lørdag 24. desember 2011

Luke 23/24: Kan man ta ut skilsmisse over et furutre?


Hjemme hos oss bor det to voksne. En mann og en kvinne. Gjennom hele året viser kjønnsforskjellene seg ved ulike anledninger. Men når jula kommer, åpner det seg et gap mellom meg (Julens Høye Beskytter) og min mann (Han Som Ikke Kan Få Julefeiringen Enkel Nok). Årets største julekonflikt kom fra uventet hold. Men mer om det senere.

For når nettene blir lange og kulda setter inn – sånn en gang midt i oktober – begynner jeg å smugjule litt. En juleplate på anlegget en kveld Gubben har et møte i byen, gir en passe dose ulovlig julehygge. Når kalenderen viser november, sniker fortellingene om jula seg ut av bokhylla til Lillemor. Tilfeldigvis sneier vi innom kapittelet om Lotta i Bråkmakergata, som redder jula for hele familien når hun likevel får tak i et juletre i byen der det ikke er et eneste tre igjen på torget. Det lure forlaget til Astrid Lindgren har jo lagt juletrehistorien rett etter kapittelet om Lotta som rømmer hjemmefra – et typisk helårskapittel.

Halvveis ut i november kommer røkelsen opp av skuffen, og nå begynner det virkelig å nærme seg jul. Også jeg skjønner at Gubben nå lukter mer enn bare lunta. Røkelse er jo ikke så lett å kamuflere. Men nå står jeg rak i ryggen og argumenterer heftig for at vi slipper å bruke grønnsåpe til helgevasken også denne uken. Sånne argumenter slår som regel an, og røkelsen får bli.

Allerede før vi rekker å tenne det første lyset i adventsstaken, har min mann brakt opp det mest betente spørsmålet jula gir oss. Det handler ikke om ribbe eller pinnekjøtt (der er vi vel forlikte i vår felles østlands-tradisjon). Det handler heller ikke om riskrem eller karamellpudding. Det handler om juletreet. Gubben min er lidenskapelig opptatt av at trær tar seg aller best ut ute i skogen. Aller helst skulle de ikke vært der heller, selvsagt. Alle Norges ranke graner burde vært snauhogd. Deretter kunne en armada av sauer passet på å holde kulturlandskapet pip åpent over store deler av landet. Furua, derimot, har han ingenting imot. Den skaper lyse og trivelige landskaper der den folder den mørkgrønne krona si sparsommelig ut over mo og myr. I prinsippet er jeg selvsagt helt enig i det. Avskoging er først og fremst et problem i regnskogen. Her hjemme på berget gror vi jo snart igjen.



Men når det er sagt, er det viktig at denne debatten begrenser seg til situasjonen UTE. Her INNE skal det ikke være noe furu. Så da Gubben i helgen fikk i oppdrag å ta med juletre hjem når han likevel var ute med henger på bilen, gikk han på det som MÅ være Tidenes Julesmell! Etter en kort prat med en lokal naturvenn, klarte han å kjøpe med seg ei furu hjem. Når hele konseptet juletre også går under navnet JULEGRAN! Noen som har hørt ordet julefuru? Nei, tenkte meg det, ja. Julefuru er jo ikke engang et ord i det norske språket.
Nå tror du sikkert at jeg er ei sur og sær julekjerring, men jeg har vært særdeles smidig på juletrefronten de siste årene. Gubbens julevegring gitt seg ulike utslag:?Vi har hatt småpyntet einerkvister på et fat, lårkort julegran (som ble satt på en gammel kiste for å bli høy nok for meg ...), høyreist Disney-gran pyntet i Bonytt-stil, og et par andre varianter. Men vi har altså ikke hatt furu. Før nå. Bittelille julaften kom den inn i stua, og etter at jeg har skrevet dette (lille julaften morgen), skal den pyntes. Mine motargumenter fikk nemlig et skudd for baugen, da tb.no torsdag kveld kunne meddele at furu til jul er det hotteste som finnes.

Og står det i Tønsbergs Blad, må det jo være sant. Jeg krysser fingrene for at trenden svinger tilbake til grana neste år.

God jul! Enten du har valgt gran eller furu ...

Mange hilsner fra Marie

15 kommentarer:

Fjellets datter sa...

Syntes furua di var nydelig! Her oppe i nord er grana "menneskeskapt" altså ble det plantet gran i store felt på 70-tallet...og da jeg var barn var det alltid furu...jeg synes den er like fin, og vi har således variert etter hva vi har syntes vært fin i skogen vår!
Ønsker deg og dine ei fredelig julehøgtid..tross misnøye med treet!
Klem fra Kristin

Vibeke, Livet på Bengtgarden sa...

