Lysgrønt håp og gule knopper

Noen bilder i en fei - er på vei ned i første etasje med babycall under armen og kaffe på termos. Her skal det skrapes :-) Årets påskeutstilling er nå på plass, og kan ses fra Kirkegaten. Nok en gang gjør jeg det jeg kan for å slå glassmagasinet og blomsterbutikken ned i støvlene, hoho. Barnas oldefars grønne matboks fra marinen har fått hedersplassen. Den hvite porselensknotten brødboksen åpnes og lukkes med er nydelig!

"Nye ting som ser gamle ut, kommer ikke inn til oss" har jeg sagt tidligere. Men denne grønne plantekassa fant jeg igjen i uthuset. Den er visst bare et par, tre år gammel. Men den duger uansett :-) Passet helt supert med oldefarens brødboks. Se forresten syringrenene som er i full knopp! Det ser ut til at syrinene skal springe ut.

Dette trenger vel ingen kommentar?

Ha en fin tirsdag!

Marie

Juksemaker pipelort

Å jasså, ja. Så det er sånn det henger sammen. Det er bare juks og fanteri!??? Dagens dont har avslørt fortidens håndverkere. De lekre bjelkene som bidrar til den hjemmekoselige stemningen, den manglende romfølelsen og den gryende klaustrofobien i første etasje er ikke heltre likevel. Så lurt kan man bli. (Det er mulig at alle aldre her i huset har fått det med seg allerede, men for meg regnes dette som splitter ny informasjon i dag, hoho).

Juks og fanteri

For mens jeg skrapte taket nede i første etasje i dag, måtte jeg stadig skrape litt på de blå bjelkene. Og da forstår jeg plutselig at de massive tredragerne er satt sammen av to mindre og et større (og lengre) trestykke. Spaltene mellom er fylt med en masse som ser ut som sagflis og lim. (Ikke helt ukjent tettemasse). Dytting i disse mellomrommene blir nå en viktig jobb for å få bjelkene til å se ut som pene tømmerstokker igjen.

Se så fint det skal bli :-) Stua nede

Den samme jobben har vi gjort i fem rom i den andre leiligheten. Jeg har nok ikke fulgt med i timen, skal du se. Jeg trodde bare jeg måtte bruke litt fugemasse der det dukket opp noen hakk og sår. Men, men - det blir veldig fint til slutt. Og jeg lærer så lenge jeg lever.

Ha en finfin dag!

Marie

En blå søndag

Blåveislykke

Palmesøndag. Jeg tenker på støvete veier, esler, sandaler, palmeblader og en enorm folkemengde. Her hjemme er det stille. Ikke så mye som et palmeblad i sikte. I vinduskarmen blomstrer blå perleblomster og gule påskeliljer. Syrinkvistene er i ferd med å springe ut. Ute henger tåka over fjellet, det er yr i lufta og dermed trekker snøen seg langsomt tilbake. Herlig!

Blå krakk

Denne miniartikkelen skal egentlig handle om det blå rommet vi har begynt på denne helgen. Men bildene er så lite inspirerende at jeg valgte "tema blå", og viser et par andre blå bilder. Blåveisen er fra i fjor, dessverre, men i løpet av påsken kan det godt hende vi finner en sprekkeferdig knopp eller to. Barnekrakken på bildet over, er fra Brocante Antique. Den venter på en fin plassering. Kanskje må den males om, men akkurat i dag passer den jo godt på en blå søndag. Egentlig burde søndagen være grønn. Det har søndager alltid vært inne i hodet mitt. Jeg er født med en merkelig fargekoding på dagene. Mandag er grå. Tirsdag er blå. Onsdag er gul. Torsdag er grønn. Fredag er gul. Lørdag er rød og søndag er grønn. Dette er et fenomen det er forsket litt på, så det er nok flere enn meg som har slike faste assosiasjoner.

Snart soverom?

Men altså - dette er helgens (og ukene som kommer) oppgave. Det blå rommet i første etasje. Dette er rommet slik det så ut da vi tok over. Siden har vi tatt opp gulvet. Det hadde store brannskader, siden noen hadde gjort opp ild på gulvet. Flere hadde også ramlet ned i kjelleren, men hullet var reparert med en stor plate. All elektrisitet og rør har vi også fjernet på ordre fra elektrikker og rørlegger. Gjenbruk var visst ikke et valgt akkurat på denne fronten.


Dermed er det skraping, sparkling og pussing av vegger og tak og maling av gulv som skal til for at dette rommet skal leve igjen. Dessuten det en jobb for å få pipemuren tilbake til opprinnelig stand. Fukt og kulde har forsynt seg med murpussen. På dette bildet aner dere også det rosa rommet innenfor som er i samme tilstand. Det blir en annen dag :-)

Da ønsker jeg alle en fin blå (eller grønn) palmesøndag!

