lørdag 5. juni 2010

Å nesten dø for en syrinkvist

Som mange nok har fått med seg, er det ikke slik at det finnes en eldgammel, veletablert og bugnende hage utenfor Fattighuset. Det er mer som et ujevnt drag av leire, som sakte, men sikkert blir mer ryddig og beplantet. Derfor er det selvsagt ingen femmeterhøye velduftende syrinbusker å plukke av for å fylle vasene. Det betyr rett og slett at jeg må ut på jakt når sesongen nærmer seg.

Dessverre må hus av ulike grunner rives. Noen brenner eller ramler ned av seg selv. Heldigvis finnes det steder der hagen får stå urørt selv om huset er borte. Slik er det i gata vår. Da jeg var liten brant et fantastisk koselig gammelt hus, og det ble aldri bygget opp igjen. (Huset til venstre for kirken på bildet). I vår tok jeg noen runder med hagesaksa for å fjerne en del selje- og ospepisker som var i ferd med å ta over området. Nå er det litt bedre å bevege seg i den gamle hageskråningen, dog fortsatt litt uoversiktlig og rotete. MEN - verdens nydeligste hvite syrin holder hus i hagen. Jeg beskar den en del mens jeg holdt på i vår, og nå blomstrer den voldsomt. Jeg har plukket flittig. Syriner er fantastisk sjenerøse blomster i buketter, men de overlever ikke særlig lenge inne. Alt er forgjengelig.

Lenger opp i gata ligger hagerestene etter husene som måtte bøte med livet da Holmestrandstunnelen skulle bygges på begynnelsen av 1980-tallet. Lys lilla og dyp fiolett står syrinene på rad i den skummelt bratte hellingen. Det var her jeg holdt på å dø en dag denne uken. For umiddelbart etter jobb måtte jeg bare se om jeg fikk tak i noen kvister. En haug med snøballbusker står i veien, og jeg hadde verdens enkleste sandaler på meg. Når jeg så har klatret opp i en syrin (blomstene var altså bare på toppen, kan tenke!) og bare har en liten pisk av en gren å holde meg i, skjer det. Jeg strekker meg laaaangt for å nå en syrinkvist med dyplilla blomster. Får tak, vagler på grenen, mister ballansen og snurrer rundt. I forfjamselsen kniper jeg igjen øynene, håper på det beste, ramler på rattata ned skråningen - med et lite kutt på leggen og et rødt kinn. Men i hånden tviholder jeg fortsatt på en kjempegren med syriner. Treet bøyer seg utålmodig ned mot meg, stiv i ryggen. Men jeg får gevinsten, bukserer meg tilbake ut i gata - og får laget buketten. Hvem trenger vel syriner i egen hage når de er så sabla lett tilgjengelig?

:-)

Lørdag og hurra til alle!

Marie

10 kommentarer:

BenteOO sa...

Takk for at du delte di nær-døden-oppleving! Du treng openbert nokre nette og gode klatresandalar for kvardagsbruk! God helg!

My home is my Castle - by Kari sa...

herlig innlegg :))
ja hva gjør man ikke for en bukett syriner hihi ;)

Klem,Kari

Grete sa...

Håper at rattata'en er bedre og at du på snarlig og trygg måte snart kan plukke syriner i egen hage ;oD

Ha en fortsatt fin helg!

Klem fra Grete

Fjordheim sa...

Håper det går bra med deg både fremme og bak. Ikke bare bare å måtte klatre for å få tak i disse blomstene. Kanskje det snart blir syrinbusker i egen hage.
Det kommer opp stiklinger ved rota som det ikke er så vanskelig å få til. Vi fikk det av noen en gang.
Tror vi tok ei grein helt innved stammen, satte den i vann ei stund før vi plantet den. Det må nå være greit å prøve det med nabobuskene.
Lykke til, og riktig god dag :)

Ramme alvor sa...

Fantastisk historie og nydeleg syriner. Har også nokre små nye i eigen hage...kan ikkje spandere dei...så da er det på jakt etter dei lett tilgjengelege :)

Fru Ruud sa...

Nyyyydelig bukett ble det i alle fall!! Husk å være litt mer forsiktig neste gang da...
Må på jakt jeg også, ingen syriner her heller... De er bare helt fantastiske så kunne godt ha plantet i hagen for framtiden!
Fortsatt god helg!
Klem Annette

PeekaBoo Myrbråten sa...

Haha.. å jeg ser det for meg:) buketten ble nydelig da, og syriner er en av mine favoritter

Anonym sa...

Flott bukett, godt det gikk bra med deg. Her er det ikke sandalføre akkurat, heller ullongs og vanntette sko. Men på tross av regnet, møtte det 59 blomsterelskere på hålogalandstreffet, her hos oss, i går.Nordlendinger er ikke skvetne vet du. Artig og kjempekjekt, men i dag har vi sovet to timers middagshvil-ha,ha. Hilsen Toril A.

Randis side sa...

Morsomt innlegg! Men buketten ble kjempefin og sommmerlig :) Ha en flott søndag videre!

Anonym sa...

Kom til Dunkebekk. Vi har syriner lett tilgjengelig i alle varianter, ta gjerne med deg stikklinger!