lørdag 31. oktober 2009

Historisk bling og menn i uniform

Kristian Olaussen i politiuniform - og knappene hans

I en eske i en skuff i en kommode har vi helt siden jeg var liten hatt to små håndfuller gullknapper. Strengt tatt er de nok i messing, men da jeg var liten var knappene like sikkert av gull som enhver penge Pippi Langstrømpe måtte ha i kofferten sin. Knappene er sprettet av min oldefars politiuniform. Den norske løve er preget inn i knappene - som ser ut til å være laget i Sverige.

Den norske løve preger knappene. Litt av en "gullskatt"

I dag er det slektsforskningens dag. Jeg er absolutt ingen slektsforsker, men er helt sikkert på at jeg kunne blitt en. Hvis jeg ikke hadde hatt programmet pip fullt av alle andre nyttige ting jeg driver med. I år er temaet "Familieminner", og det er arrangementer over hele landet. Derfor våknet jeg full av inspirasjon, trakk fram knappene, bildet av oldefar Kristian og en historiebok. Jeg vet ikke hvor lenge han jobbet som politi, men at det var en spennende jobb rundt forrige århundreskifte er ganske sikkert. (Merkelig nok er fattighusgubbens familie også helt full av politifolk. Politifolk og steinhoggere. Hm..)

Jeg har funnet et lite avsnitt i lokalhistorieboka "Holmestrandiania", der knappene HELT sikkert har vært i sving. Må smile hver gang jeg leser det. Gunnar Graarud som har skrevet det ser ut til å la latt seg rive med i oppstyret.

"Lørdag den 19. juni 1909 stod en bonde fra Fon paa torvet med noget daarlig, uappetitlig kjøt av en ko, som han ikke fik avsætning paa. En del av kjøttet solgtes til "delikatesse"-forretningen paa hjørnet av Magnusgaten og maltes her op til kjøtfarce. En del folk i byen kjøpte herav, og alting var stille. Om aftenen samme dag kom telegram fra medicinalkontorets laboratorium, at der var kontsatert miltbrand i kjøttet. Byfogden var i selskap den aftenen, men søndag morgen stod der allerede opslaat og utdelt:

"Advarsel. Publikum advares om, at en bonde (....) igaar lørdag på torvet har solgt kjød av en ko, som efter hvad der er konstateret er død av miltbrand. Her i byen solgt kjøt, der kan tænkes at hitrøre fra denne ko, maa uaoholdelig bringes til vagmesteren på raadhuset.
Holmestrands politikammer, 20. juni 1909. Meyer"

Synderen

"Det blev ståhei! De som hadde spist av kjøtdeigen, begynte at kaste op! Dyrlægen og politi Olaussen maatte rundt forat desinficere. En hest, som var gjort færdig til poeration, fik atter lov til at spise og den har nok ønsket, at det maatte dra rigtig længe ut , før mennenskene blev færdig med sin desinfektion og opbrænding av kjøtmat. Og saa kom der krav paa bykassen for erstatning av opbrænte saker, og den maatte ut med kr. 91.05. Det var jo en forholdsvis billig kjøtkontrol post festum!


Her fikk nok oldefars gullknapper fart på seg, ja :-)
Er det ikke svineinfluensa, er det miltbrann. Noe skal det jo være å uroe seg for.

Det hadde vært moro om noen flere i bloggland har et familieminne å blogge om. Legg gjerne igjen en kommentar med lenke! Her kan du lese litt mer om Fattighuset som familieminne. Artikkel er trykket i "Slekt og data", som gis ut av DIS (Databehandling i slektsforskning), men er selvsagt også publisert her på bloggen.

Ha en super helg igjen!

Hilsen Marie

4 kommentarer:

Mari sa...

Hva jeg ikke skulle gitt for å vandre litt rundt i Holmestrands gater, oppigjennom århundrene... på seilskute-tiden, i Hotel Societetens glansdager, under bade-by perioden, og når det ble solgt dårlig kjøtt av ku på torvet... :D Fantastisk moro å lese om! En liten historie om barn som leker med øks, fra min mors side i Gudbrandsdalen finnes på denne linken... :)
http://malinvictoriaamundsen.blogspot.com/2009/09/godt-gammeldags-handskrevet-brev-i.html

BROCANTE sa...

Bor du i et så gammelt og historisk hus er det naturlig at det drar andre ting med seg - som slektsforsking.

Steinhuggerene din kan godt ha kommet fra Sverige i sin tid - mange steinhuggere var svenske. Det var de i alle fall i Røyken. Har en i min slekt også.

Du får surfe litt på www.digitalarkivet.no - utrolig hva som i de siste årene har blitt lagt inn der.

Fattigfolket sa...

Så moro å lese, Mari. Dette var en finfin lenke å få i bloggen min. Det er som Anne-Lise sier: For en super historieforteller du har på Vågå :-)

Jeg har forresten prøvd meg litt på Digitalarkivet - det er jammen godt tidsfordriv.

Marie

Anonym sa...

veldig interessant, takk