Det er rart det der med stil. I løpet av noen år henger et hjem bedre og bedre sammen. Møbler, bilder og ting vi er glade i eller har hatt med oss gjennom noen flyttinger smelter sammen. Flere stilarter bindes sammen fordi det er en fellesnevner; vi liker det.
Men så er det akkurat det med VI, da. Jeg vet jo hva jeg liker. Fattighusgubben vet hva han liker. Og det er ikke alltid det samme. (Stort sett går det greit, altså - ingen grunn til utstrakt bekymring der ute ...) Jeg elsker gamle møbler som er preget av hverdagen. Malt treverk, eller ubehandlet, hvis det er gammelt nok, er flotte greier. Gubben liker antikviteter med blanke overflater. Flammebjørk og mahogny er et par slagere. Det er ikke så lett å møblere et rom med høyverdige bymøbler og velbrukte vedkasser fra 1800-tallet. Men nå har det seg slik at vi i vårt nye eldgamle hus har langt flere rom enn folk flest (11 i vår etasje). Dermed kan vi ha noen rom med bymøbler og andre med litt mer landlig stil.
Tenke seg til, midt i diskusjonen om blank eller røff overflate, har vi fått et virkelig vakkert møbel i gave. (Tusen takk, Tom og Anbjørg) Et spillebord i den blankest polerte edeltresort. Og ja, det er skikkelig lekkert.
Nå er det plassert på gjesterommet sammen med smijernsseng, klassisk tapet (kommer snart på bloggen) og eføy i vinduskarmen. Heldige gjester. Et par lister til, så er rommet helt ferdig.
Hilsen Heldige Marie
3 kommentarer:
akk ja, smak og behag kan det bli mye "bråk" av:o))
Lekkert er bare fornavnet!!! Gratulerer med nytt stilmøbel..
Ha en koselig kveld i huset..
Da hadde kanskje mannen i huset likt kjøkkenet vårt.Det er nemlig i bjørk med flammebjørk i dørspeilene.Gratulerer med bordet!Hilsen Toril A.
Nydelig bord....heldiggrisen!
Her hos oss er det en salig miks av gammelt og blankt, mørkt tre og gammelt og værbitt. Side om side liksom ;) Vi har vel alle ulike oppfatninger av hva vi syns passer inn hos oss selv..det er vel det som gjør et hjem personlig.
God helg!
Legg inn en kommentar