Brune krukker

Det er noe jeg ikke klarer å slutte å speide etter. Mens andre jubler over Greengate og Bruka dras jeg stadig mot disse gamle brune krukkene. De er i sving hele året, som potteskjulere, som blomstervaser, som fruktfat, som snacksboller. Oioioi, hvilken glede det er å komme over en underpriset krukke i en bruktforretning.


Flere av krukkene har jeg arvet etter farmora mi, og det er selvsagt enda mer stas enn å kjøpe dem brukt. Derfra har jeg også en gammel brunglassert bakebolle og en litt nyere brunglassert ildfast form. Det deiligste er at både krukker og boller alltid er i bruk. De er ikke dyttet bort på loftet eller stilt ut i glasskapet mens jeg baker i plastbollene. Her røres det i farmors rørebolle (med farmors gamle sleiv), og det blir supre resultater.


I dag skal jeg røre sammen en vaffelrøre i bakebollen. Slik bør det være på søndager, synes jeg. Vafler og kaffe/te så langt øyet kan se. Ingen begrensninger. Å spise seg mett på vafler er toppen av luksuslykke en søvning søndag.

Håper din søndag blir fin!

Marie

Tulipaner, fredag og hagebøker

Huhei, som uka har gått fort. Fredagen kom i superfart, men deilig uansett. Gårsdagens supperåd gikk helt utmerket for seg. Så mye skravling ble det at det var umulig å få tatt noen bilder av ferdig løksuppe. Vips, var den borte. MERK; oppskriften rekker ikke til virkelig å mette fire voksne. Men det gikk bra, jeg tryllet fram snacks og mer vin - og hvem kan vel klage da?


De røde tulipanene jeg fikk minner om at under all den snøen som ligger utenfor vinduet venter våren. Jeg har nå begynt å bla aktivt i hagebøkene i hylla. Jeg skal jo lage hage helt fra bunnen av (hvis jeg kan si det slik?). En av favorittbøkene er "Really small gardens" av Jill Billington. Det er Royal Horticultural Society som har gitt den ut. Og den er helt perfekt som meg som virkelig har en liten hage. Bildet av magnoliaen har jeg knipset i Alnwick Garden i England. Det er et fantastisk hageanlegg for den som har dilla. Magnolia kan vi nok ikke ha i den lille hagen. Den blir altfor stor. Men nabo-ida-søstra-mi har et tre som står midt i utsikten vår. Det får gjøre nytta.

Hvis noen planlegger å dra på hage-pilegrimsferd, vil jeg anbefale denne hagen. Den har Europas største fonteneanlegg. Vi var der i månedskiftet april/mai, og allrede da var det mye som blomstret.






Er det noen som har andre hagebøker å anbefale? Send meg en mail eller legg igjen en kommentar. Tips tas imot med takk.

Ha en fin fredag!

Marie

Løk på bordet og løk i suppa

Det er en halvtime til gjestene kommer. I en krukke på kjøkkenet strutter perleblomstene. Løken ligger hel og fin på spisebordet. Selvsagt burde den vært ferdig suppe allerede. Men nok en gang; "den gang ei". Fru kronisk dårlig tid har fått akutt blogglengsel, og må nesten prioritere å fotografere ingrediensene før de trylles inn i den deiligste løksuppe. (Forhåpentligvis verdens beste!)

Oppskriften har jeg stjålet på nettet, selv om jeg overhodet ikke har tenkt å følge den. Foreksempel har jeg ikke laurbærblad eller frisk timian. Men du skal se det blir helt perfekt uansett. Selvtilliten er det ingenting i veien med, nemlig.

* 1,1 kg løk, skrelt og skåret i tynne skiver
* en håndfull frisk timian, bare bladene
* 6 hvitløksbåter, skåret i tynne skiver
* 1 laurbærblad
* olivenolje
* en klatt smør
* 1,3 liter med kylling- eller grønnsaksbuljong
* salt og pepper
* 1 baguette eller ciabatta
* 115 gram ost

Rapport følger når middagen er inntatt :-) (Eller i morra).
Da gyver jeg løs! (Nå er det bare et kvarter til de kommer ...)

