Etterlysning!

Har fått espaljert aprikostre i innflyttingsgave av Mamma & Co. Ble så inspirert at jeg sporenstreks slo til og kjøpte en liten solbærbusk og en liten busk hvit rips. Glemte helt at jeg hadde tenkt å arve, stjele eller få store deler av hagen.

Foreløpig er merkelappen aller mest spennende.
Frukten kommer kanskje neste år?

Så før jeg får hagekjøpesjuken igjen spør jeg: Er det noen som har en rød ripsbusk å avse? Noen som er i ferd med å få litt nok av sylting og safting? Som heller har lyst på litt mer plen? Blir veldig glad da. Og har allerede kjøpt Jam frysetøy (selv om den smarte delen av meg vet at det er et år til det blir bær på buskene ...).


Vi tar forresten også imot små, gamle epletrær eller annet moro vi kan høste fra hagen. Bare si fra! Er det noe du vil ha i retur, kan vi sikkert komme på en lur bytteordning.

Ha en super kveld og takk for alle kommentarene!

Ikke bare en pinnestol

Traust, norsk møbeldesign

I går fikk vi en fantastisk gave. Et lite mahogny stuebord med fire lekre, men slitne stoler, et lite mahogny spillebord og tre budalsstoler. Bymøblene står i stor kontrast til de tradisjonelle, norske pinnestolene fra Budal i Midte Gauldal. Men de skal stå i hver sin ende av huset, og kommer til å fylle hvert sitt behov. De lakkerte møblene skal få en omgang med klut og polish før de kan vises fram. Imens står de tørt og godt og venter på en bedre tilværelse. Etter en god stund i garasjen til Tom og Annbjørg klarer de nok å vente litt lenger før de kan tas i bruk igjen.

Budalsstolens pinnedesign tar litt tid å male,
men blir nok glad for et strøk eller tre.

Budalsstolene skal vaskes, pusses og males hvite. Siden får de følge med alle de andre odde kjøkkenstolene vi har samlet gjennom årene. De "pene" møblene vi har arvet må nok ut av kjøkkenet og inn i bestestua. Jeg tror alle de ulike stolene kommer til å bli fine sammen når de bare får lik farge. Liker godt "fra hvert prestegjeld"-tanken.

Hagen i postkortform

Hortensia og eføy koser seg i krukkene. Snart skal de flytte ut i hagen.

Vår villmark utenfor vinduene er borte. Vips var alt av grønt og grusomt vekk. En stor gravemaskin kom hit fredag og jevnet ut hageflekken. Nå er det bare å ordne litt i kantene, og bestille et lass jord. Dermed er hagen på gang. Det aller første som skjer er at vi skal så plen. Alt som står i krukkene i dag skal også plantes i hagen, slik at de overlever den kalde vinteren.

Bronseblad, takløk, pelargonia og astilbe (fra venstre med klokka)

Huset kommer til å kose seg glugg i hjel når det blir slutt på all stusseligheten på utsiden. Jeg forstår jo at vi har vært lure som ikke har prioritert hagen før, men det er virkelig et rusk i øyet mitt. Uansett - nå skjer det noe. Bronseblad, takløk, astilber, pelargonia, hortensia, eføy og lavendel skal nå få overvintre i hagen. Lurer fælt på om de kommer til å like seg. Før gressfrø spres, skal jeg også sette ned noen scilla eller blåstjerner i plenen. DET kommer til å bli fint, det.

Klematis, gammel kasse, buksbom og gatestein.

Planene for hagen har vært klare lenge, men fortsatt er det litt igjen på detaljplanleggingen. Hvor skal vi ha stein, hvor skal vi ha grus og hvor skal vi ha en liten kaffeplatting? Det kommer vel på plass etterhvert.

I mens kan vi glede oss til plen. Huset kommer til å kle det veldig godt.
Noen som har noen hagetips for de som skal begynne fra scratch? Tas imot med stor takk!

Ha en fin helg!

Standsmessig selskapsliv

Velkommen til bords!