Hilsen Marie

Grusomme, men inspirerende bilder

Det er et enormt spenn mellom de gode og de litt mer slitsomme dagene for den som eier et gammelt og pil råttent hus. Heldigvis er det aller, aller flest av de virkelig gode dagene.

I morgen starter vi restaureringen av et nytt rom (skal vise fram det i morra), og de siste ukene har vi brukt på å finne inspirasjon til å gyve på igjen. Etter fem år er vi helt ferdig med 15 rom. I tillegg er huset tatt utvendig, både tak og vegger.

Noen ganger er tanken på det som står igjen tung, men da hjelper det med en kikk på bildene som viser hvor ille det egentlig har vært. I dag er det ikke noe råte igjen i huset. Det er godt å puste her, godt å bo :-)


Fotografiene vi tok for å dokumentere skadeomfanget er nesten til å grine av. Riksantikvarens første befaring konkluderte med at "her er det bare å male". Det ler vi faktisk hysterisk av fortsatt. Litt galgenhumor kommer jo godt med! En runde i huset i dag vitner om at vi har lagt ned ganske mange timer. Mange tusen timer, og mange flere enn vi har foran oss. Hurra for det!


Da er vi altså klare til nye oppgaver - men aller først blir det lørdagsformiddag i byen, med bruktboksalg, eventyrstund, eggleting, børekspising og skravling med kjente og ukjente. Litt byliv er en fin start på helgen.

Ha en fin fredag - og en super helg!

Marie

Bursdagsbloggefest - hurra!

Foto: Anne Charlotte Schjøll, tb.no

Denne uka er det to år siden Fattighuset kom seg ut i blogglandia. Siden da har det bare gått en vei: Oppover og framover (dvs. to veier ...)

Det nærmer seg 100.000 sidevisninger, noe som er mer enn stas! Vi feirer med nystekte vafler og en god kopp te. Og med en nyopprettet gruppe på Facebook. Meld deg på, og fyr løs med spørsmål og kommentarer :-)

Ha en finfin kveld!

Marie

En fantastisk strek

I en bitteliten og helt fantastisk butikk i Edinburgh finnes en minivegg med deilig kunst. Resten av butikken er full av all verdens merkelige gjenstander - verdt å ta med seg hjem alle sammen. "The Red Door" i Victoria Street nummer 42 er en skatt. Ja, egentlig er hele den gata flott - med en ostebutikk, en julebutikk, en t-skjorte-butikk og flere gode restauranter.

Jeg kjøpte to trykk av en ung kunstner som heter Olivia Jeffries. Fargene er duse, men klare, og jeg falt umiddelbart for den myke streken. Jeffries tegner og maler på papir hun finner for å få en ekstra historie i bildene. Kunstneren har egen hjemmeside, og jeg har bladd gjennom galleriet på siden. Jeg vant! De beste bilde er nå hjemme hos meg :-)

Rosa på kvisten

Kan det bli liv i disse syrinkvistene, mon tro? Nå henger splitter nye rosedekorerte påskeegg pent i det store vinduet ut mot gata. Enkelt og grei påskepynt.


Men tenk om syrinkvistene skulle finne på å blomstre? Det hadde vært toppen av vårfornemmelse (og starten på vårens intense kløe i nesa ...). Jeg krysser fingrene!


Ute sildrer det fra taket. Snøen er på vei ned, og tørr asfalt dukker opp her og der. Da drømmer jeg om tøysko og kritt og paradis og hestehov og en kopp te i solveggen. Bypåsken lokker bare denne uka er over. Jeg håper sola er på lag og jager snøen vekk. Raskere, raskere, raskere.

Oioioi, for et liv!

Jaja, det er nok mer oioioi for et arbeidsliv enn hjemmekos for tiden. Toril A. lurer på hvor jeg jobber. Dagens innlegg er helt i stil med jobben. Jeg er redaksjonssjef for kultur og helgestoff i Tønsbergs Blad. I tillegg jobber vi akkurat nå med et ekstraprosjekt om klimajournalistikk. Det tar tid, men er veldig moro.


Likevel har vi rukket å skape litt nytt liv på hjemmebane. Sommerens frø ble satt i jorden i klimavennlige, håndlagede potter i avispapir. Det er enkelt å lage pottene av remser med avispapir som rulles rundt en tom dorullhylse. Endene brettes inn, og trykkes flat med en butt gjenstand.


