Pipene sprekker

Det er hele fire, store piper i Kirkegaten 7. Over tak er de ganske nye, og på toppen har vi sørget for at de gamle pipehettene er gjenskapt. Dessverre blir det likevel vanskelig å fyre i tre av pipene, da disse er i elendig stand. Da feiermester Bang var på befaring, ble vi enige om at det er greit å bruke en av fire. Heldigvis er dette pipa som hører til kjøkken og stue hos oss og kjøkken og stue i leiligheten nede ut mot gata. Dermed må vi på ovnsjakt. Pipemurene har som tidligere omtalt fått ganske hard medfart. På bildet ser vi hvordan mureren varsomt har reparert en horisontal sprekk. Det store svartrøret skal også ut, og hullet tettes. Røret går gjennom brannmuren, gjennom lufta og inn i pipa langt inne i rommet ved siden av. Merkelig måte å gjøre det på, men det har nok sikret de som bodde der litt ekstra varme.

Høyt under taket

I Kirkegaten 7 er det lavt under taket. Åpent bjelkelag i første etasje gjør at de høyere blant oss må dukke inne på soverommet. Men på loftet er det luft og romfølelse. Fem meter opp til taket, ti meter bredt, 18 meter langt. Hva kan vi bruke det til, mon tro? Det er jo mer enn nok plass til ski, sykler og akebrett. Mest av alt ønsker vi oss et sommergalleri eller en arena for annen kulturmoro. Men det er langt fram i tid. Først skal alle tre leilighetene i orden. Deretter hagen. Og så er det loftets tur.

Welcome up on the loft. When the three apartments are ready, and the garden, the loft is next in line. Five meters tall, ten meters wide and impressing 18 meters long, it´s room enough for what ever we want, really. What about a summer gallery? Or a concert arena? We dream on.

Trappa på plass

Tilværelsen i stige er over! Denne uken kom trappa opp til andre etasje på plass. Det er en helt enkel furutrapp, men når den blir malt, og veggene rundt også males, skal det bli et smykke. I går måtte vi bare gå opp og ned trappa litt. I en slags merkelig gledesrus. Tenk å bli så glad for en trapp! Trappa ble både bredere og mindre bratt enn vi trodde. Og hurra for det. Trappa vår i museumsleiligheten har spent bein på både voksne og barn. Skumle greier.

Stairway to heaven: The stairs are in. Finally, our days up and down the ladder are history. When it gets painted, and the walls gets painted as well, this will be a jewel!

Rottene er borte

Lukten var av en annen verden! Gulvet under et kjøkken i førsteetasje gjemte grusomme hemmeligheter. Råten i gulvet og i veggene ut mot gata og hagen gjorde at gulvet måtte fjernes. Og der, i våt og slaskete glavaisolasjon, lå denne rotta. Det var en stund siden han hadde lagt seg til ro. Dessverre var den ikke alene. Maries hanskekledde hender måtte jobbe seg gjennom grusomhetene, helt til lukten ble for ille. Morten snekker var kjempegrei og tok seg av resten. Nå er lukten borte - heldigvis. Synet var ikke særlig lekkert. Men ganske interessant, da.

The rats are gone. Four dead rats was found under the kitchen floor. The smell was just horrid, and the sight quite disturbing. But now they are all gone, and happy days are here again!

Arme oss ...

Her kommer dine armer små - eller var det arme små? Nå begynner vi virkelig å merke all oppussingen på kroppen. Det er like før armene slipper taket fra skuldrene. Snart er halvparten av 400 kvadratmeter tak skrapet, kittet og malt. Heldigvis er det alt annet enn høyt opp til taket i huset, men likevel er det en belastning. Skuldre, nakke, rygg og armer sier fra at de er der. Det er mulig herr og fru bør begynne å trimme litt ved siden av. Det får bli når vi har flyttet inn. Opp og ned brattkleiva bør gjøre sitt.

Poor arms. Night after night painting is beginning to wear on our arms. 400 square meters with ceilings are getting a lick of white paint. And the paint causes pain! Arms, shoulder, necks and backs are whining. Maybe Mr and the Missus should get some exercise in addition to the static physical work? Now that´ll be the day!