Det er nå det begynner. Vårt utsvevende og fantastiske selskapsliv. Det har lenge vært noe som har manglet. Men nå begynner ting å falle på plass. Helgens loppeliv har sikret familien et middagsservise til 14. Nå skal det dekkes lekre bord i ett banka kjør her i Kirkegaten. Det skal lages mat, drikkes vin, skravles og løses verdensproblemer. For om ikke livet vårt var komplett før, er det ihvertfall det nå. For skarve 300 kroner kom 37 deler av dette beskjedne, men absolutt vakre middagsserviset fra Stavangerflint i hus lørdag. En kjapp prøvedekking tirsdag kveld konkluderer med at dette blir svinaktig fint. Og svinaktig lurt.

Gullkantet innkjøp

Med skapet fullt av Höganäs-tallerker har livvidden på noen her i huset nådd nye bredder. Tallerkenene er rett og slett for store. Stor nok for en nystekt Grandiosa. En vanlig middagsporsjon ser bare puslete ut. Og det er ingen tjent med. For en puslete middagstallerken må fylles til randen. Ellers ser det fattigslig ut. Og det kan vi ikke ha noe av.

Sausenebb til fløtesaus, soppsaus, bernaisesaus, hollandaisesaus,
brun saus, hvit saus, ostesaus eller andre lekkerier.

De nye middagstallerkene er ikke bare et pluss for borddekkingen. Det er også et helsebringende tiltak. Med Stavangerflints langt mindre tallerkener kan vi lasse på med middagsmat uten at det blir plass til mer enn at det er innenfor statens anbefalte daglige kaloriinntak. For et fantastisk prosjekt! Shopping, helse og samlemani i en stor jafs!

Gafler i godt selskap.

De gamle Märtha-knivene og gaflene i sølvplett (gaffelgave på 18-årsdagen fra godeste Marie i Bergen) tar seg for aller første gang virkelig godt ut på kjøkkenbordet. I årevis har de mistrivdes sammen med sitt faste følge fra Ikea, men nå har de fått som fortjent. Hvilken gaffelglede! Vin i glassene kom jeg heller ikke utenom da bildene skulle tas, dessverre. Måtte nesten drikke dem opp også. Trist hvis to glass Chapelle de Bois skulle blitt til eddik.

Deilig tirsdag!

Serviset er hvitt (nå offwhite) med en dobbel gullrand. Mellom de to gullstripene er det et opphøyd "bølge"-mønster. Jeg har lett på internett etter et navn på serviset, uten hell. Noen som vet noe?

Kongelig på vaskerommet

For en helg! En lørdag med morgenbad, husrydding, rusletur i byen, grønnsakshandel på torget, loppemarked og vaffelspising ble avsluttet med litt "vi-venter-på-hage"-arbeid. Deilig! Og alt gjennomført under solens blide åsyn. Og jammen skinner ikke sola i dag også. God start på søndagen.

Auksjonsbordet på sanitetsdamenes loppemarked

Gårsdagens loppemarked henger ennå litt i. For selv om vi absolutt ikke skulle handle noen ting, ble det gjort et kupp eller to. På svigermors hytte i Sverige, henger postkort og ukebladklipp av de kongelige. Det skulle bare mangle at vi skal ha det dårligere, så i går gikk startskuddet for samlingen som skal gi lilledoen/vaskerommet et royalt preg. Vi kan nok ikke tillate postkort og ukebladbilder. Men en minneplatte for kronprinsesse Märtha fra Figgjo Flint vil nok gjøre jobben. Det var to platter på auksjonen. Jeg la inn bud på 50 kroner på den som var minst oppskrapa. Den andre gikk for 110 kroner, og var nok kanskje både eldre og mer verdifull.

Kronprinsessen hadde vakre perler, en brosje og perleøredobber.
I dag tror jeg at jeg vil pynte meg litt bare oppvasken er tatt.

Av de to var min vakrest. Og mest dekorert. Et ekstra lag gullblomster rundt kronprinsessens hode vil sette en ny standard på det hvitmalte, enkle, praktiske, pene, men pregløse nybygde vaskerommet vårt.

Vaskerommet - et blankt lerret.

