En grønn stue

Da vi fjernet koreapanelen fra veggene i stua for flere år siden, dukket denne grønnfargen opp. Det som var et lite fargesjokk første gangen, har blitt en stor glede for oss. Med den røde sofaen har dette blitt et fargerikt rom fullt av energi. Likevel demper hvitt tak og lister, hvite detaljer og det mørkebrune gulvet inntrykket litt, slik at dette også er et rom der vi kan slappe godt av.


Norske interiørblogger har denne måneden en stueutfordring, der bloggere oppfordres til å vise bilder fra stua si. Mange har allerede meldt seg på, og hvis du har lyst til å oppleve noen nye, flotte norske bloggere, er dette måten å gjøre det på. Her kan du surfe fra stue til stue, i et enormt virtuelt interiørmagasin :-)

Det aller beste med den grønne stua vår, er at det ikke er plass til TV her! Med dør inn til kjøkkenet og dør inn til lillestua, er det nemlig et gjennomgangsrom, som ikke har vært så enkelt å møblere. Den dagen lyset gikk opp for meg, og jeg fant ut at det var glanekassa som var problemet, lot rommet seg møblere som en lek!

Jeg håper du får en fin søndag i stua di! Eller kanskje sola skinner som her, slik at du kan komme deg ut en tur?

Marie

Gratulerer med dagen!

I glasskapet på kjøkkenet har vi en konvolutt full av gamle minner. De skal i løpet av dagen få en koselig eske, slik at de blir bedre tatt vare på. Det beste ved at de er så lett å se, er at vi oftere tar dem ut for å kikke på dem. Her ligger det gamle postkort, gamle bilder og dokumenter som dåpsattest (for farmor født i 1904), edruskapsattest (for farfar som tydeligvis var en skikkelig fyr) og togbilletter fra gamle jernbanestrekninger som ikke finnes mer (det kan du lese mer om her...).I tillegg ligger det et innmari fint bursdagskort.


"Til Kjel Einar. Gratulerer med dagen. Hilsen Gunnar og Sidsel", står det med sirlig, men barnslig, løkkeskrift. Kortet er fra midten av 50-tallet. Og akkurat i dag, 6. november, er det Kjell-Einars bursdag igjen. Vi har satt det gamle og vakre bursdagskortet i glassklokka i kjøkkenvinduet for å feire :-) Jeg får litt sting i magen av å tenke på at jeg ikke er noe flink til å ta vare på bursdagskort selv. Det er jo så moro å ha dette! Det er klart det blir moro å ha bursdagskort fra 2010 i 2060!

Bursdagsbarn

Det er tre uker til Lillemor blir tre år. Da får vi plukke ut noen av de fineste kortene og legge i en vakker skoeske. Vi var flinke til å ta vare på kort hun fikk da hun ble født. De skal vi finne fram på bursdagen og lese høyt fra. Dagens bursdagsbarn har blitt litt eldre enn på bildet ovenfor. Sjekk den kule barnevogna! Bildet er tatt i hagen over veien for Fattighuset, og er du observant, kan du se fossen som renner ned fjellveggen i bakgrunnen. Den ble lagt i rør et par år etter, og i dag er det bare en betongkulp igjen. Men vannet hører vi fortsatt når vi åpner kjøkkenvinduet en stille kveld.

Ha en fin lørdag, og gratulerer med dagen alle som har bursdag i dag. Vi skal feire med kake!

Mange klemmer fra Marie

Ny spaltist :-)

Hoho, i går dumpet jubileumsnummeret av Gamle hus og hager ned i postkassa. Og tenke seg til - to hele artikler fra Holmestrand. Både sommerbesøket her i Fattighuset og en fantastisk artikkel fra Kulturhaven hos Kjetil Strandabø og Jan Schüssler. De har samlet ti rivningstruede hus og laget et tun uten uten like. Gutta har gjort en superjobb, og selv om det var mye bråk her lokalt da de begynte for ti år siden, er det bare lekkert der oppe nå. Vakre bilder og en morsom historie!

