Parsiman-marsipan-pasjon

Det er tre dager igjen til jul. "Enda et hav av tid igjen ...", som Fru Pigalopp ville sagt. Jeg er vel ikke helt enig i det. Verken gaver eller pynt er på plass. Men én ting kan vi nå krysse av på lista: Hjemmelaget marsipan. Det har vi laget siden jeg var liten, og søndag var tre generasjoner i sving. Det vil si - den yngste generasjonen var vel mer til bry enn til hjelp, men tidlig krøkes og alt det der ... I år ble det lettvint. Ingen fargestoffer og for det meste kuler. En mus, en gris og en elefant i marsipan ble det dog også rom for.

Marsipan rullet i kakao.
Eller med moccasjokolade på.

Får du fot og blir superinspirert nå, kan du fortsatt rekke det! (Hvis ikke er også påskemarsipan en slager, vet du!) Sleng noen mandler i gryta, varm til de slipper skallet, ta av skallet (morsom grisejobb :-) og legg til tørk et døgn eller to. Deretter males mandlene. Jeg brukte en gammeldags mandelkvern, før faren min kom reddende til med en Tupperware-utgave. Men for proffene er det gjort på et blunk i en kjøkkenmaskin. Jo finere malt, jo finere marsipan. Jeg liker at den er litt grov, så da ble mandlene bare malt en gang.


Den opprinnelige oppskriften er like mye mandler som melis (1 kg + 1 kg), men da blir den VELDIG søt. Det går fint an å halvere melismengden. Bland sammen, og ha oppi en og en egghvite mens du elter. Mer melis hvis det blir klissete.

Elt og lag morsomme figurer :-) Hilsen Marie

Det ble også tid til å pynte bordkortene til julaften :-)