Her bor politiet ...

Da jeg var liten hadde faren min skrudd opp et gammelt skilt ved siden av ytterdøren vår. "K. Olaussen. Politibetjent", sto det å lese på messingskiltet. En dag var det noe tull med telefonlinjene i området. En mann fra Televerket kom innom og lovte oss at jobben raskt skulle være ferdig. "Det er jo viktig for politiet å ha telefon", sa mannen. "Jo takk", sa faren min - som aldri ble fristet av en karriere i uniform. Og humret litt beskjemmet. For det var lenge siden hans bestefar K. Olaussen var i tjeneste.

"K. Olaussen. Politibetjent."

I dag har skiltet kommet tilbake hit til Fattighuset. Vi aner ikke hvor det kan ha hengt, men enten har det vært på kontoret på politikammeret, eller på døren inn til leiligheten i bestyrerboligen her i huset. Flott er det uansett. Nå må vi bare finne en passende plass til den den lille skatten.

Det lille badeskiltet som dukket opp i en eske må nok også opp i løpet av jula. Tenk så vakkert og enkelt det er.


Noe oppussing er det dårlig med tid til nå rett før jul. Men vi får ha lave skuldre og puste med magen. Biblioteket skal innredes og pyntes før julaften. Det borger for en aldri så liten før og etter-artikkel. Kjenner jeg meg selv rett, er nok ikke dette på plass før sent, sent lille julaften - eventuelt grytidlig julaftens morgen.