HJEEELP! Ribba kommer og tar meg!

Hun satte et par slitne øyne i meg. Boret blikket i ansiktet mitt. Jeg begynte å flakke med øynene. Jeg hadde akkurat kledd av meg. Kliss naken sto jeg. Foran ferskvaredisken på Meny. Ihverfall føltes det slik. Det var akkurat blitt klart at det ikke var flere andebryst igjen i hele kommunen. Min alternative "enkle, danske landlivsjul med andebryst og champagne" har fløyet ut vinduet. Tilbake står jeg ribbet. Og dama bak disken er ikke imponert.

Slik ser jula ut hos Arne Brimi.
Han planlegger nok i god tid.

"Vi har ikke fersk ribbe igjen. Da må du nok ut av byen. Men du kan jo ta med deg denne hjem, la den ligge på kjøkkenbenken litt før du legger deg, og se om det går bra", sier dama mutt.

Men det er nemlig ikke fjorten dager igjen til jul lenger. Det er bittelillejulaften. Og ikke lenge til butikken stenger. "Jeg ville nok saltet og pepret ribba tre dager før du skal steke den", fortsetter hun. Vi skjønner begge at det er umulig når det er halvannet døgn til grisen skal i ovnen. Vi skjønner også begge at jeg er elendig til å planlegge. Og at folk flest hadde menyen og ingrediensene klare litt tidligere.

Det hele hadde vært helt greit for meg hvis bare ikke den dama var så oppgitt. Jeg er fornøyd med salting og pepring i et døgn. Vi får heller salte og pepre litt ekstra ved bordet. Eller?

Saltet og pepret. Ligger nå full
av forventning i kjøleskapet.

På vei til kassa husker jeg på medisterkakene. Jeg har jo kjøpt medisterdeig for lenge siden. Den ligger i frysa hos søstra mi. Og kommer ikke til å bli medisterkaker på denne siden av julaften, med andre ord. Jeg går resolutt bort til kjøttkakehylla og begynner å telle. Hvor mange kaker spiser et selskap på åtte, mon tro? I det Vår Frue i ferskvaredisken løper ut på kjøla, sniker jeg meg til å spørre en kollega. En smilende, leende kollega. Som spør hvor mange jeg ville spist, for så å gange min ene kake med tre per mann og to per kone. Jeg takker for tipset og river med meg 30 sossiser på veien ut. Resten får jeg kjøpe lillejulaften. Det er vel ingen som går tom for øl og brus??? Eller poteter? Eller? Jeg må nesten gå nå, jeg. I tilfelle rottefelle ...

Fortsatt god førjul - det bittelille som er igjen.

Marie