Slik blir DU superryddig: BARNEROM

Slik ville nok overskriften vært hvis dette var en artikkel i Dagbladet. Tabloidavisa har fått mye tyn i det siste. Og DU-fokuset er tydligvis et våpen de tror på der i huset. Hvor mange som leser dette blogginnlegget får være en pekepinn på om det "selger", hehe. Dagbladet sliter med opplaget, så dette kan være en risikosport!

Uansett: Barnerom har en tendens til å ende opp som katastrofeområder dersom de ikke ryddes hver dag. Jeg tror nok dette blir værre jo eldre barna er, så vi overlever godt med vår toåring. Vi har funnet ut at det viktigste av alt er nok oppbevaring og en begrensing i antall leker og klær.

1. Bøker: I den gamle tallerkenhylla (som fattighusgubbens onkel laget for maaange år siden), står bøkene som er favoritter akkurat nå. Resten av bøkene står nederst i bokhyllene vi akkurat har malt og satt inn på barnerommet. Hyllene er laget av den samme onkelen for like maaaange år siden, og er superenkle og robuste. Siden vi leser mye bøker, er det viktig at disse er lett tilgjengelig når dagens lektyre skal velges av Lillemor. Da kan hun sette dem på plass selv også. (Selv om ikke det skjer så ofte).

2. Leker: I bokhyllene er det også plass til de lekene som er i skuddet akkurat nå. Resten av lekene har vi rett og slett puttet i store, gjennomsiktige plastbokser med lokk. På loftet. Blir det for mange leker, blir det bare rot. Dessuten er gjensynsgleden med loftlekene enorm når vi en gang i blant bytter på. Foreløpig er de fleste hyllene for høyt oppe for rommets eier, men vi hjelper til i høyden, og snart kan hun få en liten trapp så hun rekker opp :-)

3. Småsaker: I sommer kjøpte vi også to morsomme knaggrekker fra House Doctor. De pynter opp på veggene, og det gjør kjolene også. Her kan det bli plass til vesker, smykker, strikkejakker og andre ting som bør opp fra gulvet.

Den nederste knaggrekken er skrudd opp i barnehøyde, mens mamma og pappa kan bestemme over de øverste knaggene. Knagger og hyller sluker masse rot, og på sikt tror jeg vi må plassere noen bokser med lokk i bokhylla. Da er det plass til enda mer rot som ikke synes :-)

4. Klær Kommoden har plass til alt innetøyet. Vi har hatt en gjennomgang av klesbeholdningen og gitt bort eller lånt ut masse klær. Det hjalp veldig, og var en tankevekker. Herlighet så mye klær vi har her i landet. Første bud må være å ikke ha mer klær enn en kommode kan romme. Jeg tviler på at noen barn trenger ti langbukser. Vi arver masse lekkert tøy, så vi bruker ikke mye penger på dette, men likevel hoper det seg opp. Merkelige greier!

Dagens tips fra tidenes rotehue! Nå får vi se hvor lenge det holder :-)

Ha en fin uke!

Marie

"Behind the scenes" Gamle hus og hager

Lørdagen gikk med på å rusle rundt i hus og hage sammen med Kari-Marte og Tor Harald Frøyset fra "Gamle hus og hager". De hadde også med seg sønnen sin, noe som gjorde stor suksess hos Lillemor. Spiderman løp rundt som en virvelvind, akkurat slik spidermenn bør gjøre :-) Her er det fotografering av kjøkkenet som står for tur.

Når det først var så rent og ryddig her, gikk jeg bak fotografen og knipset i vei. Det er alltid spennende å se huset vårt med andres øyne. Herr og Fru Gamle hus og hager er lidenskapelig opptatt av kulturvern og kulturarv, og debatten ble både praktisk, ideologisk og kulturpolitisk. Veldig moro!

Vi rakk også en liten debatt om oppvaskmaskin eller ikke oppvaskmaskin. Vi har nemlig etter seks år uten oppvaskmaskin endelig skaffet oss en. Eller to, for å være helt ærlig. Den første pakket vi ut, heiv all emballasjen og var klare til å sette inn før vi forsto at den var for høy. Ikea har tydligvis også ekstra høye maskiner. Den andre - nå helt sikker på at den skulle passe - er også pakket ut og plassert i kjøkkeninnredningen. Likevel passer den ikke. Kjøkkenet vårt har jo ikke utenpåliggende dører, så her må vi tenke ut en luuuur løsning. Foreløpig fungerer fortsatt forhenget som gjemte gapet i innredningen like bra.