Hilsen Marie

Gamle hus - bøker og blader

Noen dager er det helt umulig å få seg til å jobbe med gamle hus. Da er det fint å kunne dykke ned i en bok eller et blad. Vi har noen bøker vi stadig kommer tilbake til. Både for å få kunnskap og for å få inspirasjon og påfyll. Skal du restaurere eller pusse opp et gammelt hus, anbefaler vi å skaffe deg disse to bøkene: "Gamle trehus" av Drange, Aanensen og Brænne. Og "Gamle hus" av Rønnevig (Sprossa).


Den første har lenge vært bibelen for deg som jobber med gamle hus. Den tar for seg trehus gjennom 300 år, historikk og stil. Her finner du alt du lurer på i forhold til hva slags dører og vinduer som var vanlig i de ulike tidsperiodene og hvordan du skal reparere gammelt. Den går også i dybden på viktige (men kanskje litt kjedelige) ting som grunnmurer og andre fundamenteringer, om veggkonstruksjoner og ulike måter å taktekke på. Boka har også en egen del for historisk fargesetting. VELDIG bra bok, med mange gode bilder i farger og sorthvitt, og enkle forklaringer. Masse å lese på de over 450 sidene. Dette er en fin bursdagsgave til folk med gamle hus.

Sprossas bok om gamle hus gir også mange gode råd. Hun gir også råd om forsikring og skatt, om tilskuddsmuligheter og om materialvalg. Elsa "Sprossa" Rønnevig har restaurert flere hus fra ulike stilperioder, og boka er full av bilder fra hennes egne prosjekter. Nå jobber hun som bygningsvernkonsulent. Hun har også skrevet om en rekke andre prosjekter, blant annet et herfra Holmestrand. Jan Schüssler og Kjetil Strandabø har bygget opp gårdstunet "Kulturhaven", der hovedhuset ble flyttet fra Kragerø til Holmestrand for noen år siden. Kapittelet om framhuset på Holtane bruk sier noen om prinsippene ved flytting av hus, både praktisk og kulturhistorisk. Siden Sprossa selv har laget en tapetkolleksjon, er denne også behørlig presentert.


Når svenske "Gård och Torp" dumper ned i postkassa en gang i blant, er det lykke i heimen. Det svenske interiørbladet er supergode på gamle hus. Bladet har fine eksperter som gir gode råd, og har flotte reportasjer fra større og mindre restaureringsprosjekter rundt om i nabolandet.

Fra Gård och Torp

Nå har vi endelig fått et tilsvarende blad her i landet: "Gamle hus og hager" kom i vinter, og vi gleder oss til neste nummer er å få kjøpt. Redaktør Kari-Marte Frøyset har lenge lest Gård och Torp og lurte på om ingen skulle lage en norsk utgave. "Så måtte vi gjøre det selv", sa hun til meg da jeg ringte henne for å skryte av bladet. Hurra for det!

Med dette - og en god kopp te - ønsker jeg dere en finfin søndag!

Marie

En krigskanin flytter inn

Lang inne i et skap, dypt inne i et kott innenfor det gamle barnerommet hos Marens farmor, finnes det skatter av mange slag. En helg vi var på besøk fikk vi ånden over oss. Til svigermors store skrekk satte vi i gang med å rydde. Gamle ledninger på rull kunne sikkert komme til nytte, mente hun. Men nei, nei, nei. Plastrullene fra 1989 måtte ta veien til miljøstasjonen. Og de fikk følge, for å si det forsiktig.


Det er alltid morsommere å rydde hos andre. Den som rydder (les leter) finner. Ikke lenge etter at fire skuffer var tømt for godt, hoppet det ut en søt liten kanin. Kaninen bor på en blå knaggrekke med tre små, brunmalte knagger. Den levde livet sitt i en forretning i Oslo under krigen. Helt til Marens oldemor tok sin lille datter i hånda og kjøpte kaninen i 1942. Den fikk plass på veggen på pikerommet hos farmor Gerd, som nå mente at Maren kanskje hadde mer glede av den enn den mørke skattholdsskuffen hadde. *Lykke*. Foreløpig henger den oppe med grønt kitt. Men snart skal den skrus på plass, slik at det også går an å henge noe på den.