Siden ingen av oss samler på noe her i huset (bortsett fra junior som har avsluttet fotballtrøyesamling til fordel for ishockeytrøyesamling), må vi nå ha fullt fokus på kongelige artefakter. Tror vi får konsentrere oss om det norske, svenske, danske og engelske kongehuset. Si fra om dere kommer over noe!


Jeg liker godt å begynne med kronprinsesse Märtha. Det var en dame som kunne kle seg og te seg.

Stilig dame. Hun gikk ikke alene hjem fra helgens loppemarked. Kronprinsessen fikk følge av en karaffel til portvin og et middagsservise fra Stavangerflint i 37 deler for den nette sum av 300 kroner. Hurra for det.

Ha en super søndag, alle sammen. Vi skal rydde (tar det aldri slutt?) før jeg håper vi klarer å snike oss ut på noen opplevelser før dagen er omme.

PS: Bare for å ha nevnt det: Mens jeg var på loppa begynte posesalget. Alt fra bordene kunne puttes i en pose for 30 kroner. JEG STO IMOT!! Og kjøpte heller en saftkoker til 10 kroner. På kjøpet fikk jeg lov til å plukke kirsebær hos en hyggelig dame. Så da blir det kirsebærsaftsaus til riskremen når jula kommer.

De fattiges venner

Vi tøyser og tuller om at det igjen er fattigfolk som bor i Fattighuset. Riktignok er vi ganske blakke etter å ha pøst penger inn i dette prosjektet de siste fire årene, men det er litt respektløst overfor dem som ikke hadde andre alternativer enn fattighuset. Å være fattig i Norge på 1700-tallet og på 1800-tallet må ha vært en eneste lang kamp for å overleve.

Holmestrand 1884. Fattighuset midt i bildet. Jernbanen var ny et par år tidligere.
Bildet eies av Holmestrand museum.

Da huset vårt ble påbegynt i 1760, ble det reist på samme tomt som et tidligere fattighus. En av byens tollere, Samuel Tralow, ga huset som en gave til byen tidlig på 1700-tallet. På et kart fra 1716 er huset allerede tegnet inn. I følge Dr. Graaruds "Holmestrandiania" var huset pil råttent og så fullt av lus at det måtte rives. Dermed gikk byens borgere igang med å bygge et nytt hus til de fattige. 700 riksdaler koster det hele, noe som tilsvarer den nette sum av 658 664 kroner framregnet til i dag. Huset hadde da åtte rom i en etasje. Andreetasje kom først i 1828.

Fattighuset 1947. Huset, da kalt "Gamle gamlehjemmet", sett fra Bekkegata.Delvis skjult av jernbanen.
Bildet eies av Holmestrand museum.

I 1837 etablerte doktor Weidemann foreningen "De fattiges venner". Denne gjengen skulle hjelpe til med å få ned utgiftene som fôr i været etter hvert som det stadig kom flere fattige til byen. Fattigvennene fikk i gang en håndverkskole, en arbeidsstue og et spiserom i huset. De fattige ble aktivisert med vedhuggig, spinning og veving. Også foreldreløse barn måtte til pers. Dermed var de selv med å skaffe penger, slik at utgiftene til fattigforsorgen ble holdt nede.

Fattigloven fra 1845 gjorde at omsorgen for de svakeste ble satt mer i system. For Fattighuset i Kirkegaten (som dengang het Løkkegaten), betydde det at en lønnet fattigforstander og kasserer i 1855 ble ansatt av kommunestyret.

Det er interessant å lese seg opp husets historie. Vi snakket masse om dette mens vi holdt på med arbeidene. Her har det vært bunnløs fattigdom, evige sykdomsrunder, bitende kaldt og bråk og leven. Hvem var de menneskene som bodde her? Herved inviterer jeg Anne Lise og Liv på kaffe for å vise meg hvordan jeg forsker mest mulig effektivt. Kommer dere?