Dagens dont

Mens Maren og jeg har vært på kaffebesøk både her og der, har Geir og Kjell-Einar brukt søndagen i huset. Skraping, pussing og maling står på programmet nærmest hver dag nå. To nye tak er malt, og rommet til Markus har fått seg et strøk blodrød maling. Det ble også tid til å kitte litt. Dermed ser gutterommet ut som en eneste stor fluesopp. Morsomt. Mandag morgen er det byggemøte for å ta en titt på oppvarmingssystemet. Siden vi har laget et teknisk rom i uthuset, er det ett og annet som må på plass, blant annet i de nye badene i tilbygget.

What´s done is done. Today, Maren and I went off for coffee and waffels not only one time, but two. Nice. Meanwhile, in the house, Geir and Kjell-Einar went on working. Scraping and painting. Markus´ room looks like a classic mushroom after being painted and repaired. Nice again.

Vi lister oss rundt

Noen har gått løs på listene i det blå rommet med øks en gang før vi overtok. Det er rett og slett umulig å redde disse, så de blir byttet med kopier. Øks kan nok være en god aggresjonsventil, men for vår del ville det vært langt billigere om de som bodde her før hadde tatt seg en joggetur.

The slirting boards in the blue room have been damaged with an axe. We need to replace them with copies.

Rapping, ikke bare rytme

I flere av rommene i Fattighuset finner vi rapping bak panelveggen. Rapping i denne sammenhengen har ingenting med hettekledde gangstere å gjøre, men er en måte å modernisere tømmerveggene på. Murpuss med halm ble kastet på veggen for å lage en glatt, malt overflate. Vi håper vi en dag kan fjerne panelen i et rom og få reparert rappingen bak. Foreløpig konsentrer vi oss om å få dagens overflater fine. Det øverste bildet viser hvordan rappingen ligger bak treverket.

Gjør døren høy ...

Kunstprosjektet "blå dør, rød dør" sier alt om hvor mye jobb som ligger foran oss fortsatt. Døra i det røde rommet må repareres, døra i det blå rommet er søkk vekk. Omrammingen er borte, og erstattet av vanlig plank. En plank er som dere ser også helt borte. Vi har fått laget opp nøyaktige kopier av dørlistene fra naborommet. Listene lages hos Runar på Bekkeseth-saga oppe på fjellet. Vi håper vi klarer å finne en dør som passer sånn nogenlunde i døråpningen. Vi har kjøpt noen brukte dørblader, men flere av dem er rett og slett for høye for det lave huset vårt.

Lekre detaljer

Selv om huset vårt er mer enn gjennomsnittlig herpet, er det fortsatt en del flotte detaljer som har overlevd. Blant annet denne døren, som står mellom rommet til Markus og gangen. Døra ser ut til å være fra 1700-tallet, og er nok eldre enn den etasjen den står i. Kanskje er den flyttet opp fra første etasje, som ble bygget 66 år før resten av huset. De fine bladhengslene holder den blytunge døra på plass. Dessverre er døra delvis ødelagt, men med litt kjærlighet og ekte fagkunnskap skal nok det bli bra. Dørhåndtak har vi jo nok av etter bruktkuppet vi kom over i Danmark i sommerferien.

The devil is in the details. These hinges are on the 18th century door in Markus´ room. It must originally have been placed downstairs, in the ground floor from 1762, since it´s too old for the first floor. Unfortunately it´s a bit damaged. But love, tenderness and good skills will have the door up and running in no (or some) time. A lovely brass handel was bought in Denmark this summer. (Check out the link above.)

Vi ser rødt om dagen

Noen av rommene i Fattighuset er rene Fargeriket. Dette dyprøde rommet blir Markus´ gutterom. Heldigvis går det an (med litt godvilje) å late som om det er Vålerengas rødfarge. Med et par hvite og blå puter i senga blir det rene supporterrommet. Rommet har full prioritet i ukene som kommer. Her er taket malt ett strøk, malingen til veggene er innkjøpt, og bare pipemuren er pusset igjen, er det bare gulvet igjen. Nesten ferdig, med andre ord. Eller?

