Mor snekrer og far redder stumpene

Oioioi, så mange hyggelige tilbakemeldinger vi har fått etter TV-programmet fra Fattighuset. Vi har fått telefoner, sms, epost, kommentarer både på bloggen og på Facebook - og mange hyggelige ord fra folk vi har møtt siden Herlige Hjem ble sendt hele tre ganger den siste uken.
Som tittelen på dette blogginnlegget avslører, er det ikke Herlige Hjem dette skal handle om. Men mine snekkerferdigheter - eller mangel på sådanne.

Vi har nemlig lenge ønsket oss et skikkelig skrivebord vi kan sitte og jobbe ved. Et som strekker seg fra vegg til vegg foran vinduet i lillestua. Vi har sett i flere butikker og søkt på Finn.no for å se om det kunne være noe som passet. Men ingenting var langt nok. Så da Fattighusgubbens bursdag nærmet seg, fikk jeg sneket meg til barnevakt en dag han var på jobb. I vill fart kjørte jeg til byggsenteret og fikk tak i treverk nok til ei ramme, seks bein og ei bordplate. Heldigvis fikk jeg hjelp til å kutte til materialene, slik at jeg slapp å dra fram kapp- og gjærsaga i snøhavet. Mutters alene skrudde jeg inn sånn cirka en million veldig lange skruer, mens jeg nynnet fornøyd for meg selv ...

Før gubben rakk å komme hjem fra jobb, sto bordet ferdig (og vaiende) - og jeg fikk også tid til et strøk hvitmaling, slik at man virkelig skulle få inntrykk av hva slags mesterverk årets bursdagsgave var. Bordet ble tatt veldig godt i mot, og fikk enda et strøk maling dagen etter. Etter hvert ble det ganske klart at dette skrivebordet var i høyeste laget. Selv fikk jeg stive skuldre bare av å se på resultatet, men hadde jeg ikke startet, ville vi fortsatt vært uten skrivebord.

En dag etter jul, da jeg var tilbake på jobb etter barselpermisjonen, hadde den hjemmeværende småbarnsfaren tatt grep. Bordet var demontert og skrudd til, slik at det ikke lenger svingte i takt med musikken på Nitimen. Bordplata var skrudd mye bedre fast, det var pusset og kittet og pusset og malt. Til slutt ble fire av beina fjernet, de to som var igjen kuttet 8 cm og bordplata forlenget og skrudd fast i veggen. Dermed ble det mye lettere å støvsuge under det lekre, nye kontormøblet vårt.
Kone med initiativ + Mann med sans for solide saker = Nytt rom med lekkert og praktisk skrivebord. Det er nesten så jeg får lyst til å skrive <3 for aller første gang. Gurimalla, der gjorde jeg det jammen :-)

Det er så godt å få gjennomført prosjekter. Dette skrivebordet har bodd inni hodet vårt i snart to år. Men nå bor det altså i den minste stua vår. Og vi har fått et ekte kontor. Samtidig må jeg få minne Janne fra einheimblirtil.blogspot.no om at hun også har planer om et skrivebord. Heia, Janne, stå nå på - flere bord vi venter på - hehe ....

Ha en fin kveld og en god uke, alle sammen :-)

Marie