Bursdag og kule kaker!

I dag er det bursdag her i huset. Det er mor sjøl som blir 35 år - og det er jo nesten et rundt tall :-) For å varme opp til bursdagen, bakte vi i helgen lekre stjernekaker. Oppskriften fant vi i en kokebok Lillemor fikk i gave da hun ble storesøster for fire uker siden. Den heter "Kul kokebok" og er akkurat det. Skikkelig kul, og perfekt for småkokker som min fireåring. Disse mørdeigkakene er veldig enkle å lage, og kan varieres i det uendelige.

Blander du 150 gram sukker og ett egg, rører i 300 gram mel, en halv teskje salt og to teskjeer vaniljesukker, får du en passe stor mørdeig, som må hvile en halvtime i kjøleskapet før du kjevler den ut. Kakeleiva bør være en halv centimeter tykk, slik at kakene ikke blir helt knusktørre. Stek kakene på 180 grader til de blir gylne.

I farta klarte vi ikke å finne alle pepperkakeformene, men disse tre stjernene dukket opp i en av kjøkkenskuffene. Det ble ganske lekkert med kun stjerner på fatet, selv om vi lagde noen sirkler også. De spiste vi opp før vi rakk å sette på kaffen, hehe.

Melisglasuren lagde vi av melis, vann og rød konditorfarge. Og kakepynten tante Ida har kjøpt til oss i England, var spesielt morsomt å ta i bruk. De små dyreansiktene laget i sukker gjorde stjernekakene våre superkule. Små sukkerblomster var også populære. Ikke en eneste kakepynt var å oppdrive fra skapet etter at vi hadde pyntet våre to brett med mørdeigsstjerner. Lekkert!

Dessverre ble alle kakekjeksene borte før bursdagen opprant, men da er det bare å bake noe nytt, da. Det er jo alltid fint å finne et godt påskudd til å blande litt sukker, smør og mel. Jeg tror det blir kringle i dag, jeg.

Ha en finfin dag!


Marie

Hjemmelaget sjokolade. Mmmmmm...

Av to gode venninner har jeg fått tidenes "vi-har-vært-ute-og-reist"-gave. En fantastisk jumbo-kakaokopp med strikket trekk, en minisjokoladevisp, minimarshmellows og minisjokoladestrø fra Marks & Spencer. Sammen med dette lå en sjokoladeform, som også kan brukes som isbitform, eller geleform.

Siden jeg egentlig skulle vært med på tur til fantastiske Ashton Hayes i England, men ikke fikk tiden til å strekke til, var dette jammet et godt plaster på såret. Og når de kunne fortelle at sjokoladeformen ble gitt til meg fordi jeg nok var "en sånn som kom til å faktisk bruke den", ble jeg ekstra inspirert. Tittelen på denne artikkelen er nok en gang litt vel tabloid, for jeg har strengt tatt ikke malt kakaobønner for å lage sjokolade fra scratch. Men litt kokkelering måtte likevel til for å få sjokoladebokstaver. (Som journalist er det ekstra moro å lage sjokoladebokstaver som ser ut som gamle sette-bokstaver fra trykkeriet).

OK - her kommer oppskriften :-) Jeg smeltet mørk og hvit kokesjokolade i vannbad. Rørte dem sammen, slik at fargen ble mørk og jevn. Hvis du vil ha en marmorert overflate, kan du smelte dem i hver sin bolle, og vende dem forsiktig i hverandre før du fyller formen med røra. Jeg hadde også i litt plommebrennevin vi har fått av noen venner, for å sette litt spiss på smaken. Da ble sjokoladen umiddelbart mer knudrete og vanskelig å ha med å gjøre, men smaken var god (og ikke noe for barna).

Dette må vel også være ideelle former til seigmenn (altså seige bokstaver), og ikke minst til hjemmelaget (eller butikk-kjøpt) marsipan når julen nærmer seg. I kjøleskapet stivnet sjokoladen ganske raskt, men jo lengre den får stå, jo hardere blir den. Oppvares i kjøleskapet selv når den er presset ut av formene. Pakk den inn i silkepapir og en vakker eske, så er venninnegavene til jul i boks!