I en helt annen skuff dukker disse morsomme fruktknivene i messing opp. De skal få en omgang med messingpuss, før de legges på fruktfatet. Det gamle broderte mellomstykket kan sikkert brukes til noe. Turid, har du noen ideer?

Jeg må ikke glemme å takke Idun hos Idun lager et hjem og Mona i Vakre verden for at de har gitt meg hver sin bloggutmerkelse. Tusen takk!

Ha en fin lørdag!
Marie

En sommerfugl på kjøkkenet!

Sjelden gjest

O´ sommer - o´ sol. Sommeren er nær! I hvertfall inne på kjøkkene i Fattighuset. Mens snøen ligger dyp utenfor vinduene, flyr en fargerik sommerfugl rundt frokosten i dag. Forvirret og sliten surrer den rundt og bærer bud om varmere tider. Dessverre blir vel kanskje ikke akkurat denne sommerfuglen med oss videre mot våren. Det skal nok mye til for at den overlever vinteren inne hos oss ...


Kunne ikke ta meg tid til bloggstyling av kjøkkenet :-) Bær over med vannkoker, brødkniver, havregryn og utente telys ... Her gjalt det å knipse mens sommeren satt stille!

Ha en fin vintersommerdag!

Marie

Fargene i Fattighuset, litt ekstraservice

Det er mange som spør oss om fargene vi har brukt i Fattighuset.
Her kommer en liten fargeguide, til dere som lurer :-)

Veggene i stua er malt i en matt utgave av grønnfargen Fjell31.

Hovedhuset er malt i fargen "Mørk engelsk rød", mens de blå dørene har koden 4010 B10G .

Gråfargen i gangen har koden S25 02Y, mens de brune gulvene er malt med tre strøk "Nougat".

Gjesterommet er bondeblått, her også Nougat-gulv.

Bibliotek malt i Lys Provence.

Kjøkkenveggene er også malt med Lys Provence

Møblering av verdens lengste rom

Hest er best, ingen protest

Hvordan i alle dager kan vi møblere en gang som er 18 x 2 meter lang? Store deler av gangen har gamle, plassbygde skap på den ene siden. Akkurat der blir det nok for trang for møblering. Men i enden av gangen, der hvor julevinduet var, finnes det plass til et bord og en stol. Eller kanskje vi skulle satt noe helt annet der?

Her bør vi vel skrive brev for hånd?

Jeg håper dette vil gjøre at gangen ser litt kortere ut. I hvert fall litt mer personlig. Bordet, med understell malt i lys blå og aubergine, er et gammelt bord som kom hit via farmorhuset over gata. To små klaffer gjør at bordet kan foldes ut til en kvadratisk flate, eller bli enda smalere enn det er i dag.

Stilleben eller slow living ...

Bildet av Edinburgh er en kopi av et trykk som ble gitt ut sammen med avisa The Graphic i 1886. Vi kjøpte det på Carson Clark Gallery på The Royal Mile, og fikk det rammet inn for flere år siden. Det er først nå det har kommet ut av pappen sin. Tanken var hele tiden at det kom til å passe godt i biblioteket. Kanskje vi flytter bildet dit etter hvert, men akkurat nå gjør det seg godt i gangen.

Digital eller analogt senter? Brev eller blogg?

Med et trådløst nettverk kan dette kanskje bli hovedbasen for bloggingen fra Fattighuset? Trivelig plass, og ganske uforstyrret. Med en gammel ølkasse full av interiør- og hagebladet går det kjapt å skaffe seg litt inspirasjon også :-)
Jeg tar (med takk) imot råd og tips hvis noen har noen tanker om å møblere laaaange rom. Bildet under viser hele greia.

Ha en super lørdagskveld og en søndag full av inspirasjon og kreativitet!
Hilsen Marie

Hoho - verden vil bedras!

