fredag 20. november 2009

Gyngehesten som gikk seg bort i ammetåka

- En skikkelig gave må det være, tenkte jeg. Noe helt annerledes. Noe vi kommer til å huske for alltid.
Utenfor vinduene ligger vinteren 2008. Det er kaldt i lufta, og snøhaugen på taket truer med å rase ned hvert øyeblikk. I vogga tar lillemor en blund. Hun aner ingenting om gavejakten som utspiller seg i stua. Det er tre dager til navnefesten, og den perfekte gaven er jammen ikke lett å komme over.

Fola Fola Blakken

En gyngehest må vel være morsomt for ei lita jente. Mor og far har lett i butikkene uten hell. Det er nemlig ikke Ikea-versjonen som ønskes denne gangen. Finn.no? Nei, ikke noe der. QXL? Nei, ikke noe der. Lete, lete, lete, lete. FINNE! Hurra! Det er Lauritz.com som blir redningen. For aller første gang kjøpes en gave på nettauksjon. En dansk epost melder om at jeg nå er den lykkelige eier av en "Gyngehest udført i bemalet læder. Første halvdel af 1900-tallet. Antageligt svensk. Fremstår med slitage." Et kupp, faktisk. Hesten, taksert til 3000 danske kroner blir min for den nette sum av 825 kroner. Er det mulig å være så heldig, tenker den nybakte småbarnsmoren?

Produsentens merke? Noen som kjenner til det?

Er det mulig å være så korttenkt, tenker hun litt seinere på dagen. For nå må hesten hentes innen tre dager. I Støberivej i Helsingør. Og i følge de hyggelige menneskene hos Lauritz er visst Blakken akkurat tre centimeter for lang til å bli sendt i posten. Det er da jeg forstår alt maset om ammetåka. Helt til nå har jeg fnyst av fenomenet. Jeg har trukket på skuldrene og ledd hånlig. Men nå har visst tåka lagt seg. For jeg kan jo ikke likegodt sette meg i bilen med en fire måneder gammel unge og kjøre på shopping til Helsingør. I Danmark!!

Staselig hest

Levert på døra av auksjonshusets hyggelige samarbeidstransportbyråpartner, vil hesten nå plutselig koste 3825 danske kroner. Var den virkelig så fin? Var den ikke litt vel slitt? Er det i det hele tatt mulig å gynge på den?

Tenke, tenke, tenke - og lang historie kort: Slik kom hesten seg hjem: En industribedrift i nærheten (som tilfeldigvis har en herværende morfar ansatt) får varer fra et anlegg i København. Kan hesten sitte på i førerhuset på en lastebil, mon tro? "Joda, det går bra. Bare få hesten til Amager, så fikser vi resten ...". (Hurra!!) Hesten kjører med
samarbeidstransportbyråpartner fra Helsingør til Køben. (Kun 900 kroner.) Der blir sjåføren som skal ta den med seg videre syk. Og etter 14 dager ringer en annen veldig sint danske: "Hvis ikke den gamle hesten hentes innen tre dager, kommer vi til å hive den". (Hjelp!!) Tenke, tenke, tenke ... Og så løfter ammetåka seg et ørlite øyeblikk. Min venninne Vigdis har en søster Sigrid bosatt i den danske hovedstaden. Kanskje hun kan hjelpe? "Og joda, det skal gå bra". Dermed må søsteren ta drosje fra byen ut til industribedriften på Amager. Og i de neste fire månedene har hun hest på fôr i sin lekre byleilighet. Først når sommerferien åpner for en tur til København får hesten plass sammen med badeballer, sandfulle håndklær, brukte messingdørhåndtak og annet pikkpakk bak i bilen på vei hjem til sitt tredje hjemland - Norge.

I vår var den med på flyttelasset til Fattighuset, og nå ser den ut som den har stått her i all tid. Gode Blakken vår. Jammen var det ikke strevet verdt. En skikkelig gave. En vi aldri kommer til å glemme. Ikke om vi prøver en gang :-)

Hilsen fra Fola Fola Blakken og Marie

7 kommentarer:

Lineca sa...

Ja det var jammen meg litt av en historie. mye styr, men det gir også minner knyttet til den. Ikke noe en butikk kjøpt hest noensinne ville gitt.
God helg!

Liv Ofsdal sa...

Der var den ja Marie... FOR en historie!! Utrulig morsomt (sett fra utsiden ihvertfall) og ikke minst - utrulig artig og bra skrevet!!

Anonym sa...

Knegg,Knegg!:) Hilsen Toril A.

BROCANTE sa...

Den gampen overser du nok ikke så lett nei.

Tanja sa...

Det er ikke den ting du ikke får fikset.. og når jeg ser på bildet av hesten tenker jeg at det må jaggu ha vært verdt det. Vakker

NUSSE sa...

Fantastisk spennende historie! Jeg har en datter i samme alder og jeg trålet også nettet etter den perfekte gyngehest til dåpen -uten hell. Heldigvis? tenker jeg nå, he he. Det er forferdelig dårlig utvalg i norske lekebutikker. I England er gyngehest noe helt annet enn her hjemme. Drømmen min er en antikk karusellhest! ;-) Hesten din var utrolig vakker og jeg er sikker på at datteren din kommer til å sette pris på den -om ikke annet tillater det, så som pynt.

Klem!

Linda! sa...

Nå har jeg lest gjennom HELE bloggen! Kjempeflott lesning. JEg må først og fremst si: for et pågangsmot! Jeg er imponert. Vi har forresten en ripsbusk til overs, om dere er interresert fremdeles. Men kanskje best å vente til våren?
Mvh Linda