Jeg forteller mer en annen kveld! Nå skal jeg pakke ut et par kasser til. Målet er å få samlet opp en del av overfloden og gi den videre til sanitetsdamenes loppemarked lørdag. Det er jo fortsatt mange som trenger en hjelpende hånd :-)

Endelig bibliotek

Helgens dugnad på bokfronten er heldigvis over. Bokhyllene er montert, malt, sparklet, malt, malt og satt på plass. Søndag morgen rykket bibliotekmor inn i huset, mens mann og barn strøk på dør i retning "åpen gård". Over 2o kasser med bøker og ukeblader ble hentet ut av røda rummet for å igjen se dagens lys. Under min mors kyndige ledelse er bokhylla nå systematisert på forfatter (skjønnlitteratur og pocket), tema (seiling, kunsthistorie, hus og hage, mat og drikke osv.) og størrelse (avstanden mellom hyllene var ikke alltid like tilpasset temaveldet).

Og det ble bibliotek

Det er godt å tenke på alt vi har gjort i dette rommet siden vi tok over huset

Rommet på 21 kvadratmeter var en av sju leiligheter i huset da vi tok over. Dette var kjøkken, stue og soverom i ett. At det nå er en av våre tre stuer, er et tankekors. Det er jammen ikke alle som har det så godt som oss.

Lesekrok

Det store bibliotekrommet har vært roterom, malerom og soverom siden vi flyttet inn 1. mai. Nå er det endelig bibliotek. Fortsatt mangler en del av møblene, men jeg tjuvlånte en lenestol og ei lampe fra stua for å få følelsen av hvordan dette vil bli. (Den observante leser har vel sett den før ...) Veldig deilig blir det. Da blir det en stue for hver anledning. En til tv- og kaffekos. En til mac-bruk og en til lesing, feiring av julaften og andre spesielle andledninger. Tre stuer på rad! Bøkene gjorde at rommet ble lunt med en gang.

Hylla (hentet fra flere prestegjeld) under montering

Ferdig montert og malt

Biblioteket var det første rommet som ble ferdig. Her er gulvene malt i den samme fargen som resten av etasjen (Nougat), veggene er Lys Provence og tak/mur og lister er hvit (glans 15). Nå begynner jakten på et par stoler vi virkelig kan synke ned i. Et lite bord som kan holde på et glass rødvin eller to, er vel heller ikke å forakte. Den planlagte innbyggingen av bokhyllene må vente til vi er ferdig med en haug med mer nødvendige tiltak, dessverre.

Av alt vi har av interessant og høyverdig :-) litteratur i bokhylla er det et par meter Hardy-guttene som dominerer mest. Det liker jeg godt.

Litt av en velkomst!

Deilig pakke i posten

I går fikk vi en pakke i posten. En kjempetung, men ikke så innmari stor pakke. Selv om jeg selv har bestilt innholdet, var det spennende å se hva som var inni. Tre flotte dørmatter i smijern åpenbarte seg fra den brune pappen, og jammen er de ikke enda lekrere enn jeg hadde trodd. Jeg har lett lenge etter noen som har perfekte mål, for dørmattene skal brukes til noe helt spesielt. I nettbutikken igroshage.no fant jeg ut at de minste ristene hun hadde var 60 centimeter lange. Akkurat så langt er det mellom granittblokkene på veien og inngangsdøra på forsiden av huset.

Dagens halvveis-løsning med planker og ei dørmatte

Da vi kjøpte huset var denne gapet lukket med en flott oppmurt platting med gatestein på. Dette var veldig pent, men gjorde at alt regnvannet fra veien rant inn på dørstokken. Dermed råtnet døra sakte, men sikkert. Nå skal vi bygge en ramme av impregnert, men malt treverk. De tre smijernsristene skal legges nedi rammen, slik at man tråkker på ristene for å komme seg inn i huset. Dobbelt lurt: Vannet kan ikke lenger renne inn på huset, og alle som vil inn kan tørke seg godt av på beina på de vakre dørmattene.

Smijernsherligheta

Under ristene skal vi legge et lag rullestein som en pen avslutning. Guri, så lure vi er. Nå er det bare å tegne den aller beste løsningen. Vi tar imot forslag, hvis noen har innspill i sakens anledning. Dessverre må vi grave litt i gata før vi kan sette igang, men da har vi jo god tid til å få det riktig med en gang.