Biblioteket vårt (helt i enden av bildet) mangler fortsatt møbler, så her ender alt som skulle vært på loftet opp. Men bøkene i bokhylla fungerer fint som et blikkfang etter to stuer. Heldigvis er dette et av de få rommene med to dører, så de lukker vi bare igjen når rotet blir for dominerende.

Akkurat når artikkelen kommer på trykk, vet vi ikke. Men når redaksjonen bestemmer seg, får vi beskjed. Da iler vi ut med informasjonen, selvsagt :-)

Kan vi kanskje også minne om at det fortsatt går an å stemme på publikumsprisen i Norges vakreste hjem? Vi leder avstemmingen, men jeg aner ikke hvor mange stemmer det er ned til nestemann. Stem av hjertets lyst, og selvsagt gjerne på Holmestrand.

Ha en fin søndag! Her skal det skrapes og pusses.

Hilsen Marie

Er det ikke typisk??

I dag kommer bladet "Gamle hus og hager" på reportasjetur til Fattighuset. Vi har hatt ganske lave skuldre og har verken malt vinduskarmer, fjernet maskeringsteip eller vasket tak og vegger. Litt rydding har vi selvsagt tatt oss tid til. Og nå skal jeg bake en rabarbra- og ripspai til kaffen.

Lillemor har forberedt seg bedre. Hun har gått realt på snørra og fått tidenes blåeste øye. Det er vel i ferd med å gli over i gult og grønt, men heldigvis har hevelsen gitt seg litt. Typisk det - nå som hun sikkert skal foreviges i reportasjeform :-) Jeg husker jeg bidro til noe liknende da jeg var liten. Min yngre venninne Thonje, som bodde rett over gata, skulle til fotograf. For at det lange lyse håret hennes skulle vokse enda fortere og bli enda lengre, klipte jeg det godt. Noen hadde fortalt meg at vi måtte klippe håret for at det skulle fortsette å vokse. "Det er best å ta i litt", tenkte Thonje (3) og Marie (5). Resultatet ble ny runde til frisøren for nabojenta, og bolleklipp på bildene fra fotografen.

Vel, vel, dette går uansett bra, vil jeg tro!

Ha en fin lørdag :-)

Marie

Trenger ikke alle et rock 'n' roll-alter??

På Kampen Bistro i Oslo henger det et stort bilde av Elvis i gullramme. Rammen er skikkelig tacky og deilig, og motivet viser Kongen av rock som en Kristus-liknende figur. Før jul spiste vi der, og lot oss alle imponere. Hvem kunne ikke trenge et slik, spøkte vi. Og der og da ble det sådd en spire i mitt hode.

I går fylte storebror her i huset 16 år. Hva skal man gi til en tenåring som allerede har iPhone, bærbar pc og to tak over hodet? Hmm... Det må jo bare bli et alter til ære for rock 'n' rollen, tenkte den gode stemoren. Storebror ligger langflat etter The Beatles, og ville nok stusset litt over en Elvis-kopi. Men et gammelt vindu med seks bilder av kongekongekongekongebandet over alle kongeband, gikk hjem!

Alteret skal henge på den mørkerøde veggen på gutterommet når det er ferdig, men foreløpig står det i stua (!!?#). En liten vinduskarm må snekres på, slik at det blir plass til et par te- eller kubbelys. Lyslenken med små perlebesatte kuler ble selvsagt pakket opp først, slik at forvirringen skulle bli total. Det er moro å gi bort gaver som er totalt absurde og fullstendig uventet. (Han fikk en skikkelig gave også, altså ...)

Hva synes dere? Grusomt eller morsomt?

Hilsen Marie (som nok er litt Beatles-besatt selv ...)

Hva er galt med min kone?

Utenfor kjører bilene forbi. Solen skinner. Måkene skriker. Det er søndag. Vi spiser frokost på kafé. Brød med salami. Brød med spekeskinke. Brød med gulost. Det lukter kaffe og kanelsnurrer. Og lave skuldre.

På vei til kafeen LilleHolmestrand har vi gått forbi oppvasken på kjøkkenet, klesvasken på badet, en manglende list i trappa, en umalt karm ved ytterdøra og en haug med grus som skulle vært raket ut. Klematisen på vestveggen skulle for lengst ha hatt litt mer tråd å klatre på. Når vi runder hushjørnet, ser vi at alt vi ryddet ut av uthuset tirsdag kveld ennå ikke har krøpet opp på hengeren og kjørt seg selv på dynga. Merkelige greier, det der. Men i dag er det altså søndag. Og tid for kafé.