Selv var jeg spent på et par av de nye skribentene hos Gamle hus og hager. Tramtramtramta!: Marie i Fattighuset og Anne på Moseplassen. Jeg skal skrive om å restaurere og bo i et gammelt hus (med en splitter ny hage), mens Anne skal holde oss oppdatert på livet i hagen sin. Hennes første artikkel handler om julepynt av mose (hva ellers, hehe), og var kjempebra. Skikkelig inspirerende. Min handler om alle planene jeg har hatt for hagen og hvor vanskelig det å gjennomføre det :-)

Fra nyttår bytter bladet navn til "Hus med sjel", men kommer til se helt likt ut og inneholde akkurat det samme. Gode eksperter, fine bilder, morsomme hus, glimrende historier og masse godt lesestoff om kulturvern.

Jeg tror bladet er i butikkene lørdag eller mandag. Moro :-)

Marie

Her finner du artikkelen om da redaksjonen i Gamle hus og hager var på besøk.

Vi drar på turné!

God morgen! Stikker en kjapp tur innom bloggen for å fortelle at vi nærmest er på turné med fortellingen om Fattighuset. I dag forteller jeg historien i kortversjon for alle redaktørene på jobben. De kommer på frokost for å starte høstens redaktørseminar i Holmestrand. I morgen stikker vi til Kongsberg. Og der er DU også invitert!

Turneen startet strengt talt med et foredrag her i byen sist helg, men tirsdag 2. november er det altså tid for en lengre reise. Helt til Kongsberg :-) Der har de i år åpnet Buskerud bygningsvernsenter (vi vi Vestfold er litt misunnelig), med kurs, kompetansebygging og en foredragsrekke. Klokka 18:00 tirsdag er det klart for "Historien om Norges vakreste hjem", om utfordringene og gledene ved et fredet hus. Vi stiller mannsterke, både fattighusgubben og jeg :-)

Sees vi i soldatbrakka på Lågdalsmuseet, Tillischbakken 8? Vi gleder oss :-)

Ha en fin uke!

Marie

Vakkert og inspirerende!

I morges startet jeg dagen med å krølle meg sammen i sofaen med et saueskinn og en god bok i fanget. Den ekstra tiden på døgnet når alle andre sover og det fortsatt er mørkt ute er en ren bonus. Stearinlys på bordet og gloheit te i kanna. Da er det bare å synke inn i en annen verden. Akkurat nå leser jeg "Potensgiverne" av Karin Brunk Holmquist. Boka handler om to søstre på over 70 år, som aldri egentlig rakk å flytte hjemmefra. Nå sover de sammen i slagbenken, slik de alltid har gjort. Arven etter mor og far beholdes i den gamle svenske stugan. Bildene som lages i hodet mitt av de to gamle kvinnenes hverdag er helt fantastiske! Her er det "gamle hus og hager" for alle pengene. Jeg ser klart for meg hvordan de koker kaffen sin på komfyren, hvordan de drikker den av gammelt svensk porselen og hvordan de rusler rundt på det gamle kjøkkenet mens de rydder bort. Livet til de to søstrene endrer seg radikalt og blir langt mer fargerikt når ungkaren Alvar flytter inn i nabohuset, men det er en annen historie. Jeg kom bare på alle de andre bøkene, bildene og filmene som byr på vakre, gamle interiører.

Bøkene om Petter og Lotte av Elsa Beskow lå alltid under sofaen til farmor da jeg kom dit på besøk som liten. Jeg elsket de fine tegningene, og kjente på smaken av kakene Tante Brun bød Lotte på når hun stakk innom det flotte kjøkkenet. Filleryene skulle lune og spare gulvet, og lå nok der det ble mest slitasje. Vi har prøvd ryer vi også, men de blir ryddet vekk hver gang Fattighusgubben skal støvsuge :-) (Flink gubbe som støvsuger!!).

