Nytt liv for barnemøbler

For et par år siden reddet svigermor disse barnemøblene fra den sikre død i knusebilen. En Oslo-familie hadde lekt Ikea-møblene i senk, og var på vei til grovinnsamlingen i blokka for å kaste to stoler og et bord. Barna i familien hadde nok hatt masse glede av møblene, for de var både tegnet ned og nær klistret ihjel med klistemerker av sorten Tingeling/Barbie. Nå var barna for store, og møblene skulle ut.

Med tanke på at vi er mer enn gjennomsnittlig glade i å skrape og male, tenkte svigermor nok at vi kunne få bruk for dette. Og etter et par år i kjeller (via flyttelasset) og loft, kom de sist uke ned for en bli-ny-dag. Lillemors beste venninne har nemlig fått dukkestue i hagen, og trengte noe å sitte på for å kunne invitere til kaffeselskap.

Det tok en liten evighet å få av alle klistremerkene. Skrape og kniv måtte til, før limet måtte fjernes. Til slutt fikk møblene en liten runde med sandpapir, før tre lag lys, lys lilla maling ble strøket tynt utover. Så lys var lillafargen, at det er vanskelig for det blotte øyet å se at det ikke er hvitt ...

Malingen ble gitt av dukkestueeierens mor, som allerede hadde malt en hylle i samme fargen. Dermed ble malejobben med vannbasert maling et unntak fra husreglen om oljemaling eller linoljemaling. Siden de små Oslo-barna også hadde tegnet med grønn sprittusj,ble det seks ekstra malingsstrøk på bordplata. Vannmalingen klarte ikke å stoppe tusjen fra å trenge gjennom. Merkelige greier, men jeg turde ikke blande inn et oljemalingsstrøk. Det ville forseglet tusjmerkene med en gang, men kanskje krøllet opp vannmalingen?

Nå er møblene på plass i dukkehuset, men Lillemor måtte prøvesitte gaven før vi pyntet den med rødt sløyfebånd. "Mamma, vil du komme på kaffepåsøk", lurte hun på, og delte ut fire nonstop til hver. Deretter ble det tid til litt luftkaffe en en ventebolle eller to.

Ha en finfin dag!

Marie