Da jeg var i Edinburgh sist uke kom jeg over denne supersøte "fyrstikkesken" i butikken The Red Door. På hver fyrstikk er det limt på flere urtefrø. Tilsammen blir fyrstikkeskefrøene en liten urtehage. Håper jeg.

Pottene blir til kompost når de plantes ut i hagen. Deilig tanke!

Vi har rullet papirpotter, fyllt med jord og stukket urtefrø, solsikkefrø, squashfrø og tomatfrø i pottene. Nå vanner vi og venter.

Sjokoladeisbokser kan brukes til mangt.

Ha en finfin fredag!

Marie

PS: Lenke til den uferdige bloggen med klimaprosjektet vårt

Gult og grønt

Tålmodig venter lille pipp ved vinduet. Kommer ikke påsken snart, lurer hun på. Det gjør vi andre også. Og gleder oss som barn.


For påsken lokker på våren, og når sola skinner ute, skinner vi litt ekstra her inni stua. Tryll, tryll. Noen få påskeliljer på plass.


Tryll, tryll.
En harepus har kommet innom med sukkertrukne sjokoladeegg fra storbyen.
Tryll, tryll.




Noen keramiske egg i en bolle. Da kan påsken komme. Så tidlig er det selvsagt ikke lov å pynte til påske. Men vi spiser nok opp sjokoladeeggene i løpet av dagen, og de keramiske eggene er vel strengt tatt helårsegg?



Dessuten synes jeg påsken kommer og går før jeg får sukk for meg. Derfor tjuvjukser jeg litt :-)

God søndag!

Fotosafari i Edinburgh

Morgen bak gardinene. Sola er oppe, men bak tunge, draperte hotellgardiner er det fortsatt mørkt. Tre dager på jobb i Edinburgh er nøye dokumentert gjennom iPhone-app-en Hipstamatic. Fantastisk fotoeffekt, fantastisk by. Velkommen til en lyntur gjennom skottenes hovedstad.

Lat morgen før møte, møte, møte. En kopp te til er det tid til.

Utsikt fra hotellrommet. North bridge og Balmoral Hotel.

Avansert beplantning i kasser.

Edinburgh Castle, gamlebyen og blå himmel.

Ut på tur.

Propaganda med stil.

Trappen mellom Royal Mile og Victoria Street (bra shopping!)

Edinburgh er vintagebyen.

Stille og rolig.

North Bridge.

Nybakt loff og oldtidsmarmelade

Alt det dette huset er gammelt. Møbler, dører, tak, vegger og gulv. Til og med fattighusgubben begynner å dra på åra (hoho - han er selvsagt alene om det!). Likevel er alt dette for ungt å regne når jeg nå har laget oldtidsmarmelade. I den nye nærbutikken på Torvet fant jeg store, gule og velduftende kvedefrukter. Mann og kone bak disken mente at det beste var å vaske, skjære opp og spise som de var. "Javel", tenkte jeg, og ruslet hjem med to store kveder i posen.


Etter en tur på nettet fikk jeg helt andre tanker. "Ikke spiselig i rå tilstand", sto det. "Fantastisk når den er varmebehandlet". Dermed gikk jeg igang med marmeladeprosjektet fra fortiden. For kvedefrukten er "oldtidsfrukten nordmenn glemte, men som stjernekokkene elsker! Den er nærmest uspiselig som rå, men når den varmes opp, kommer en myk og søt smak frem". Slik beskrives den på nettsidene hos Bama.

Kvede hadde altså sin storhetstid i oldtiden, og var visst også en hit i middelalderen. Den store, klumpete frukten var en av de aller første fruktene menneskene lagde marmelade av. Like etterpå fant vi opp appelsinmarmelade (som skulle vise seg å bli en langvarig suksess ...).

Jeg brukte denne oppskriften som jeg fant på matoppskrift.no:

Kvedemarmelade

• 1 kg kvede
• 1 kg sukker
  (Dette ble litt vel mye sukker)

• Vask og skjær kvedene i biter.
• Fjern kjernehus og kjerner, men la skallet være på.
• Ha frukten i en kjele og hell vann over til det dekker.
• La frukten småkoke i 20 minutter til den er mør. (Sil vannet av og bruk det til kvedegele.)
• Mos frukten.
• Vei mosen.
  
• Bruk samme vekt sukker.
• Ha mosen i kjelen og kok opp.
• Tilsett sukker og kok videre til mosen tykner, mens du rører hele tiden.

Ha marmeladen i nydelige glass og bak et fantastisk brød. Dette er vel en passende aktivitet for ekte kjerringer på kvinnedagen? Jeg trekker i hvert fall i røde strømper og åletrangt skjørt på jobb i dag.
Det beste fra alle verdener får være godt nok!

Grattis med dagen, alle damer :-)