Bøkene og filmene/tv-serien om Lotta fra Bråkmakergata viser også de klassiske svenske hverdagsinteriørene. Enkle, lyse barnerom, flere ryer, ryddige kjøkken (mor var selvsagt hjemme) og lune stuer. Også i nabohuset, hos Fru Berg, er det fullt av gamle saker og vakre møbler.

Ekstremutgaven av lekre svenske interiør finner vi selvsagt utenfor litteraturen - i billedkunsten. Carl Larssons bilder av perlargoniafylte glassverandaer, flotte fester i hagen og vakre kjoler. Jeg får jo umiddelbart lyst til å bli invitert inn på en stor kopp kaffe og en brødskive med gult smør.

Selvsagt kommer vi ikke utenom storfilmen Fanny og Alexander. Her er det også så overdådige interiører at det nok er vanskelig å finne noe som ligner i nordisk filmproduksjon. Her er jo også historien overdådig, om enn både trist og tragisk. Men vakkert har de det, familien Ekdahl. I hvert fall en stund.

Vel er det vakkert i Sverige, men jeg kommer aldri til å komme over min intense anglofili. Da jeg var ti år bestemte jeg meg for at jeg skulle bo i Skottland når jeg ble stor. Og det gjorde jeg et år da jeg var fylt 19. Britene har et merkelig forhold til interiør. Det er langt mellom perlene, der de sitter bak nettinggardinene sine med vegg-til-vegg-tepper og grusomme sofaer plassert på rekke langs veggen. I den andre enden av skalaen er det jo et fantastisk sted når det gjelder historie, interiør og møbler. Små hvitkalkede cottages, høyreiste slott og bygårder med "front room" som flommer av lys i enden av en liten front garden. BBC-serien Pride and Prejudice (ja, den med Mr. Darcy!), byr på vakre rom, flotte fasader, striglede hager og langstrakte parker. Hvis du ikke har denne, må du ønske deg dvd-pakka til jul. Maaaange timer med sukker for øyet :-) Leser du boka, kan du selv lage bildene. Og det er ikke noe dårlig erstatning. (Skal du fråtse mer på film, er det jo bare å hoppe rett på alt av Agatha Christie som er filmatisert. Enten det er Art Deco, jugentstil eller landsbyidyll hos Miss Marple.)

Uansett; dagens tips må vel bli boka det begynte med. Den er lettlest og søt, og enda aner jeg ikke hvordan den slutter. Men jeg humrer og koser meg med fortellingen om Tilda og Elida.

Flere film- eller bokanbefalinger med tema gamle hus?

Ha en fin helg!

Marie

Oida, for noen valg!

Herlighet så mange avgjørelser som skal tas når du har et gammelt hus. På vei tilbake til fordums prakt, dukker det stadig opp nye spørsmål her i Fattighuset. For eksempel lurer vi veldig på om vi skal legge gatestein utenfor inngangspartiet, eller om det finnes andre og lurere løsninger. Et annet spørsmål, er hva slags gjerde vi skal ha. Jeg fniser litt av meg selv og drømmer om et rødmalt stakittgjerde med fløteskvetter på. Akkurat som Emil i Katthult har. Det er en supersjarmerende svensk variant, men ville kanskje fremstå som litt vel landlig hos oss som bor midt i byen?


Naboen vår på begge sider av huset har et slikt hvitmalt stakitt. Det er nok det det går mot hos oss også. Det er tradisjonelt mye brukt i byen, og dessuten tror jeg våre store mørkerøde vegger kunne ha godt av å bli lyst opp litt. På min tidligere hysterisk omtalte kapp- og gjærsag kan vi raskt kappe til stakittpinner uten at det kommer til å koste en formue. Men det er klart; langt raskere ville det være å kjøpe ferdigmalt. (Det kommer aldri til å skje, kjenner jeg fattighusgubben rett ...)

I dag slutter hagen rett i asfaltkanten. Vi har lagt ut noen planker for at folk ikke skal parkere i hagen (Ja, noen gjør det!?!), men særlig vakkert er det ikke. Årets budsjett har ikke rom for gjerde. Nå er det vel frost i bakken hvert øyeblikk, så dermed er gjerdeprosjektet uansett utsatt til sommeren. I mens kan vi drømme, tegne og planlegge. Det kan jeg like!