Alle isbitformer i silikon kan brukes til sjokolade og andre godter. Karamellmasse gjør seg sikkert også godt i formene. Det viktigste er at formene er så myke at det er lett å trykke ut det ferdige resultatet.

Litt godtesjuk nå? Det var suuuuupergodt!

La deg inspirere til enkle gaver :-) Tusen takk, Anne-Charlotte og Anja!

Marie

Helsprøtt!

Det var den splitter nye kollegaen min som startet det hele på Facebook grytidlig tirsdag morgen: "Janne knasker i seg verdens beste, hjemmebakte knekkebrød til frokost! Mums! " Kort og konsist. Ikke noe dill. Ikke noe dall. Og ikke noe oppskrift. Makan!

Men - et lite dytt i siden senere var oppskriften overlevert. Og kveldsturen gikk innom Meny for å finne kli, solsikkefrø og fiberhusk (?!?). "Fiberhusk, hva er det", spurte Meny-mannen da jeg ikke fant fram i bakehylla. "Ikke vet jeg", svarte jeg. "Men det har noe med knekkebrød å gjøre ... " På fire sekunder klarte derimot butikksjefen å lokalisere fiberhusk, i hylla for allergivarer. Fiberhusk er altså en lur ingrediens i glutenfritt brød også. (Hvis noen lurte på det).

Her er ihvertfall oppskriften:

200 g solsikkefrø

1 del linfrø

1 dl sesamfrø

2 toppede ss fiberhusk

50 g kli

knivsodd salt

5 del vann

(jeg hadde oppi et par spiseskjeer gresskarfrø fra skapet, det gikk også fint)

Rør alt sammen og la det svelle i et par minutter. Smør utover to bakeplater med papir. Lag passe ruter med pizzahjul eller liknende. La det hele hvile et par minutter til. Stekes i varmluftsovn på 160 grader i 1 time og 10 minutter. Sett inn begge brettene på en gang, men bytt plass etter halvgått tid.

Min ovn steker superfort, så jeg brukte bare 50 minutter.

Knekkebrød må være en trend om dagen. Jeg har flere venner som baker knekkebrød. Til og med menn :-) Og etter å ha prøvd det, kan jeg melde om at dette var innmari enkelt og veldig raskt. Og supergodt!

Hjemmelaget knekkebrød med meierismør til kveldsmat ble tatt godt i mot her i huset. Dette kan bli en vane, og det er sikkert vannvittig sunt :-) Dessuten gjør det nok bra som gå-bort-gave, tror dere ikke?

Ha en helsprø dag, alle sammen!

Marie

Et kupp av en antikvitet!

I en bitteliten antikvitetsbutikk i Gamla Stan i Stockholm, kom jeg over denne mangekantede tekannen i helgen. 12 kanter med ulike intrikate brunhvite mønster, rammet inn av mer eller mindre nedslitte linjer av gull - og for den betalte jeg 125 svenske kroner. Denne har noen drukket mye te av. Og nå er den hentet varsomt over grensen til et nytt liv fullt av teselskaper og hjemmebakte kaker :-)

Mannen i butikken mente den var engelsk og fra ca. 1895. Både kanna og lokket har et preget patentnummer, og selve kanna har også et siffer påmalt i gull under. Det står ingen produsent, men jeg lurer fælt på hva slags historie den har. Jeg har prøvd å google patentnummerne uten hell, men dette kan jeg sikkert lære mer om hvordan jeg gjør. Imens får tekanna bo sammen med vår utsøkte perlemor-tekanne i turkis - som vi kjenner hele historien til :-) (Den kan du lese her.)

For å feire hjemkomsten, pyntet vi en kjøpekakebunn i en fei. Vaniljekrem og blåbær i to lag, toppet med vaniljekrem og bringebær. Det var ikke å forakte, og kaka sto godt i stil til vår nye husvenn i brunt og hvitt.

