Nybakt loff og oldtidsmarmelade

Alt det dette huset er gammelt. Møbler, dører, tak, vegger og gulv. Til og med fattighusgubben begynner å dra på åra (hoho - han er selvsagt alene om det!). Likevel er alt dette for ungt å regne når jeg nå har laget oldtidsmarmelade. I den nye nærbutikken på Torvet fant jeg store, gule og velduftende kvedefrukter. Mann og kone bak disken mente at det beste var å vaske, skjære opp og spise som de var. "Javel", tenkte jeg, og ruslet hjem med to store kveder i posen.


Etter en tur på nettet fikk jeg helt andre tanker. "Ikke spiselig i rå tilstand", sto det. "Fantastisk når den er varmebehandlet". Dermed gikk jeg igang med marmeladeprosjektet fra fortiden. For kvedefrukten er "oldtidsfrukten nordmenn glemte, men som stjernekokkene elsker! Den er nærmest uspiselig som rå, men når den varmes opp, kommer en myk og søt smak frem". Slik beskrives den på nettsidene hos Bama.

Kvede hadde altså sin storhetstid i oldtiden, og var visst også en hit i middelalderen. Den store, klumpete frukten var en av de aller første fruktene menneskene lagde marmelade av. Like etterpå fant vi opp appelsinmarmelade (som skulle vise seg å bli en langvarig suksess ...).

Jeg brukte denne oppskriften som jeg fant på matoppskrift.no:

Kvedemarmelade

• 1 kg kvede
• 1 kg sukker
  (Dette ble litt vel mye sukker)

• Vask og skjær kvedene i biter.
• Fjern kjernehus og kjerner, men la skallet være på.
• Ha frukten i en kjele og hell vann over til det dekker.
• La frukten småkoke i 20 minutter til den er mør. (Sil vannet av og bruk det til kvedegele.)
• Mos frukten.
• Vei mosen.
  
• Bruk samme vekt sukker.
• Ha mosen i kjelen og kok opp.
• Tilsett sukker og kok videre til mosen tykner, mens du rører hele tiden.

Ha marmeladen i nydelige glass og bak et fantastisk brød. Dette er vel en passende aktivitet for ekte kjerringer på kvinnedagen? Jeg trekker i hvert fall i røde strømper og åletrangt skjørt på jobb i dag.
Det beste fra alle verdener får være godt nok!

Grattis med dagen, alle damer :-)