Mitt oppdrag var å lage grønnsaker i folie. Dermed var det premiere for å trekke noen rotekte grønnsaker opp av jorda. Tre rødbeter ble varsomt løftet etter bladene, mens to hvite løk og en rødløk også måtte avslutte sin trygge tilværelse i grønnsaksengen.


Herlighet så moro det er at de bittesmå rødbetefrøene har vokst seg store og sterke og faktisk har blitt til mat!! Løken (5) kommer fra setteløk, og smakte helt fantastisk sammen med sukkererter (7), squash (som ble kappet etter at bildet var tatt), timian (1), løpstikke (6) og grønne tomater. Akkurat det med tomatene var så kult at det må bli et eget innlegg om akkurat det. Stekte, grønne tomater :-)
Til dessert spiste vi solbær fra minibusken vår (4), mens vi pyntet med blomkarse (3) og hortensia fra naboens hortensiahekk!!

Mygglyset fra Søstrene Grene brant så kjapt at det var et under at det rakk å bli fotografert. Men vi fikk festet det til filmen, som det het før, sammen med en frodig bukett hortensia :-) Deilig med sommer!



Ha en finfin helg!

Marie

Nymalt uthus

Et kjempestort uthus - like stor som en dobbel garasje - står plantet på eiendommen vår. Det har vært omtalt på bloggen tidligere, i ikke så hyggelige ordlag. Men nå kommer det seg! I går kom solen jammen ut - på tross av truende værvarsling fra yr.no og pent.no og hva-de-nå-heter alle sammen. Et rødt malingstrøk kom på i løpet av dagen. Det gule skinner fortsatt litt igjennom, men nå rusler jeg rundt i hagen med et smil om munnen. Det grusomme uthuset fra 1960-tallet er vasket og malt, og ser plutselig ut som om det hører til i hagen.

Hovedhuset skal få sitt tredje malingstrøk (blir det i år, mon tro?), og nåt uthuset får strøk to og tre, kommer nok fargen på de to husene til å bli likere. Begge er malt med "Mørk engelsk rød" linoljemaling. De grønne plantene i kjøkkenhagen jublet! For med en mørkere bakgrunn, kommer de mye bedre til sin rett. Det grønne mot det rød er mye sprekere enn det grønne mot det skittengule. Eller hur?

Steinhaugene som okkuperer områdene rundt kassene i kjøkkenhagen skal trilles over gaten til søsterhagen. Der skal de ligge som ballast i samme typer kasser, som avslutning på en splitter ny platting. Kassene skal fylles med hortensia, og jeg kjenner at jeg nok må gå til innkjøp av enda flere hortensiaer selv. Når er det plantesalget begynner??

Ivrig hilsen fra

Marie

Regntunge feriedager

Etter noen regntunge feriedager, er det vel bare å innse at det er likegreit å ta til med litt innejobbing :-) Det begynner å bli halvannen måned siden jeg bar opp en treliter med sjokoladebrun gulvmaling til det bringebærrøde gutterommet. Er det mulig å få gjort noe på den fronten snart, mon tro?

Helårsengelen som henger i døråpningen sukker tungt. Hun har hørt om det gulvet før. "Ikke bare én gang heller", himler hun med øynene. Og hun har rett. Det er med det gulvet som det er med de to siste listene på gjesterommet. Det vil liksom ikke bli gjort. Merkelige greier. Men ferien en ennå ung - og bortsett fra at sola visstnok skal skinne i dag, ser det ut til at regnet skal få regjere noen dager til.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Hage- og interiørbladene får sin renessanse. Og tekanna er ikke tom mange timene om dagen. Til og med stearinlysene går det hardt ut over i sommer. Tenke seg til - strandliv og solbruning er byttet ut med malerkost og sofakrokkrølling. Fine greier det også!

Ha en fin dag, uansett vær :-)

Marie

Et nytt rom i hagen

Siden vi har en av de minste villahagene i verden, og den ligger rett ut mot (den stille og rolige) veien, har vi nå tegnet, planlagt, bygget og malt en levegg. Den skal både gi oss litt le og skjerming for innsyn, og være et fint skille mellom den grønne hagen og den (etter hvert) steinlagte plassen mellom huset og uthuset. Leveggen er superenkel, ingen krumelurer eller dill av noe slag. Akkurat slik jeg liker det. Passer nok god til huset også, siden det er stramt og enkelt.

Selv om hagen nå er delt, virker det som om den ble større. Rart det der. Nå som leveggen er malt rød, er det enda mer inspirerende å få malt uthuset. Det er nyvasket, og ser nesten nymalt ut - men gult :-) Og det er snart en saga blott!

Ved leveggen har vi nå plantet en klatrerose på hver side av gjennomgangen. Det er klassikeren New Dawn, som skal blomstre hele sommeren og høsten og strekke seg opp mot fire meter i høyden. Det er jo kanskje litt i høyeste laget - men jeg kan kanskje klippe den for å holde den i sjakk? Roser vet jeg ingenting om, så dette blir veldig spennende. Utålmodig som jeg er, synes jeg jo de er veldig korte. Men om et par år, har de sikkert klatret litt både i høyden og bredden.

Blomstene er blekrosa, og kommer til å synes godt på den mørkerøde veggen. Tenk for en blomsterprakt det vil bli! Som vi gleder oss til dette.


Bak leveggen, ligger sorgens kapittel. Der er det pukk, subbus, stein og plank. Og en sørgelig unskyldning for et hagemøblement. Men det kommer seg! Den 400 kilo store trappesteinen kom på plass fredag. Det er en av grunnmursteinene i det gamle trappehuset vårt som ble revet. Steinen er enorm, og ligger nå her til evig tid. Rundt den skal vi legge stein, bare vi får bestemt oss for hva vi vil legge og kan spare litt penger til oppgaven.

Ha en fin mandag!

Marie