Tørre, knuslete greier

Jeg har en ny mani. Den heter frø, og har satt seg fullstendig på hjernen. Da vi var i Stockholm sist uke, knep jeg med meg frø fra avblomstrede bed, krukker og kolonihager. Dette bildet ble tatt da vi besøkte hagen utenfor Rosendal slott på Djurgården. Der var det enorme områder med snittblomster, grønnsaker og prydplanter. Også inne på Skansen var det flere flotte hageflekker å kikke på.

Den nye dillen krever mot og besluttsomhet. Der andre går helt normalt rundt i hagen, peker, nikker og smiler, bøyer jeg med ned, lukter, kjenner og stjeler et frø eller to. Det føltes litt som å gå på slang, men de kan vel umulig ha tid eller behov for å høste alle disse frøene selv?? Jeg hadde selvsagt ikke med merkede konvolutter til å samle frø i (HELT gal er jeg jo ikke...), men samlet alle frøene - store som små -i en liten bærepose. I går var det tid for sortering.

Egentlig burde jeg nok hatt en Askepott som kunne sortert det hele mens jeg var ute å kjøpte noen lekre kjolestoffer, men slik er dog ikke livet. Her måtte jeg helle alle frøene over på en tallerken og pent sortere selv. Tagetesfrø fra tre ulike sorter i én haug. Jeg er spent på om de er arts-ekte og kommer opp som en kopi av morplanten, eller om jeg er i ferd med å dyrke fram neste års sommerblomster i helt ny design.

Valmuefrø, rosa silkeserk, eik, blomkarse og ringblomst er jeg helt sikker på jeg har fått med meg hjem. Hva resten er, aner jeg ikke. Et par av blomstene hadde nemlig blomstret helt av, så jeg fikk ikke helt med meg hvordan de hadde sett ut. Nesten som barndommens "lykkeposer" fra tivoli. Kanskje det er noe vakkert, kanskje ikke? Hvor mange av disse frøene som faktisk modner og kan spire til våren er særs usikkert. Men vi prøver. Hvorfor ikke?

Lykke til med frøsanking og frømerking. Jeg skal lese meg opp på lure tips og triks for å få disse brune, krøllete greiene til å bugne i Fattighushagen sommeren 2011.

Ha en fin dag!

Marie