It´s all red. Markus´ room is next in the project. A deep red colour is going on the walls. He thinks it´s a bit dark, but has concluded that the red is the same red as in the football club Vålerenga. Pillows in blue and white will make the room the perfect supporter room.

Herligt, herligt - men farligt, farligt

Farlig er kanskje å overdrive, men det er mange steder skadene i gulvene er så store, at det fort kan bli litt skummelt. I første etasje har Geir to ganger ramlet ned i krypkjelleren mens vi holdt på med gulvene. Oppe er det ikke like ille, men flere av gulvene har til dels store skader. Først og fremst kommer nok dette av at det har vært kjøkken i nærmest annet hvert rom. I det blå rommet, som foreløpig skal være gjesterom, legger vi rett og slett et nytt gulv oppå det gamle. Dermed lydisolerer vi mer mot underetasjen, noe som sikkert ikke er så veldig dumt. Gulvlistene på bildet har fått hard medfart en gang i historien. Hvem som har spikket den i stykker må gudene vite, men her er nok ikke håp om å redde originalen. Vi setter på en kopi, vi.

Spooky floors. The floors on the first floor are quite damaged. All the kitchens that was once there have left water on the floor several places. Today more than one floor have damages that weakens the stability. In the blue guest room we have decided to lay a new floor on top of the old. The skirting board in the other photo have been seriously chipped, and will be replaced with a copy.

Det er ikke bare litt vedlikehold ...

Vi synes selv vi nærmer oss slutten på arbeidet i leiligheten vår. Vanlig folk som kommer innom skjønner ikke helt hva vi mener med det. Jeg tok en liten tur med kamera for å ta bilde av noe av det som står igjen. Det er rart med det - huset har vært utsatt for heftig bruk gjennom mange år. Det er ikke bare litt vedlikehold som må til for å huset opp på beina igjen. Heldigvis er tiden da naboene banket på med øks for å komme inn over. Vi prøver å holde en litt høfligere tone i huset nå. Men merkene etter levd liv er store i Kirkegaten 7. Det er ikke alle hakk og sår som kan leges med litt kitt.

A lick of paint is not enough ...
We are starting to see the end of the work in our flat. Visitors will not always agree with our observation, but we´re getting there. I had a tour around the house with my camera. Still, some of the wounds from years of "heavy living", is visible. Luckily, the times when the neighbour knocked on the door with the axe is over. These damages will not be mended with a bit of chewing gum.

Mens vi venter på et gulv

Det er skumle tider i Kirkegaten 7. En del av ganggulvet i andre etasje må legges på nytt for å få i flukt med resten av gulvet. Det nye gulvet vil nok være på plass i løpet av uken som kommer. Godt er det, for det nærmer seg innflytting. Trappen fra første etasje leveres visst i februar. Tenk så mye enklere alt blir da. Det er litt stress å balansere seg opp og ned den røde stigen. I mens ser det ut at Lillemor og pappa klarer akkurat det helt fint.

Waiting for the floor. We have a hole in our hallway floor. During the next week hopefully it will be fixed. It´s really a hassle to climb up and down the ladder every day. The new stair case is bound to come first eller second week in February. Things will be easier then. Meanwhile Maren and dad are managing fine in the ladder.

Fattighusbekken er åpnet

Tidligere gikk Fattighusbekken, eller Styrebekken, lystig gjennom norbyen - fra fjell til fjord. Etter boligutbyggingen på 40- og 50-tallet ble forurensningen i bekkene så stor at fossen ned fjellsiden og bekken videre ble lagt i rør. Se så fint det var før den tid. Det gamle bildet er hentet fra Dr. Graaruds "Holmestrandiania", lokalhistorieboka. Det nye bildet er tatt da bekken igjen ble åpnet denne uken. Dessverre er det ingen planer om å la vannet renne fritt igjen. Tenk om vi kunne fiske ørret fra kjøkkenvinduet. DET hadde vært noe, det.

The creek is open. Before the early 1950s the creek was open through the town from the mountain to the fjord. Developement and house building made the polution levels high, and the creek was led into pipes. The old picture was taken from the local history book "Holmestrandiania". The new photo is from the refurbishment of the creek that was done this week.