Ei vakker dør fortjener vakre omgivelser

Rødrutet forkledning

Huff ...

Det er klart det går an å male den grusomme kabeltv-boksen som står utenfor inngangsdøra. Men det tar jo veldig lang tid. Så lang tid har jeg ikke akkurat nå, men den fæle boksen har blitt et sår for øyet, og slikt må jo fikses! Lekre hortensiaer i krukke hjalp litt, men det ble slik at Canal Digital også tok litt luven av de vakre blomstene. Rart ikke kabeltv-selskapet har sett et marked her: En kjapp drapering med smårutet gardinstoff gjorde susen. Nå må jeg bare skaffe litt gjennomsiktig plast, slik at ikke lekkerheten blir ødelagt av regnet.

Hvor jålete er egentlig dette?

"Godt over streken" eller "det skal da bare mangle"?

Juks i interiørbloggen

Lillemor med kantarellene i bakgrunnen

Dette er et ekte sidesprang i restaurerings- og oppussingsbloggen. MÅ bare vise fram bildene fra dagens jakt etter skogens gull. Kantarellen er førstepremien på skogturene nå om dagen. Og i dag som jeg har vært hjemme med en nesten frisk lillemor, ble fristelsen for stor. Bærende på ungen (så hun ikke skulle bli anpusten i astmaen, må vite ...), lusket jeg meg rundt i skogen for å sjekke to av de mange faste soppstedene mine. Hurra! Regnet og varmen har gjort jobben sin. I morgen blir det soppstuing til middag. Og maling av bokhyller igjen.

Nymalt hyttestue

Joda, det er slik dagene går. Er man ikke igang med et prosjekt hjemme, kan man jo like godt ta på seg et prosjekt for andre. Siden lillemor har vært astmasjuk de siste dagene har vi tatt en oljemalingspause her hjemme. Da kan jeg vise fram hva vi brukte de tre eneste dagene vi reiste bort i ferien til:


Jommen malte vi ikke hytta til svigermor. I mange år har vi fyst på å gyve løs på de mørke furuveggene. Endelig fikk vi ja, og med lillemor på Oslo-ferie hos farmor og storebror på Sørlandet, reiste de to håndverkerne fra Fattighuset for å gi stugan en real ansiktsløftning. Tre lag hvitmaling på stuevegger, gangvegger, gangtak, kjøkkentak måtte til. Og FIRE strøk i stuetaket, der de mørke dragerne har dominert lenge. Tilsammen 40 timer gikk det med, og enda fikk vi ikke malt vinduene. Det var så vidt vi orket å lese ukeblader og drikke kald øl på hotellet der vi hadde innlosjert oss.
Dessverre rakk vi ikke å innrede noe mer før vi måtte tilbake til gamlelandet. Men i løpet av høsten får vi alt på plass. Nytt kjøkken fra Ikea skal også inn før vinteren kommer. Fy fasan så fint det ble!

Trapp med sjel

Nymalt trapp

Vi er velsignet med en "stairway to heaven". En fastspikret, velbrukt, markspist og superkoselig hønsestige av en loftstrapp. Ikke noe praktisk "trekk-ned-løsning" her i huset. Mørkegrønn, flekkete og ødelagt har den stjålet lys fra den mørke gangen. For å gjøre ting enda værre har den fungert som en avlastingshylle for tilfeldig rot. Men nå har den fått nytt liv. Enda står det igjen noe småpirk. Litt finmaling må til, og i går fikk vi kjøpt smale små pensler som kommer til med hvitmaling inni alle krokene. Tenk så fin gangen blir når vi også får malt gulvene mørke.

Nylimt trappetrinn

Et av trinnene ble ødelagt da en håndverker tråkket gjennom det. Etter mange år, har noen av trinnene blitt så slitt at treverket ikke helt er sitt gamle jeg. Men med skruer, vinterlim og tvinger er trappa nå like fin. Litt husfiks og kitting står igjen, men det er bare småtterier. Trappa har virkelig kommet til sin rett. Nå ser vi godt hvordan treverket er brukt av mange, mange føtter på vei opp til loftet.