Bloggverdenen er et rart sted. Her bor det fantastiske mennesker i flotte hus. Mange har utrolig mye energi, og får unna prosjekt etter prosjekt etter prosjekt. Noen er supergode til å ommøblere, mens andre igjen har klinisk ordenssans og viser en imponerende evne til ryddighet og system. Jeg tipper det ser ganske ryddig ut i Fattighuset for dere som ikke er her hver dag. Det gjør det ikke alltid for oss som bor her.

Tenk om ... Men hvor er alle klærne nå?

Nå er det sånn at jeg har en gryende mistanke om at vi ikke er alene om det. Ta garderober, for eksempel. Vi har dårlig med garderobeløsninger, selv om vi har verdens lengste gang. Dermed ble to knagger (ferdig shabby, må males til våren) innkjøpt i Carolines butikk til jul. Her får vi plass til en uant mengde klær. Særlig lekkert er det ikke når knaggene forsvinner under jakkehaugen (og på lilledoen har det blitt trangere om herligheta). Men det ligger ikke lenger jakker og annet yttertøy på gulvet i gangen eller på kommoden under trappa.

Guri malla, så praktisk!

I bloggen, derimot, vil den selvsagt fremstå som en herlig knaggrekke til en liten rød kåpe, en kvist misteltein og et par kongler...
Noen flere som har det slik, eller? Bak og foran kamera?

Ja, ja. Verden vil bedras - and I like it!

Marie

Oi, vi har fått fanbrev :-)

I dag fikk vi et brev i posten. Et fanbrev! Tenke seg til. 73 år gamle Gustav fra Jar har skrevet sitt aller første fanbrev, og det har kommet til oss. Vi føler oss virkelig beæret. Det er artikkelen i Aftenposten som utløste lysten til å skrive brevet, og vi berømmes for vår "imponerende guts og stayerevne!".



Tusen takk! Vi rødmer litt her vi sitter i den grønne stua vår.

Geir og Marie

It´s alive! Og det betyr mer jobb ...

Mens vi venter på våren ...

Det er rart med treverk. Treverk lever - og godt er det. Gamle hus knirker, beveger seg, puster og lufter for oss som bor her. Her er det kun tømmerveggene som isolerer. Kledning og panel hjelper nok til, men luften går ut og inn som det passer seg. Det betyr stadig nye oppgaver for oss som bor her. Den kalde vinteren og oppvarmingen av huset slåss som gale. Og dermed blir det bevegelse i treverket. Fine greier, selvsagt, men ikke så stas for malingen. I mange av rommene ser vi nå at malingen slipper tak i veggen. Heldigvis bare i bittesmå mengder, men med et kjøkken der ALL malingen strippet seg selv av veggen friskt i minne, står vi litt i giv akt her. Følger nøye med på hva malingen foretar seg. Men slik er det med gamle hus. De er ikke hermetisk lukket. I motsetning til ferdige panelplater, som er laget av presset spon, vil ekte treverk alltid være i bevegelse. Stadig noe å gjøre for den som er glad i sin pensel :-)

Kjøkkenveggene sliter i kulda.

Et par rom har nye gulv. I gangen er det i ferd med å åpne seg et Helvetesgap - muligens inspirert av Astrid Lindgrens røverhistorier. Hele tre centimeter har gulvbordene flyttet seg. Vi venter på at treverket skal krype ferdig, før vi finner en lur løsning på problemet. Treverkets utflukter forlater også små gliper uten maling mange steder. Litt shabby blir det jo, men vi får bare være tålmodig for å slippe å gjøre pirkejobben to ganger.

Gulv med ambisjoner.

Nå er det jo ikke slik at vi er i beita for jobb her i huset. Det er fortsatt noen rom som ikke er helt ferdig, så vi får prioritere dem først. Heldigvis er all fukt og råte ute av huset, slik at det som står igjen nå bare er litt snekring og overflatebehandling.

Triste scener fra kjøkkenet da det var
ferdigmalt for to år siden.
Nu går alt så meget bedre ...

"Hjemme hos"-reportasjen nå også på nett

Da er Aftenposten-saken om Fattighuset lagt ut på nett og kan leses her.

Hei og hopp, og takk for alle morsomme sms-er, eposter og kommentarer i dag!