Jomfru Annes system

Jomfru Anne Dahl kjenner vi lite til. Men regnskapsboka hennes har vi. Fra 1869 til 1885, fyller hun sirlig regnskap for innkjøp. Det går ikke med mer enn fire sider til dette, noe som kanskje tyder på at dette er en bok som har vært knyttet opp mot en spesiell butikk. Alt hun noterer seg dreier seg om tekstiler og tilbehør. Blant annet kjøper hun vanter, handsker, flannelstøy og bånd. En "paraplye" har hun også unnet seg. Vi må nok leverer boka på Holmestrand museum for å høre om noen kan hjelpe oss å tyde skriften i boka.

Maid Anne´s system. This little book was also found in the attic one day. It is an account book for a woman called Anne Dahl. From 1869 to 1885 she buys gloves, an umbrella, som fabric and some ribbons. It is quite difficult to read the text, so we will have to show the note book to the local museum.

Pengeskatter

I stubbloftsfyllet på loftet, fant vi en sommer denne lommeboka i skinn. Den er fôret med blått papir, og holdes lukket av et elastisk bånd. Strikken er heller slapp etter så mange år, selvsagt, men lommeboka er hel og fin. Inni pungen lå det fire kobbermynter. Den minste er fra 1875. Den har både verdien "10 öre" og "3 sk", eller skilling. 1875 var det siste året skilling ble brukt i Norge, og det året hadde 1 skilling verdien 3.3 øre. I dagens pengeverdi ville treskillingen vår ha en verdi på 4.5 kroner. Den eldste mynten er året yngre, fra 1874. Den har verdien 5 øre, og ble gitt ut under kong Christian IX. Mynten er med andre ord dansk. En toøring fra 1877 ble gitt ut under kong Oscar 2, som kom til makten i 1872. Han var konge i Norge og Sverige fram til Norge fikk sin selvstendighet i 1905. Den siste mynten i pungen er en svensk femøring fra 1960. Lurer på hvem som har mistet lommeboka på loftet.

Money, money, money. These coins and the wallet was found in the dust on the floor in the loft one summer. It´s made in leather and lined with blue paper. Inside we found the coins, wich have different value: A Danish 5 øre (1874), a Norwegian 10 øre/3 skilling (1875), a 2 øre (1877) and a Swedish 5 øre from 1960. I wonder who lost it.

Da alt var svart og hvitt

Måtte bare legge ut dette bildet. Det er et postkort fra ca. 1910. Når man virkelig skulle flotte seg, ble det gjerne laget slike privatkort i et lavt opplag. Anledningen kjenner vi ikke til. På bildet troner selvsagt Kirkegaten 7 i bakgrunnen, men foran på bildet har en del av beboerne stilt seg opp for fotografering. Fra venstre; fattighusbestyrer og politibetjent Kristian Olaussen og hans hustru Hanna Elise Olaussen. Gutten som står som nummer fire fra venstre er Maries farfar, Einar Emanuel Olaussen (f. 1900), sønn i huset. De andre vet vi dessverre ikke hvem er.

When the world was black and white. I just had to publish this photo. It's a private post card from around 1910. Those who could afford it made these when the occation was right. From left: Master of the poor house and police offiser Kristian Olaussen and his wife Hanne Elise Olaussen. The boy who stands as number four from the left is Marie's grandfather Einar Emanuel Olaussen (b. 1900). Unfortunately, we don't know the other people.

Postkort fra Kirkegaten 7

Fire faser. Ganske ulike deler av husets historie. Det første bildet er tatt rundt 1901. Som dere ser mangler det et vindu i overetasjen, sammenliknet med de to neste bildene. Det gule bildet er tatt den sommeren vi kjøpte huset. Samme sommer ble kledningen fjernet på sørveggen. Den hadde samme konsistens som papyrus, noe som ikke var særlig til nytte for det gamle huset. Det var en veldig varm og svett sommer, og alle som bidro til sørveggsjobbing, satt stor pris på at det er kort vei både til Dulpen-stranda og til puben. Det var helt utrolig å se den store tømmerkroppen. Mange av de som gikk forbi mente vi aldri måtte kle igjen huset. Men en så stor endring kunne vi ikke gjøre. Mest sansynlig ble huset kledd da 2. etasje ble bygget på 1820-tallet. Dermed har huset aldri framstått som en toetasjers tømmerbygning. Bortsett fra den sommeren i 2005, da. Moro å ha sett det. I dag er huset igjen rødmalt, i originalfargen mørk, engelsk rød. Vinduene har fått tilbake hvitfargen.