Grønn loftstrapp

At loftstrappa også er det stedet husets spøkelse har vist seg flest ganger, gjør oppussingen enda mer spennende. (Det må innrømmes - vi har ikke sett snurten av den omtalte damen med knappestøvletter og omfangsrike skjørt, men historien har vi hørt av flere som har bodd her før :-)) Kanskje er det min oldemor Hanna Olaussen som fortsatt går i trappene? Eller kanskje er det Marie Pop eller Marie Flekk - som begge bodde i huset rundt 1900. Fantastiske navn vi har funnet i folketellingsdokumentene. Kanskje jeg skulle vurdere å ta navnet Pop som mellomnavn?


PS: Det blir ikke noe maling av soveromsdøra - den får stå som den er. Takk for engasjementet i kommentarfeltet, alle sammen!

Male eller ikke male døra?

I dag males loftstrappa og en voldsom mengde gulv- og taklister. Da jeg kom til dørlistene inn til soverommet ble jeg stående å lure på hva vi skal gjøre med døra. Det er en nydelig dør, med flotte halvmåneformede bladhengsler og en morsom slåe. Skal vi pusse opp døra, eller la den være værbitt og flassete? Noen som føler for å mene noe om dette? (Siden vi har pusset og malt flere av de andre dørene, kan det hende denne kan få stå...)

Hengslene på døra er helt fantastisk fine. Vi har to dører med store bladhengsler, og de er virkelige smykker i interiøret.

Dørslåa skal få en motsats i lista, slik at det går an å lukke døra helt.

Det rustne dørhåndtaket er godt å ta i.


Dørene er satt sammen med treplugger. Malingen har falt av rundt pluggene, noe som gjør at håndverket kommer godt til syne.

Meter på meter med bokhylle

Det er merkelig hvor flotte ting blir når de bare får noen malingsstrøk på seg. Denne bokhylla er starten på vår lekre "plassbygde" bokhylle i biblioteket. Hylla har mange år på baken, og er nok et byggverk fra 1980-tallet. Nå har vi hentet inn moduler fra mormors bod, fra min søsters garasje og fra vår egen stue. Sammen skal delene bære vår enorme boksamling. På et eller annet vis er planen å skru bokhylla fast i veggen og deretter sette på lister rundt. Dermed vil dette med tid og stunder se ut som en innmari dyr og veldig lekker bokhylle. Min bibliotekarmor har varslet sin ankomst når bøkene skal ut av eskene og inn i hylla. Gjett om vi kommer til å få system i sakene?

Men først skal den altså monteres og males - og det er dagens oppgave for feriefruen.

Liten oppdatering: Hyller på plass og første strøk klart. Da er det bare å vente på at det skal tørke og så kitte i vei. For en fryd!

Inspirasjonstur på landet

Noe av det beste med lille Holmestrand (jada, det er plenty av gode ting å trekke fram) er at det er mulig å gå fra byen der vi bor og ut på landet i løpet av 20 minutter. Lørdag tok vi med lillemor i barnevogna og trillet opp til kunstnerparet Morten Juvet og Dorthe Herup. Hver sommer åpner de gården sin og byr på kunstutstillinger, fasaner, hester, gårdsbutikk, hjemmebakt kringle og nytrukket kaffe. Gården Marienborg har to lekre sveitserhus og en finfin låve. Med hageplanene i bakhodet var det mange ideer å få. Og drømmen om å få plass til et par høner i hagen fikk liv igjen (selv om vi kanskje ikke er helt enige om hvorvidt dette er en god idé ...)

En hest kommer nok ikke på tale, siden størrelsen på hagen kan sammenliknes med den utenfor Portveien 2.

Et epletre vil ta seg godt ut i hagen vår. Det må bli et kortvokst et, kanskje til og med et tre på espaljé - et vifteformet et? Lillemor var mer interessert i kringlebakst enn i eplehøsten.

Rips skal på plass i hagen bare hagen kommer i litt bedre form.