Ferien nærmer seg slutten, men vi har fått gjort mange av småprosjektene vi hadde satt oss fore. To av tre uthusvegger er malt (resten får bli etter ferien - august skal sikkert bli skammelig varm og solfylt), hagen har fått plen og blomstrer som besatt, levegg er satt opp og malt, to vinduer har fått et strøk hvitmaling, en enorm haug med stein er flyttet på, et barnemøblement er pusset ned, malt om og gitt bort (mer om det siden). I tillegg har vi hjulpet til med bygging av platting hos naboen og reist litt. All den avslappinga vi hadde tenkt oss, ble det dessverre ikke så mye av. Tror vi trenger en ferie til nå. Fra mandag av, kanskje?

Ha en fin dag! Her regner det, så det får bli litt uteaktivitet i regntøy. Skal bare ta en kopp te til. Eller to :-)

Marie

Rød suksess :-)

Oj, så skummelt det var å skulle snu en eksklusiv og eldgammel farmorgeleform full av håndplukkede bringebær - badet i bringebærgele (fra butikken). Men et lite dypp i glovarmt vann og en litt samba på kjøkkengulvet var alt som skulle til. Svupp over på et stettefat i glass, og allerede da så bringebærringen ut som en million kroner.

Pyntet med frosne, hvite rips og hjemmelaget vaniljesaus (laget hjemme hos naboen, av naboen), ble det en showstopper, om vi kan si det selv. Og så ble den spist. På en vanlig hverdag i ferien. Men med en nabotante og onkel på besøk. Når de først hadde invitert på middag, og vi bare kunne flytte over til oss for å spise luksusdessert, ble det ekstra lite oppvask - og ekstra moro å ha gjester, hehe.

Nå gleder vi oss til å prøve alle slags bær i form med gele rundt. Jeg tror den også ville bli veldig lekker hvis det bare var et godt lag med bær i bunnen av formen (altså det som blir toppen av geleen), men da må de stivne i et tynt lag gele før resten av formen fylles. Vi får eksperimentere videre, men den løsningen stiller ikke så store krav til tålmodigheten hos bærplukkerne!

Ha en fin dag! Vi venter på en helt regnfri dag, så uthuset og den nye leveggen (snart bilder av den ...) kan males med rødt.

Marie

Karusellhest for 1 krone!

Lillemor Maren til hest mens
barnevakt Martine passer på.

Karuseller går rundt og rundt. Karusellhester går fram og tilbake. Og denne spesielle hesten går fram og tilbake for bare ei krone! Utenfor bokhandelen står en hvit hest med blått seletøy og rød sal. Hesten ble kjøpt av kjøpmann og huseier Frank Henningsen på begynnelsen av 70-tallet. "Alle" jeg kjenner har ridd på denne hesten. Det må ha vært byens aller største attraksjon da den kom på plass. Tenk at den virker ennå! Og at det bare koster én krone å ta seg en tur :-) Deilig småbysjarm!

Siri selger brødblingser og nypresset eplesaft.
Og fryktelig god kaffe.

Hesten har virkelig fått sin renessanse etter at mine to gode venninner - gründerne Siri (bildet) og Janne - startet opp den bypatriotiske og hjertevarme kafeen LilleHolmestrand 1. mai. Nå står ungene i kø for å bruke de blanke kronestykkene sine på hesten. Da den var ny sto den nede i underetasjen, da lekebutikken lå der. Nå selger Gjert maling og verktøy der hesten holdt til på 70-tallet, mens kafeen og bokhandleren deler på retro-attraksjonen.

17. mai rakk Maren sikkert ti turer på hesten i den strikkede Vestfoldbunaden. (Legg merke til de urkule "bunadskoene"). Barnevaktene Martine og Emilie passer på at køen går riktig for seg. Ikke tvil om at generasjon nummer to er like fornøyd som jeg var med å få ri på den hvite hoppa.