Postcard from Kirkegaten 7. Four different fases (and faces) for the house. The first photograph from 1901, the next (yellow) from 2005. The picture of the timber house is also from 2005, the hot and sticky summer, where the wall boards were removed to do some reparations. The red house, is how it looks today, with the original red colour.

På ønskelista

Gjett hva vi ønsker oss! (Og gjett hvor lenge det er til jul ...)
To fine stallykter som kan henge over ytterdørene mot Kirkegaten og Bekkegaten ville være det ultimate. Hvis ikke vi finner noe helt annet, da. Men i mens drømmer vi om akkurat dette. Og smarte som vi er (skal snart slutte å mase om det), har vi fått lagt opp til lyspunkter rett over de doble dørene som snart skal inn i huset. Bildet har jeg regelrett stjært hos Gysinge bygnadsvård i Sverige.

All I want for christmas is ... (only a few days left now - haha) This stable lamp would be just perfect over the doors to the house. We stole the photo at Gysinge in Sweden. They have all sorts of fun things for old houses.

Mur(opp)puss

De tidligere omtalte pipemurene fikk "ikke godkjent-stempel" av feiermesteren. Dermed må murermesteren på bildet, som også er byggmesteren, gå i gang med å pusse murer. Ikke tvil om at det bare MÅ bli et mesterverk, hihi. Vi har kakket ned det som var av løs puss. Et fryktelig støvete arbeid. Skikkelig maske-alarm. Når murene er ferdig pusset og har fått tørke lenge nok, maler vi med silikat-maling. Da får murene puste bedre enn med vanlig murmaling. Herlighet, så lure vi er!

Ett (av tre) kjøkken er bestilt!

Selv om det kanskje er å banne i kjerka, er det første Ikea-kjøkkenet tegnet, bestilt og betalt. Første uka i februar får den første leiligheten i første etasje kjøkkenet sitt på plass. Det kommer til å bli så innmari fint! Og VELDIG langt fra kjøkkenet forrige beboer hadde (heldigvis). Skuffene på bildet blir like, men håndtakene blir som på de gamle kjøpmannsdiskene, halvmåneformede. Akkurat nå legger snekker-Morten kopi av panelene på veggene. Det var helt umulig å få vekk lim- og papirrester.

A new kitchen is on its way. A brand new, crisp white kitchen from Ikea was ordered and paid for yesterday. How fun isn´t that? The kitchen is delivered the first week in February. It will no doubt be better than the last one.

Skapet fiks ferdig og (nesten) på plass

Det "hemmelige" skapet jeg har sporadisk har jobbet med siden i sommer, ble høytidelig overlevert husets 40-åring på bursdagen rett før jul. Endelig har jeg somlet meg til å ta et par bilder av det ferdige resultatet. Jeg har klippet og limt i før- og etter-bildene, ikke så lett å se, kanskje, men klikk på bildet, så kommer det opp i gigantformat. I skapet skal vi ha maten vår. Herlighet, så fint det skal bli! Skapet er hvitmalt, med samme grønnfarge inni som stua ved siden av kjøkkenet. Tilfeldig? Neppe. Byggmester Jan-Gunnar har virkelig vært flink med de delene av skapet som var råttent. Det er knapt mulig å se hva som er gammelt og hva som er nytt.

I morges ble kjøkkenet malt nok et strøk, noe som kanskje betyr at det er ferdig. Med de skrøpelige overflatene, er jeg jammen ikke sikker på om tre strøk er nok. Krysser fingrene.

The larder is ready! Finally, after months of waiting, painting and more waiting, the larder was given to Geir at his 40th birthday before christmas. White on the outside and the same green colour as the living room next door inside. Smashing!
To enlarge the photo, click it.

AND: I also managed to give the kitchen another lick of paint early this Sunday morning. Good girl!