Aksjon "Hjelp påskeharens unger!!"

Da det var jul, lurte vi fælt på om vi skulle pakke inn alle smokkene til Lillemor i en julegave og sende med nissen hjem. Til de små nissebarna som ventet hjemme med nissemor. Vi feiget ut - både mor og far her i huset. Det ble for brutalt oppunder jula, og dessuten tror jeg smokken har en egen magi. Det blir fortsatt fort stille hvis smokken trylles fram, når treåringen tar til tårene.


Dermed bestemte vi oss for at de stakkars barna til påskeharen kunne være en god løsning. De trenger smokker, og mange. Med de store tennene blir det jo fort hull i smokken, så de små nøstene er nok storforbrukere av deilige gummismokker. Langfredag pakket vi dermed inn dagsmokkene (nattsmokkene må nok sendes til Sabeltann i sommerferien) i et bittelite påskeegg. Og dro på jakt etter et godt gjemmested.

Smokkenes eier ledet an. Og suste rett inn i tantes hage over veien.

Mens mor prøvde å finne vakre steder for det lille egget, var Lillemor mer opptatt av at egget måtte synes godt. For påskeharen skulle jo legge igjen et egg fullt av godterier som takk for smokkene. Og vi kunne ikke risikere at harepus ikke fant smokkeegget!

Kanskje her i blomstertuen under fjellet? Nei.

Men her, oppunder fjellhylla, øverst i hagen - slik at vi kan se det fra stuevinduet og følge med på haren - var helt perfekt! Egget ble forsiktig lagt på plass, før skråningen ble arena for klatring og gjøgling. Rene balansekunstneren :-)



Og helt til slutt plasserte vi den stakkars værbitte hagegnomen ved siden av. Jeg mente det kunne være fint for påskeharen at nissen lyste opp med lykta si i natta. Men til det fikk jeg bare et syrlig svar: "Mamma, det er jo ikke en skikkelig lykt, da. Det er bare på lat!".
At lykta er like ekte sompåskeharen selv, skal jeg holde tett om. I noen år til ...

Ha en fin påske, alle sammen :-)

Marie