Ha en fin dag!

Hilsen nostalgia-Marie

Takk til Åshild Meland for hjelp med hestehistorikken :-)

Nybakt loff og oldtidsmarmelade

Alt det dette huset er gammelt. Møbler, dører, tak, vegger og gulv. Til og med fattighusgubben begynner å dra på åra (hoho - han er selvsagt alene om det!). Likevel er alt dette for ungt å regne når jeg nå har laget oldtidsmarmelade. I den nye nærbutikken på Torvet fant jeg store, gule og velduftende kvedefrukter. Mann og kone bak disken mente at det beste var å vaske, skjære opp og spise som de var. "Javel", tenkte jeg, og ruslet hjem med to store kveder i posen.


Etter en tur på nettet fikk jeg helt andre tanker. "Ikke spiselig i rå tilstand", sto det. "Fantastisk når den er varmebehandlet". Dermed gikk jeg igang med marmeladeprosjektet fra fortiden. For kvedefrukten er "oldtidsfrukten nordmenn glemte, men som stjernekokkene elsker! Den er nærmest uspiselig som rå, men når den varmes opp, kommer en myk og søt smak frem". Slik beskrives den på nettsidene hos Bama.

Kvede hadde altså sin storhetstid i oldtiden, og var visst også en hit i middelalderen. Den store, klumpete frukten var en av de aller første fruktene menneskene lagde marmelade av. Like etterpå fant vi opp appelsinmarmelade (som skulle vise seg å bli en langvarig suksess ...).

Jeg brukte denne oppskriften som jeg fant på matoppskrift.no:

Kvedemarmelade

• 1 kg kvede
• 1 kg sukker
  (Dette ble litt vel mye sukker)

• Vask og skjær kvedene i biter.
• Fjern kjernehus og kjerner, men la skallet være på.
• Ha frukten i en kjele og hell vann over til det dekker.
• La frukten småkoke i 20 minutter til den er mør. (Sil vannet av og bruk det til kvedegele.)
• Mos frukten.
• Vei mosen.
  
• Bruk samme vekt sukker.
• Ha mosen i kjelen og kok opp.
• Tilsett sukker og kok videre til mosen tykner, mens du rører hele tiden.

Ha marmeladen i nydelige glass og bak et fantastisk brød. Dette er vel en passende aktivitet for ekte kjerringer på kvinnedagen? Jeg trekker i hvert fall i røde strømper og åletrangt skjørt på jobb i dag.
Det beste fra alle verdener får være godt nok!

Grattis med dagen, alle damer :-)

Fem år med restaurering feires

Løkkegaden (nå Kirkegaten) med Fattighuset til høyre.

Det er 1. mars. Februar og olympiske leker er over. Ingen grunn til å ligge på latsiden lenger, med andre ord. Den olympiske hvilen innvilget permisjon fra restaureringsjobbing, men nå er det vel bare å trekke i kjeledressen igjen.

I dag er det akkurat fem år siden vi kjøpte Fattighuset for 1 krone. Fem år går skremmende fort, men jammen har vi fått gjort mye. Det har vært lange dager, sene netter, hektiske helger og mange tunge løft. Noen søvnløse netter har også dukket opp.

Det er utrolig tilfredsstillende å rusle rundt i huset nå. Grusom lukt og markspist tømmer er borte for godt. Nå bør vanlig vedlikehold holde huset oppe de neste hundre årene.

Vakre, gamle farger har kommet til sin rett. De mørke gulvene binder rommene sammen. Det knirker litt her og skriker litt der, men det er en fin ro over huset. All lidelsen som har vært her i Fattighuset i snart 250 år er en del av historien, og skal ikke glemmes. Men i dag kan huset puste ut. Og vi også.

