Trapp med sjel

Nymalt trapp

Vi er velsignet med en "stairway to heaven". En fastspikret, velbrukt, markspist og superkoselig hønsestige av en loftstrapp. Ikke noe praktisk "trekk-ned-løsning" her i huset. Mørkegrønn, flekkete og ødelagt har den stjålet lys fra den mørke gangen. For å gjøre ting enda værre har den fungert som en avlastingshylle for tilfeldig rot. Men nå har den fått nytt liv. Enda står det igjen noe småpirk. Litt finmaling må til, og i går fikk vi kjøpt smale små pensler som kommer til med hvitmaling inni alle krokene. Tenk så fin gangen blir når vi også får malt gulvene mørke.

Nylimt trappetrinn

Et av trinnene ble ødelagt da en håndverker tråkket gjennom det. Etter mange år, har noen av trinnene blitt så slitt at treverket ikke helt er sitt gamle jeg. Men med skruer, vinterlim og tvinger er trappa nå like fin. Litt husfiks og kitting står igjen, men det er bare småtterier. Trappa har virkelig kommet til sin rett. Nå ser vi godt hvordan treverket er brukt av mange, mange føtter på vei opp til loftet.

Grønn loftstrapp

At loftstrappa også er det stedet husets spøkelse har vist seg flest ganger, gjør oppussingen enda mer spennende. (Det må innrømmes - vi har ikke sett snurten av den omtalte damen med knappestøvletter og omfangsrike skjørt, men historien har vi hørt av flere som har bodd her før :-)) Kanskje er det min oldemor Hanna Olaussen som fortsatt går i trappene? Eller kanskje er det Marie Pop eller Marie Flekk - som begge bodde i huset rundt 1900. Fantastiske navn vi har funnet i folketellingsdokumentene. Kanskje jeg skulle vurdere å ta navnet Pop som mellomnavn?


PS: Det blir ikke noe maling av soveromsdøra - den får stå som den er. Takk for engasjementet i kommentarfeltet, alle sammen!