tirsdag 13. april 2010

Gi den dama en stav!

I anledning at snøen og skiføret ser ut til å forsvinne for godt, har jeg dratt fram en sportslig vinterkommentar jeg skrev i avisen for tre år siden. Jeg synes godt den kan leses en gang til, for jeg mistenker at jeg ikke er helt alene om dette. Et post-påskelig spark, kanskje?



– Jeg har fri fredag. Jeg kan passe på at skiutstyret er pakket og klart. Legg fram underbukser og superundertøy, så skal jeg ta meg av resten, sier jeg.

Vi skal på hyttetur. Det er snø på Blefjell. Silkeføre har jeg hørt. Akkurat slik det bør være når skiene skal fram for første gang siden sist vinter. En hel dag til pakking. Hvor vanskelig kan det være? Jeg rekker nok en kopp te før jeg tar til med prosjektet.


Merkelig nok husker jeg ikke helt hvor vi pakket vekk anorakkene. Ikke slalåmbrillene heller. Halvveis i tekoppen balanserer jeg på toppen av to pappesker innerst i den minste boden. Ikke verst. Har alltid tenkt at jeg er god til å lete. Og finne.

Der står i hvert fall esken med slalåmstøvler. De kommer godt med. Med møye får jeg lirket den ut av hylla og ut på stuegulvet. Så vidt jeg husker har jeg sett to par støvler i kjelleren også. Ved siden av skiene. Jammen er det deilig med slike fridager. En ny tekopp er på vei mens jeg fornøyd nynner: "Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski ..." Og selv om det er lenge til avreise rusler jeg inspirert rundt i superundertøyet. Tenk så langt vi skal gå. Til Solobua og videre til Strutåsen før vi raster. Jeg har allerede røde roser i kinnene. For en friskus jeg egentlig er!


Etter et par timers sporadisk leting etter kjellernøkkelen bærer jeg fornøyd skiposene ut i sollyset. Ganske lurt at vi har fått oss stasjonsvogn egentlig. Alt er liksom tilrettelagt for en supersporty tilværelse. Jeg legger ned den smarte luka i baksetet slik at jeg får plass til skiene. Tre par langrennsski. Tre par carving. Langrennsskoene rakk jeg visst aldri å sette bort for vinteren, de blir hentet i gangen og nøye plassert bak førersetet. Her skal det sportes! Tenk som jeg skal strutte på jobb på mandag. Fregner får jeg sikkert også.

Solbrillene på, radioen på og kaffekoppen i koppholderen. Snart er gubben og guttungen også på plass. Det holder hardt, men selvsagt har jeg beregnet plassen slik at gutta akkurat får plassert kontor- og skolerumpene sine inn i min særdeles godt planlagte friluftslivsstil med ekstra godt veigrep. Første stopp er Kiwi på Lampeland. Vi lesser opp med helgens fristelser. Bak kassa ser dama frekt opp på meg. "Det er visst ikke dekning på kortet".

Jeg visste det var noe jeg skulle ordne. En tur i nettbanken for å sette over penger fra den supersmarte skyggekontoen som skal sikre at vi ikke blåser hele lønninga på vin og sang første uka. En ny runde i butikken må til. Marsipan og hele biffer forsvinner fra kurven. Men pølser og Marie-kjeks har vi akkurat råd til. Ja, ja. En kan ikke være best i alt heller. Jeg har tross alt vært veldig opptatt med pakkingen.

En halv time senere har vi funnet en fin parkeringsplass. Lang der borte øyner vi hytta. NÅ begynner friskushelgen! Ut av bilen trekker vi skiposer, skistøvler og esken med slalåmstøvler. På med skia. Men hvor er stavene? Hmmm... Kan jeg ha glemt enda en ting? Jeg river alt ut av bilen. Pleier ikke staver å ligge sammen med skiene inni skiposen, sier du? Nei vel, nei.

Alternativ hjemmepåske

Det er kanskje like greit å slutte skrivingen her, for bildet av tre stavrende og overlessede skiløpere som støtter seg til hver sin pakke Marie-kjeks er kanskje morsomt nå. Men ordene som falt om mine framtidige pakkemuligheter egner seg ikke på trykk. Heller ikke kommentarene jeg fikk da det kom for en dag at jeg i fjor pakket julepynten i esken der slalåmstøvlene burde ha ligget. Men alle var enige om at det var en fin hyttetur.

Og at det blir en stund til neste gang.


Dette bildet ble tatt påsken året etter. Her er vi på dagstur til den samme hytta, da bilen bestemmer seg for at den ikke gidder mer. Heldigvis har vi fått oss både bikkje og en ny baby som er med på tur. Hoho, litt av et syn da vi måtte ta toget hjem fra Skollenborg med bagasje, bikkje og barn (husk å bytte i Drammen), før påsken igjen kunne feires i byen.

9 kommentarer:

Astri Moseidjord sa...

Haha, morsom historie. Og bildene er utrolig bra. Sier mer en 1000 ord ;-) Klem

elinAnita (eddaskreativiteter ) sa...

He he he ..nei det blir ikke alltid som en planlegger...men godt en tar det med godt humør og koser seg anyway:)
ha en fin dag i solen..
eddaKlemmer

Passelig dose sa...

Ha ha! Det kunne så god vært meg!

Bea sa...

ha..ha..ha.. jeg revner her!! joda det kunne vært meg... men, jeg knakk skiene og stavene.. med fullt overlegg.. og i forbannelse etter en slik tur! gjett om jeg er happy :) heretter tar jeg livet med ro, ingen sure unger eller gubbe eller superstresset mor som fikk kjeft for alt som ikke var med..

god tur sier jeg bare.. jeg får masse frisk luft med termos i sekken mot solveggen i fjæra! og de som har lyst får være med om de pakker egen sekk! sånn er det med den saken :)

Arneberg sa...

Ha-ha,det var en skikkelig hyttehistorie å mimre på!!:-ONoen ganger kan ting gå skikkelig "galt".Jeg er veldig glad for at vi har hytte bare 35 min å kjøre hjemmefra....det har reddet flere helger og ferier når tv boksen og fjernkontrollen til gubben ligger igjen hjemme ;-) Jeg kan se for meg at dere sitter i hagen på Skollenborg med havarert bil...."festlig"!Tror jeg kommer til å tenke på dere fremover når jeg passerer DEN hagen...vi passerer også der for å komme til hytta vår!Ha en fortsatt flott uke!Hilsen Fra Arneberg

Sandoren og Blåsten sa...

Haha, morsomt innlegg! Sist vi skulle på ski på Skrim hadde jeg glemt igjen Voksiposen til lillemann hjemme, så dette virker kjent ja.

Skulle dette skje igjen så skal du få låne staver av meg, bor ikke så langt unna vettu. Fint er det ihvertfall på Blefjell....

Jeg har noe til deg på bloggen min, ha en fortsatt fin kveld!


Hilsen Gry K

Hønemor. sa...

Hehehe det innlegget var hysteriskt morsomt:) Godt det ikke bare er meg som er distre`. Herlige bilder!!
Våryr hilsen fra Kongsberg.

Tulip sa...

Moahaha...ler høyt, jeg! Huff da, ikke pent av meg, men historien var veldig bra!

Morsomme bilder også!

Bedre lykke neste tur!

Anonym sa...

Ja,ja det er slikt som gir god underholdning i ettertid:) Hilsen Toril A.