fredag 10. september 2010

Nå begynner alvoret!

Nei, nå må vi ha et par dager fri fra fuglefrø og annet (akk så hyggelig) dill. Dette er jo tross alt en restaureringsblogg - må vite. Sist helg hadde vi kickoff for leiligheten i første etasje. Igjen. Jammen hadde vi ikke et kickoff i april også. Men det ble med den ene dagen. Nå er vi godt i gang med den 110 kvadratmeter store leiligheten. Jeg har smurt ut tre jevne og fine lag hvitmaling i taken på det gråblå soverommet. To strøk på veggene der inne, så begynner det virkelig å likne på noe.

Disse bildene er fra rommet som skal bli stua. Her er det rent regnbuefarget: rødt, gult, blått, grønt, grått og hvitt. Noe ustabil oppussing, kan du si. Den ene panelveggen var så ødelagt at vi har fjernet den. Under er en vakker tømmervegg, med malingsrester i fire, fem ulike jordfargede nyanser. Her får vi fargedokumentere etter beste evne, for malingen ramler ned fra veggen bare vi ser på den. Jeg har holdt litt godt på tømmeret i dag. Det er rart å tenke på at dette er de veggene mange sikkert stirret inn i; sultne, syke og fattige, da huset sto nytt i 1762. Da var nok tømmerveggene lyse og fine, men det ikke lang tid før vedfyring og piperøyking la seg som et belegg innendørs.


Det er rart å tenke på at alle rommene oppe hos oss også startet med et slikt utgangspunkt. Skittent, ulekkert, rotete, råttent og ødelagt. Heldigvis er all råten borte. Vi mangler vindusforinger og et par dører som skal settes inn igjen etter at gulvene er reparert. Men ellers er det for det meste beinhard disiplin på skraping, maling, sparkling, pussing og atter maling som skal til. Nå er vi i siget, og har kontraktsfestet oppmøte på byggeplassen minst to ganger i uka hver.
Bak all glavaen lurer rommet som skal bli kjøkken. Leiligheten har to soverom, et blått og et rosa, et kjøkken, en stue, en 9 meter lang gang med innebygde skap, en entre, et bad og et lite toalett/vaskerom. Alle hovedrommene er kvadratiske 4 ganger 4 meter. Morsomt lerret å jobbe med. Nå lurer vi bare fælt på hvem som skal bo her når den en dag står ferdig. Skummel tanke, det der ...
Ha en fin fredag - snart er det helg!
Marie


7 kommentarer:

josimo sa...

Forandringene er så store at det må føles godt laaangt inn i magen når rommet står skinnende ferdig.
Gamle hus har en sjel man fanger opp,det er så godt å jobbe i et slikt miljø syns jeg. Og som du skriver tenk på alle de fattigen som har tråkket over dørstokken til akkurat dette rommet.
gleder meg til å se det ferdige resultatet.

Gammel stil sa...

Hei!! :)

Det blir nok kjempefint når dere først blir ferdig!! Det er du som ligger på første plass til leserprisen angående Norges vakreste hjem, ikke sant?:)

Stor klem:)

Britt Eva sa...

Det blir kjempefint når det bli ferdig. Rart å tenke på mange skjebner som har bodd i huset deres. Spennende og. Lykke til så håper jeg vi blir oppdatert underveis. God helg.

Sandoren og Blåsten sa...

Det kommer til å bli kjempebra dette, det er jeg helt sikker på! Beundrer deres pågangsmot og utholdenhet i arbeidet med huset.

Ha en god helg!

Hilsen Gry K

anne - moseplassen sa...

Flott at dere guffer på og får det gjort, og deilig når det er ferdig, men at det ikke er noen fest å jobbe time etter time er sikkert. Men så en dag er dere ferdig, og må finne ett nytt prosjekt ;)

hihi

Livs Lyst sa...

Dette liker jeg, Marie!!

Liv ;O)

mimmi-leone sa...

Så flinke dere er, og tenk så fint det kommer til å bli.

Tenk om vegger kunne snakke, all historie og spennede fortellineger man hadde hørt!

En nydelig helg til deg!

Hilsen fra Mimmi-Leone