Foto: Anne Charlotte Schjøll, Tønsbergs Blad

Alt arbeidet som måtte til for at huset ikke skulle ramle sammen er gjort. Fortsatt står det oppgaver foran oss, men det er småtterier i forhold til det vi har klart å gjennomføre. Vi hadde aldri klart det uten fantastisk innsats fra venner og familie, tusen takk!. Jammen synes jeg det er littegranne "hurra for oss alle" i dag :-) Vi feirer med en kake! Takker også alle som leser bloggen og som kommenterer det vi skriver om.

Kommentarene er gull verdt - takk for det også :-)

Marie

Vår, vinter og vafler

Fargerikt lyspunkt

Tusenfryd inne og metertykk snø ute. Er det mulig å ha tusenfryd på stuebordet helt til de kan plantes ut i plenen? Akkurat nå er det meldt enda 25 centimeter snø før helgen her i Vestfold. Avisene melder om folk som går på ski fra fyr til fyr på Oslofjorden. Det ser dårlig ut for snarlig vår, varme og fregner på nesa ...

Vafler med te og annen stas

Men mangler det sol og varme ute, lager vi det inne. Vafler og te (servert på og i de lekreste fat og kanner) er en god trøst. Nå gleder vi oss til å kunne servere vaflene ute i hagen under et solseil festet i kroker på husveggen og uthusveggen. Løpe barbeint i hagen, drikke hjemmelaget saft og fråtse i vafler med rørte bær. For en lykke! I mens får vi glede oss over vinteren, gå på ski i gata og samler krefter til å lage hage bare snøen forsvinner.


Ha en fin kveld!

Marie

En sommerfugl på kjøkkenet!

Sjelden gjest

O´ sommer - o´ sol. Sommeren er nær! I hvertfall inne på kjøkkene i Fattighuset. Mens snøen ligger dyp utenfor vinduene, flyr en fargerik sommerfugl rundt frokosten i dag. Forvirret og sliten surrer den rundt og bærer bud om varmere tider. Dessverre blir vel kanskje ikke akkurat denne sommerfuglen med oss videre mot våren. Det skal nok mye til for at den overlever vinteren inne hos oss ...


Kunne ikke ta meg tid til bloggstyling av kjøkkenet :-) Bær over med vannkoker, brødkniver, havregryn og utente telys ... Her gjalt det å knipse mens sommeren satt stille!

Ha en fin vintersommerdag!

Marie

350 år gamle menn sjarmerer småjenter

Gamle leker har en egen sjarm. Gamle bøker også, med flotte tegninger eller fotografier. På ferie i København for halvannet år siden kom vi over disse plakatene i et antikvariat. Det er kopier av en gammel plakat, trykket på farget papir. Tegningene, som opprinnelig skulle klippes ut for å lage lekesoldater, er trykket opp på nytt i anledning den danske livgardens 350-årsjubileum i 2008. I følge mannen som solgte dem, hadde det ikke vært noe suksess. Han hadde solgt svært få. Ikke kan jeg skjønne hvorfor - plakatene er virkelig flotte.

Lillemors nye livgarde

I dag kom endelig de flotte soldatene opp på veggen i barnerommet. Her står de i giv akt og passer på at ingenting skummelt skjer. Snart får de også selskap av den lille leketrommeslageren, som inntil nå har bodd i stua. Det er klart de må bo sammen.

Fargerikt innslag

Jeg har tidligere skrevet om at det er mange flotte gaver å få kjøpt i museumsbutikker rundt om i verden. Antikvariater er også et annerledes sted å lete etter små gylne kupp. Kart, fotografier, dokumenter, tegninger og selvsagt bøker fra tidligere tider blir gaver ingen har maken til.

Det er lenge til jul, men mange bursdager før det :-)
Lykke til på jakten!

Marie

HJEEELP! Ribba kommer og tar meg!

Hun satte et par slitne øyne i meg. Boret blikket i ansiktet mitt. Jeg begynte å flakke med øynene. Jeg hadde akkurat kledd av meg. Kliss naken sto jeg. Foran ferskvaredisken på Meny. Ihverfall føltes det slik. Det var akkurat blitt klart at det ikke var flere andebryst igjen i hele kommunen. Min alternative "enkle, danske landlivsjul med andebryst og champagne" har fløyet ut vinduet. Tilbake står jeg ribbet. Og dama bak disken er ikke imponert.