Marie

"Hjemme hos" i Aftenposten

I november kom Aftenposten på tur til oss i Holmestrand for å spise vafler og drikke kaffe. Kanskje ikke bare derfor, selvsagt, men i dag står ihvertfall resultatet på trykk. Over tre hele sider (!) har Fattighuset fått plass i serien "Hjemme" i Leve-delen av avisa.

Saken er godt skrevet, og bildene er fantastiske! Det er både rart og skummelt og morsomt å se seg selv på trykk. Fattighuset goes national - på en måte.




Våre råd til folk som skal kjøpe gamle hus har fått god plass. Her kommer de på nytt til alle bloggleserne:

• Skaff deg en eller helst flere vurderinger av husets tilstand. Spør en byggmester, en takstmann, et skadedyrfirma.
  

• Finn ut om huset er vernet eller fredet og hvilke muligheter og begrensninger du har. Spør kommunen og fylkeskommunen.
  

• Lag en investeringsplan. Når den er ferdig, ganger du med to.

• Skaff deg en god venn i banken.

• Hvis huset er vernet eller fredet, kan du søke om penger fra fylkeskommunen eller Norsk kulturminnefond.
  

• Hvis du ikke skal gjøre all jobben selv, finn en håndverker som har kompetanse på gamle hus. Spør gjerne et lokalt museum, fylkeskommunen eller andre som restaurert gamle hus.
  

• Bli kjent med huset før du setter igang. Kan du bo i det, gjør det en stund først. Da ser du hva som fungerer og ikke fungerer.
  

• Det er mange som kvitter seg med gamle bygningsdeler. Trål nettet, avfallsplasser og bruktbutikker.
  

• Må du bygge om å gjøre store endringer på det originale huset for å bli fornøyd, kan det hende du bør kjøpe et annet hus.
  

• Det beste resultatet får du hvis du spiller på lag med huset og historien.

Da er det klart for en kopp te og resten av avisa. Vi snakkes! Ha en finfin helg, alle der ute.

Hilsen Marie

PS: I løpet av dagen er saken lagt på nett. Den finner du på nettsidene til Aftenposten.

Penger gis bort - rekk opp hånda!

Ja, det er ikke mine penger som gis bort, altså. Men for deg som bor i et kulturminne, eller har et på tunet, er det penger å hente i disse dager. Om 25 dager - altså 1. februar - går fristen for å søke om penger fra Norsk kulturminnefond ut. Dette er et statlig fond under Miljøverndepartementet, som deler ut penger til vern og vedlikehold av norske kulturminner. Vi søkte om penger for flere år siden, og fikk tilslag. Det har vært et fint tilskudd til arbeidet vårt. I år har fondet to satsingsområder: By og tettsted/ Landbrukets kulturminner og kulturmiljø. Det er et møysommelig søknadsprosess, men vel verdt jobben hvis du får penger ut av det, selvsagt.

Penger er den beste måten å tett hull i veggene

Vår anbefaling er å søke om penger til et konkret prosjekt. Vi søkte om penger til restaurering av hele huset og eiendommen - og den jobben kan jo lett trekke ut litt. Det er bedre å dele opp i flere delprosjekter, og søke flere ganger. Da blir det lettere med rapportering og regnskap. Det er dessuten viktig at du allierer deg med noen i kommunen eller fylkeskommunen, som kan gi deg en anbefaling. Vi fikk en antikvarisk vurdering av Vestfold fylkeskommune. Her står det at Fattighuset er et viktig kulturminne, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det var nok ikke så dumt å sende med et slikt brev, men du trenger ikke sitte på en one-of-a-kind-kulturminne. Gå inn på nettsidene til Kulturminnefondet og les om vilkårene.

Med penger fjernes råte :-)

Du må lage et godt budsjett, en god plan og skaffe deg den antikvariske vurderingen. Husk å legge ved bilder for å dokumentere hva du ønsker å jobbe med. Hvis du ikke rekker første fristen, er neste 1. september. (Det tar ikke sååå lang tid å lage en søknad, altså ..)

Lykke til! Spør gjerne om tips hvis du hiver deg rundt :-)

Marie