lørdag 6. mars 2010

En leksjon i dumskap


Hm... Det var et lekkert pledd, tenkte jeg. Jeg var 20 år, hadde lomma full av studielån og hadde kommet meg til Ikea. Målet var et par lekre ting til min nyslåtte tilværelse som student i oljebyen Stavanger. Selvsagt bør man fylle en ti kvadratmeter stor hybeltilværelse til randen - ingen diskusjon om den saken. Dessuten var det jo plass til en del i det halve kjøkkenskapet jeg hadde fått tildelt på studenthjemmet.


I en kurv lå tidenes største stabel med strikkepledd. Hvite, rutete pledd. I bomull. Det varmer dårlig, sa jeg til meg selv - bruk pengene på noe annet. Men lekkert var det. Det slapp liksom ikke helt taket fra ønskelista. Det var da jeg kom på den geniale ideen: "Du kan jo bare strikke deg et pledd", sa den lure stemmen inni hodet mitt. "Hvor vanskelig kan det være? Noen rett, noen vrang - og vips er jeg den stolte eier av et kremfarget ultravarmt ullpledd ingen har maken til".


Slik tenkte jeg. Spesielt husker jeg at "vips" ble et viktig ord i denne sammenhengen. Vips hadde jeg kjøpt garn. Vips hadde jeg satt igang. Og vips skjønte jeg at med dette var all "vips" over for denne gang.


Jeg hadde nemlig ikke strikket siden jeg var 12 år. En gryteklut hadde kanskje vært en start. Men neida, ambisjoner og pågangsmot dro meg inn i verdens lengste håndarbeidsprosjekt. Ti rette og ti vrange ble min følgesvenn hele det første året på høyskolen. Muligens gikk det et par uker inn i det andre året også. Heldigvis var jeg så lur at jeg forsto at jeg ikke skulle legge opp tusenmillioner masker på en gang, og bestemte meg raskt for å strikke ti og ti ruter. Lange remser med perlestrikk i hver ende strakk seg ut av strikkepinnene. Til slutt hadde jeg mange nok til å sy dem sammen til et stort, glovarmt og enestående pledd. Til den nette sum av 850 kroner (bare i garn). Hva jeg hadde i timen, kan jeg kjapt regne ut. Det blir vel null, det! Moro var det, og jammen ble ikke armene også ødelagt. Dermed er strikkeprodusjonen nå på en gryteklut i året, slik at senebetennelsen ikke skal få grobunn.


Men det var verdt det! Strikketøyet var med hjem til Holmestrand i jula, til Trondheim til nyttår, til Spania i februar, til Italia i juli. Senere har det varmet knær både i Flatanger i Nord-Trøndelag og i urbane Oslo. Nå har det slått seg til ro her i huset, og er i bruk hver dag. Av en eller annen ironisk grunn har noen i ettertid også gitt meg bomullsutgaven fra Ikea. De kler hverandre, men kjærlighet og tålmodighet er det bare et av teppene som kan by på :-)

Ha en fantastisk solrik og iskald lørdag. Med 13.5 minusgrader i solveggen, er jeg ikke i tvil om det er lov å ta enda en tekopp under superpleddet før vi må ut og drikke kaffe med gode venner. Fin helg ønskes alle!

Hilsen Marie

PS: Kanskje var ikke dette en leksjon i dumskap likevel? Selv om jeg ikke sparte en eneste krone på å strikke det selv, er det jo veldig stas nå, da...

9 kommentarer:

yesheimen sa...

Veldig stas ja, og veldig flott. Dette pleddet kan du med rette være stolt av. Og så hadde du noe å kose deg med, mens du strikket. Ikke noe handarbeide kan måles i penger. Det var en god historie og jeg koste meg mens jeg leste.
Ønsker deg en super helg, med eller uten pledd over knea.
Klem Ann<3

elinAnita (eddaskreativiteter ) sa...

Ja..det må jeg si var litt av en historie:)Men så koselig at du fikk det ferdig:)Vet ikke hvor mange prosjekter opp gjennom årene som ikke er ferdigstilte:)
kos deg under det flotte pleddet ditt:)
eddaKlemmer til Holmestrand(der har jeg vært mye) :)

anne - moseplassen sa...

herlig!
Det er rart med det, jeg ser stadig folk som på Vips! har strikket seg pledd og gensere, prosjekt som for meg fremstår helt utopisk. Her blir det maks en lue... hehe.

Lekkert var det, og utrolig hyggelig å ha et slikt historiedokument :)

Tulip sa...

Hehe, den der "vips" historia kunne like gjerne vært om meg! Lo godt da jeg leste den:)
Pleddet ble fint, og sikkert veldig deilig, selv om det ble langt dyrere enn Ikea utgaven i bommull. Men så rommer det også mange minner og opplevelser, DET er ubetalelig!

Klem:)

Viola sa...

Vilket fint minne till en fin yllepläd. Tack för berättelsen!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Underholdende historie og et fantastisk stykke arbeid. Så gøy at teppet er blitt brukt så mye. Ha en fin helg.

Mia sa...

Sån i eftertid, med resultatet i fanget måste det ha varit värt alla vedermödor. Det är ju ett fantastiskt arbete!!

Småbyliv sa...

Herlig historie! :o)
Og klart det er knallgøy å ha produsert noe så digert selv da - IKEA kan'ke hamle opp mot den gleden ;)

Ønsker deg en super ny uke!

nr14 sa...

Morsom lesning:)...og pent pledd:)