Rett over gata er det en helt annen gjerdeløsning. Her er det et høyt, malt plankegjerde med raftepanel som på husene. Dette minner om noe vi ønsker å ha på utenfor inngangspartiet vårt.

Inngangsdørene våre er på baksiden av huset. På dette bildet som Aftenposten tok da de lagde reportasje her, ser dere at vi har en liten uteplass utenfor. Nå har vi fått trapp på plass, og det er her den berømte steinleggingen kanskje må til. Men vi lurer også på om vi skal få satt opp et høyt plankegjerde med port i. Da får vi litt privatliv her som morgensolen er. Kaffe og avis i solveggen under vinduet er allerede prøvd. Det funger kjempefint, men man må være litt pratesjuk, siden det er mange som går forbi :-)

I Elsa Beskows verden lager de vakre plankegjerder. Jeg ser for meg noe som det til høyre i denne tegningen. Hvis jeg får plantet en syrin på innsiden, blir det helt perfekt når den etter noen år lener seg ut over gjerdet!

Et annet alternativ, er å sette opp et nettinggjerde og la villvinen klatre vilt og uhemmet på det. Slik er det hos min søster over gata, og det er vakkert! Om høsten er det flammerødt, om vinteren et intrikat vevet mønster av bare greiner. Og om sommeren er det en grønn og frodig vegg ut mot gata. Hvor høyt eller lavt gjerdet blir, kan man jo bare velge selv. Dette er et godt alternativ til hekk, fordi det tåler brøytingen om vinteren bedre.


Jeg holder nok fortsatt en knapp på det hvite stakittgjerdet med en liten port i. Port, ja. Hmmm... Det er jo et annet spørsmål. Men det får bli en annen dag :-) Jeg skal smugkikke litt mer hos naboene, jeg.


Ha en fin dag, enten du murer deg inne eller er gjerdet ute, haha!


Marie

Togutsikt eller toginnsikt?

Denne uken skal jeg hive meg på "Tuesday through... the window", på bloggen Swedish House . Dette er en samling bilder tatt ut av et vindu. Egentlig har vi bare innsikt her vi bor, og ikke utsikt.Jeg har likevel valgt utsikten fra baderomsvinduet når det skal knipses. Utsikten fra baderomsvinduet kan det nemlig komme en god historie av. En historie av den historiske sorten. Fra midtlinjen på Vestfoldbanen er det seks meter til ytterveggen vår. Det betyr at togetkjører rett gjennom hagen. Da banen sto ferdig i 1881, hadde den spist av tomta til Fattighuset, og samtidig tatt en god jafs av kirkegården på Holmestrand kirke.

To ganger i timen er derfor utsikten fra badet i annen etasje slik som på bildet over. "Svusj", sier det! Og på et blunk er toget på vei videre til enten Tønsberg eller Oslo. Menneskene som sitter der rekker knapt få med seg Kirkegaten, men vi ser dem :-) Tidlig om morgenen på vei til jobb, om ettermiddagen på vei hjem. Noen på reise ut i verden, andre på besøk til en bestemor. Jeg liker godt toget. Faren min vokste opp i nabohuset med tog som bråkte litt mer enn dagens InterCity-utgave. Da han var liten sa toget "settpåkaffen, settpåkaffen, settpåkaffen" da det tøffet hjem med folk etter endt arbeidsdag.

Hundre meter lenger nord ligger Holmestrand stasjon. Den sto også ferdig da de svenske rallerne som bygde banen overleverte banen i 1881. Stasjonsbygningen består av to sveitserstilsfløyer og et mellombygg. Stasjonen synes godt fra sjøen, men nå er planen at det gamle trehuset skal jevnes med jorden. Akkurat nå bygges det nemlig en ny Vestfoldbane, og hele jernbanen gjennom byen skal legges inn i en laaaaang tunnel i fjellet.

