mandag 24. mai 2010

Et lite mirakel ...

Mirakelstoff
Det er et mirakel. Helt på høyden med at blinde igjen kan se og at lamme reiser seg opp og går. Et under, rett og slett. For ikke lenge siden lå fjellsiden i gata vår gold og øde. Kald og svart, med flekker av snø. Etter en lang og streng vinter kommer likevel våren snikende. Et snev av grønt, et løfte om noe bedre. Museørene på trærne har kommet og sprunget ut. Det eksploderer av grønt. Lysgrønt, mørkgrønt, svakgrønt, sterkgrønt, skjøntgrønt. Nå blomstrer også heggen. Duften sprer seg liflig mellom husene, gjennom hagene og finner veien til neser som går forbi.

Gul løk
I hagen min er tiår med meterhøyt ugress iferd med å temmes. Akkurat nå ser det rotete og fælt ut. Men det kommer seg. Turgåere nikker fornøyd og slår av en prat. For det går an å se at det skjer noe. Steinlagt kjøkkenhage og kaffeplass. Sandsteinsheller i et hav av grå leire. Det skjer noe. Om litt kommer også vårt mirakel til å glede oss og naboer. For pinsen er brukt til å så og plante. Og det er akkurat dette jeg snakker om. At de små inntørkede frøene skal ta til seg vann der nede i den svarte jorda og deretter dukke opp for å fargelegge tilværelsen - det er sommerens største mirakel.

Setteløk
Som hageeier for aller første gang, er jeg spent på hva som kommer til å trives hos oss. Sirlig skriver jeg ned alt jeg har sådd og satt i jorda. Rødløk og gul løk ble satt i helgen. Frø fra rødbete, bønner og sukkererter er på plass. Rabarbrarot stjålet og gravd ned. Urter i urtebedet. Langs kanten på pallelemmene jeg planter i, har jeg vannet godt og sådd blomkarse. Agurker, squash og purre har brukt våren i vinduskarmen og ble satt ut og ønsket lykke til. Rips, solbær og stikkelsbær ble plantet sist uke, og aprikostreet har klart seg fint fra i fjor høst. Inni mitt hode ser jeg for meg hvordan kjøkkenhagen skal bugne når sommeren kommer. Og hvordan jeg så må sylte, tørke, fryse, bake, safte, steke, koke og nyte alt nyttehagen kan gi oss.

Agurkene venter på tur
Egentlig trenger jeg ikke flere hobbyer i år. Uten utekran i hagen kommer sikkert ettermiddagene til å gå med på å løpe opp og ned trappa til badet i 2. etasje for å fylle kanner. Det får gå. Jeg er jo i mirakelbransjen. Marie Mirakelmaker - tenk på det, du!

4 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Så herlig! Veldig, veldig flott kallenavn. ☺

Tulip sa...

hehe...så herlig innlegg:)
ja det ER jaggu meg et mirakel, at de tørre små frøene blir til frodige sterke planter!
har brukt helga ute i hagen selv...og koser meg hvert sekund!

lykke til!

Anonym sa...

Alltid koselig å lese innleggene dine, må innom hver dag for å sjekke om det er noe nytt.
Har du ikke vindu i badet i andre ut mot hagen? Slange som kobler på vasken og henger ut vinduet? Jeg bor i andre etasje og i år kjøpte jeg en overgang mellom til å ha mellom slangen og kranen og jeg kunne spyle veranda uten og slite med å få slange opp til andre via stige osv osv fra utekran.
Gleder meg til å lese videre.

Lykke til med hagen.

Mvh Bjørg

Frøken Fryd sa...

Seriøst, blir riktig misunnelig på deg som kan plange her og der. I år som i fjor, har jeg ikke mulighet til å plante noe. Men til neste år, da skal unnskyldningene få finne seg en annen plass å bo, for da blir det andre boller eller planter...

Gleder meg til å se resultate.