Jeg også syntes furuá de var flott kjære Marie ;-)
Huff disse mannfolka må nu blande seg inn i alt og dem da, ti hi...

Her står grana på nåde - den skal nemlig ut igjen i kveld etter at gavene er åpnet og lysene er brent helt ned. Ja, jeg har nemlig levende lys på juletreet ;-) Men hva hjelper det når Magnus ble potte tett kun timer etter at treet hadde kommet i hus. Så derfor har vi blitt enige om at treet skal ut i kveld og Magnus tar allergitabellett i dag. Så da flytter cedertreet plass med juletreet og blir julepyntet.
Det blir nok bra skal du se...

Ønsker deg og dine ei riktig god og fredfull julefeiring.

Stor Juleklæm fra Vibeke

Åshild i bestemors hage sa...

Flere steder i landet brukes furu som juletre. Deres var jo også spesielt flott.
Her i huset har vi heldigvis ingen diskusjoner.

God jul uansett.

Fargeheimen sa...

Eg er einig med mannen din om at det er finast med furu til jul. :)
Men eg vert nedstemt av mann og barn. *surmuler*

Jaja, jul blir det uansett kva tre ein har. God jul til deg og dine.

Anne Gravdahl sa...

Furua ser riktig så fin ut, og flink har du vært med pynten. Hvis det ikke er større uoverensstemmelser i et ekteskap enn julepynten, ja da er det neppe grunnlag for skilsmisse. Vi damer kunne ha godt av å ta frem eventyret om Gudbrand i lia med jevne mellomrom. Gudbrand gjorde mange dumme handler, men kona hadde alltid noe godt å si! Spørsmålet er ofte hva en skal vinne, diskusjonen eller lykken!
Fortsatt god jul og takk for en fin blogg <3

wenche`s hage/ hobby sa...

Synes juletrefurua ble fin jeg :)
Husker da pappa hentet inn furu til jul og den var litt pjuskete,da boret han hull i stammen og satte inn flere grener :)
Ha ei fortsatt fin jul.

Anonym sa...

Vi bruker furu og er kjempe fornøyd med det. Ikke drysser den så lett og vakker er den- både inne og ute. Men det kan av og til være vanskelig å få tak i furu, for mor i huset stiller store krav til hvordan den skal se ut. Grenene må sitte tett, og den må være like fin hele veien rundt.Her på Vestlandet hvor jeg befinner meg nå,hadde de gran og furu annet hvert år lenge, men nå er det oftest furu-med spyd i toppen. Hilsen Toril A

Anonym sa...

Juletreet skal være et bartre, om det er furu eller gran spiller vel ingen rolle. Synes treet deres er kjempefint, og la det føle seg velkomment der det står og pynter opp og sprer glede juledagene. Ha ei flott jul! KLem :-)))

Engler, ull og lavendel sa...

Furua var flott den, men jeg er helt enig med deg, det skal være gran til juletre :)

Ønsker deg og dine en fortsatt god jul.

Klem fra meg

"Mira" sa...

Nydelig julefuru!

Er forresten vokst opp med,
at juletre = furu!

(Men nå står det ei gran i stova mi).

Juleklem fra meg.

Bless by Tone sa...

mange for furu her - det er jeg også, den drøsser ikke og huset mitt fra 1885 passer så godt til furu, i år er det edelgran derimot, fra foreldrene mines hage - med bare grener på den ene siden. Den står i et hjørne så det synes ikke, men den bare tipper over ende og er derfor bundet fast i vindushaspen...

Livet i Fattighuset sa...

Hehe, her er det en Fattighusgubbe som er veldig fornøyd med alle furutilhengerne i bloggland. God jul, og takk for hyggelige kommentarer :-)

Marie

-Mia- sa...

Synes også juletreet deres var fint jeg, men her er det også julegran som gjelder altså, så jeg er enig med deg ;-) TUSEN TAKK for kjempefin gave, en liten frøken her som har bestemt at de formene skal spares til hennes bursdag!! :-) Ønsker deg og dine fortsatt gode juledager!! KLEM

Randis side sa...

:) Her i nord e vi vokst opp med furu som juletre, og la heller ikke merke til at dokkers tre va "anderledes". Det va jo rett og slett pent :) Ha fine romjulsdager!

BenteOO sa...

Foreldra mine hadde eit kompromiss som tilsa annakvart år gran/furu!
No når dei er godt over åtti - har dei funne eit nytt(men denne gongen eit trist utfrå min synsmåte :-D8!!!) kompromiss - plastjuletre.
Det er ikkje lenge til du kan fyre med fjordårets juletre!