Slik ser jula ut hos Arne Brimi.
Han planlegger nok i god tid.

"Vi har ikke fersk ribbe igjen. Da må du nok ut av byen. Men du kan jo ta med deg denne hjem, la den ligge på kjøkkenbenken litt før du legger deg, og se om det går bra", sier dama mutt.

Men det er nemlig ikke fjorten dager igjen til jul lenger. Det er bittelillejulaften. Og ikke lenge til butikken stenger. "Jeg ville nok saltet og pepret ribba tre dager før du skal steke den", fortsetter hun. Vi skjønner begge at det er umulig når det er halvannet døgn til grisen skal i ovnen. Vi skjønner også begge at jeg er elendig til å planlegge. Og at folk flest hadde menyen og ingrediensene klare litt tidligere.

Det hele hadde vært helt greit for meg hvis bare ikke den dama var så oppgitt. Jeg er fornøyd med salting og pepring i et døgn. Vi får heller salte og pepre litt ekstra ved bordet. Eller?

Saltet og pepret. Ligger nå full
av forventning i kjøleskapet.

På vei til kassa husker jeg på medisterkakene. Jeg har jo kjøpt medisterdeig for lenge siden. Den ligger i frysa hos søstra mi. Og kommer ikke til å bli medisterkaker på denne siden av julaften, med andre ord. Jeg går resolutt bort til kjøttkakehylla og begynner å telle. Hvor mange kaker spiser et selskap på åtte, mon tro? I det Vår Frue i ferskvaredisken løper ut på kjøla, sniker jeg meg til å spørre en kollega. En smilende, leende kollega. Som spør hvor mange jeg ville spist, for så å gange min ene kake med tre per mann og to per kone. Jeg takker for tipset og river med meg 30 sossiser på veien ut. Resten får jeg kjøpe lillejulaften. Det er vel ingen som går tom for øl og brus??? Eller poteter? Eller? Jeg må nesten gå nå, jeg. I tilfelle rottefelle ...

Fortsatt god førjul - det bittelille som er igjen.

Marie

Parsiman-marsipan-pasjon

Det er tre dager igjen til jul. "Enda et hav av tid igjen ...", som Fru Pigalopp ville sagt. Jeg er vel ikke helt enig i det. Verken gaver eller pynt er på plass. Men én ting kan vi nå krysse av på lista: Hjemmelaget marsipan. Det har vi laget siden jeg var liten, og søndag var tre generasjoner i sving. Det vil si - den yngste generasjonen var vel mer til bry enn til hjelp, men tidlig krøkes og alt det der ... I år ble det lettvint. Ingen fargestoffer og for det meste kuler. En mus, en gris og en elefant i marsipan ble det dog også rom for.

Marsipan rullet i kakao.
Eller med moccasjokolade på.

Får du fot og blir superinspirert nå, kan du fortsatt rekke det! (Hvis ikke er også påskemarsipan en slager, vet du!) Sleng noen mandler i gryta, varm til de slipper skallet, ta av skallet (morsom grisejobb :-) og legg til tørk et døgn eller to. Deretter males mandlene. Jeg brukte en gammeldags mandelkvern, før faren min kom reddende til med en Tupperware-utgave. Men for proffene er det gjort på et blunk i en kjøkkenmaskin. Jo finere malt, jo finere marsipan. Jeg liker at den er litt grov, så da ble mandlene bare malt en gang.


Den opprinnelige oppskriften er like mye mandler som melis (1 kg + 1 kg), men da blir den VELDIG søt. Det går fint an å halvere melismengden. Bland sammen, og ha oppi en og en egghvite mens du elter. Mer melis hvis det blir klissete.

Elt og lag morsomme figurer :-) Hilsen Marie

Det ble også tid til å pynte bordkortene til julaften :-)