Et funn av den balsamerte typen (OBS sterke scener!)

Små barnesko, brilleglass, regnskapsbøker fra 1870, glassknapper, ølkorker - det er utrolig hvor mye rart vi har funnet mens vi har holdt på inne i og utenfor Kirkegaten 7. Det aller merkeligste funnet kom fram da vi rev trappetilbygget en sommer.

Åstedet for tidenes merkligste kattefunn

På en knusktørr steinhelle lå pus. Den solte seg nok ikke, for det var mørkt og kaldt der inne. Det må ha vært mange år siden katten hadde lagt seg innunder tilbygget for å dø. Katter gjemmer seg som kjent bort når de kjenner at slutten nærmer seg. Nå var den altså stein dø. Og godt balsamert. Mest av alt så den ut som en katt du kan kjøpe på Ikea - den flatpakkede versjonen.

Pus.

At Wenche Myhres katt liksom skal være "gatas skrekk" er herved avkreftet. Vår pus satte en støkk i mange. Skremmende, morende og fascinerende ble den stående oppe på en dørlem ved uthuset mens vi lurte på hvor vi skulle begrave den. Merkelig nok var det noen som stjal pus før vi rakk å gi den et litt mer aktverdig siste hvile.

Jeg lurer fælt på hvor det ble av pus. Kanskje den er fornøyd med at turen ikke var slutt. Hva har den opplevd etter at den forlot Fattighustrappa, mon tro? Hva har de dype øynene sett? Det stive smilet med de gjenværende værhårene må har sjarmert de frekke tyvene. Får håpe pus har det bra.

Fattigkattas lekekamerat "Rotta Rolf" kan dere se bilde av nederst i artikkelen om kjøkkenet nede.

Ha en morsom lørdag, alle sammen!

Marie