Den som ikke har vært i Holmestrand, vet kanskje ikke at byen er delt av det 80 meter høye Holmestrandsfjellet. Som dere ser på dette gamle postkortet, er det kort vei fra fjellet til fjorden. Det er gamle E18, Gamle Sørlandske (eller Fjordveien, som det heter nå) som slynger seg bortover i vannkanten, med jernbanen til høyre. Det er muligheten for å få en høyhastighetsbane en vakker dag som gjør at Jernbaneverket allerede nå ønsker at togsporet og stasjonen legges inn i fjellveggen. Det blir to innganger til den nye jernebanehallen.

Det blir rart at toget ikke lenger skal gå gjennom hagen. Hva som skal skje med selve jernbanen vet vi ikke ennå. Det er jo et kulturminne som forteller mye om både samferdslshistorien og livet i byen. Det lille sentrumet i Holmestrand ble rått og brutalt delt av FREMSKRITTET da toget var på plass. Kanskje vi får en tursti i høyden forbi baderomsvinduet i fremtiden? Dagens jernbanetrasé kommer nok til å bli brukt til ulike formål, men den delen som går langs kysten nordover mot Sande skal uansett bli en del av kyststien. Tenk så flott det blir å sykle eller rusle nede i strandkanten i kilometer etter kilometer :-)

Lengre sør i byen, som her i nærheten av Blekevollen, var det lokstall før i tiden. Her gikk også avstikkeren Vittingfossbanen - fra Holmestrand, via Gullhaug og Hynnås til Hvittingfoss. På veien krysset den Eidsfossbanen, som gikk fra Tønsberg over Revetal til Eidsfoss. Fortsatt går det an å gå gjennom den gamle tunnelen som går fra Holmestrand sentrum til Bassengparken. (Ha på hjelm, det kan rase stein - eller ikke gå inn hvis ikke du er suuuuupernysgjerrig:-)

I en konvolutt i kjøkkenskapet ligger denne gamle togbilletten fra Vittingfossbanen, sammen med alle de gamle postkortene fra jernbanen. Det er morsomt å bla i de gamle bildene. Tenk så mange mennesker som har reist forbi Fattighuset med toget gjennom de 130 årene det har ristet forbi her. Sist vinter var punktligheten hos NSB bare 75 prosent, noe som rett og slett er krise. Fattighus-gubben klarte å bruke to timer fra Holmestrand til jobben i Drammen en dag i vinter. DET er rekord! Vi krysser fingrene for at de nye togsettene som er på vei til Norge holder mål når kulda setter inn.

Jaja, det var mye prat rundt utsikten på badet :-) Men sånn er det å bli inspirert av alt en ser og hører. Det kan bli historier av det meste!

Ha en fin tirsdag, enten du skal skal ta toget, bilen, bussen, sykkel eller beina når du skal ut i dag. Du kan jo uansett begynne å se på utsikten fra et hvilket som helst vindu der du bor. Kanskje du ser en historie?

Marie

Søndagshjerter

En lang søndag. En deilig, lang søndag etter en hektisk lørdag. I går hadde vi nemlig vår aller første gruppeomvisning i huset etter at vi flyttet inn. Over 30 Ladies Cirkle-damer fra hele Østlandet kom innom på en byvandring, før jeg holdt et fotoforedrag på Ødegårdbua om restaureringen av Kirkegaten 7. Tidligere har jeg fortalt litt om huset til et par grupper utenfor i hagen, men siden jeg hadde ryddet så fint, åpnet vi dørene, hehe. Det var en hyggelig og merkelig opplevelse, for damene var fulle av spørsmål og godord :-)

Det er skikkelig høst når de rosa pelargoniaene har måttet vike for vakre, grønne eføy-hjerter i stuevinduet. Ute i hagen har Dronning Ingrid lagt seg til å sove for godt, og i løpet av uka tiner forhåpentligvis jorda, slik at de kan trekkes opp og legges på komposten hos naboen.

Her er det krabber til kvelds! Sees!

Marie