Etter at brødskivene er fortært, og vi venter på at det skal bli plass i magen til en skillingsbolle med melis, spiller jeg kort med min toåring. De andre kundene kommer og går. Kaffe. Brødskiver. Varme kanelsnurrer. Men vi sitter.

En ny runde dagens kaffe serveres samtidig med at min bedre halvdel begynner å humre lavmælt. Hehe, sier han. Og fortsetter; hehe ... «Hva er galt med min kone», leser han høyt. «Min kone er altfor foretaksom, hva skal jeg gjøre», holder han frem. Det er kafeens samling av gamle kvinneblader som er kilden. Magasinet Familien fra 1957 kan by på tofargede annonser for vaskemaskiner (min mann kjøper kun det beste), for «Arne sengeutstyr med linfinish» (garanteres fri for appreturmidler) og andre nyttige nyvinninger for moderne husmødre. Og altså en kritisk artikkel om hustruer som har for mange jern i ilden.



Han trenger ikke forklare hvorfor dette er morsomt. Denne artikkelen er en karikert avslutning på vår intense debatt om hva vi skal bruke tiden vår på. Vårt enorme hus, som vi har pusset opp i fem år, må være ferdig til nyttår. Men stadig kommer mine sosiale planer i veien for gjennomføringen. Det er ikke grenser for hvor mange kaffebesøk, grillfester, vennemiddager, vinkvelder, bilutflukter, båtturer, loppemarkeder eller morgenbad jeg har tid til. Så er det selvsagt sesong for sopptur, plukking av groblader som skal tørkes til fuglemat i vinter og dessuten skal kjøkkenhagen vannes og stelles. Det er så mye morsomt å gjøre, at hver gang jeg skal ned i boden for å hente maling og pensel, stoppes jeg av hauger med klesvask, sekker som skal tømmes og gulv som må støvsuges først for at vi ikke skal drukne i hverdagen.



«Min kone er altfor foretaksom, hva skal jeg gjøre». Dessverre gir ikke Familien svaret på problemet. Jeg får grunne litt på dette. Og si nei takk når folk inviterer. Heldigvis er det ikke mer enn tre bursdager denne uken. Tre bursdager, styremøte i barnehagen, tredagers kurs i Fredrikstad og interiørbladet som kommer for å lage reportasje om huset vårt på lørdag.

Fruen får begynne å bli litt mindre foretaksom i neste uke. Mandag bør være en god dag.

Marie

Stekte, grønne tomater

Ute i hagen har vi sikkert hundre tomater nå. To av dem begynner å rødme, fire er allerede modne og spist. Snart må vi nok plukke de grønne kulene, slik at de kan bli røde i vinduskarmen på kjøkkenet. Men i helgen gjorde vi som i filmen fra 1991. Vi plukket og stekte grønne tomater.

Poteter fra torget, løk, timian, rødløk og røbeter fra hagen. Litt olje og salt, mye pepper. Og grønne tomater. Tomatene passer godt til foliebaking eller langpannebaking, og sikkert like godt til fisk som til kjøtt. Dette kommer vi til å gjøre igjen. Og igjen. Akkurat som de gjorde på Whistle Stop Cafe. De faste tomatene, fulle av syre, smaker virkelig godt!p>

Vel, vel - dagens tips for utålmodige hageentusiaster :-)



Marie

Milde himmel, for noen gaver!

Åtte glassklare geléformer fra glassverkene på Hadeland og Høvik har flyttet inn i kjøkkenet vårt. En god venn har lånt bort ripsbuskene sine, og mens vi plukket, dukket hun opp med disse lekre formene. "Ville vi kanskje ha dem?". Og klart vi ville ha dem. Mer enn gjerne!

De små porsjonsformene er rålekre! Foreløpig har vi bare brukt dem som godteskåler, eller som skål for rødbetesalaten jeg prøvde å selge inn til middag her en dag. Men onsdag er det bursdag her i huset. Og kanskje vi kan lage noen ekte geleskatter da?

En annen dag skal jeg prøve å lage bittesmå cabareter til middag. Tenk så kult det blir med én grønn ert i hver glasshump :-) Nå har jeg aldri laget aspik, men det kan vel ikke være all verden? Geléformene fra Høvik hadde navnet "Solo", og ble produsert fra 1929 til 1933. Alle formene er like, selv om halvparten er stemplet Hadeland. En del av arbeiderne fra Høvik glassverk flyttet til Hadeland da Høvik ble lagt ned i 1933. Kanskje de tok med seg designet?

Som om ikke det var nok med åtte lekre glassformer, fikk vi også disse posteiformene i leirgods. De er glassert på innsiden, og i bunnen er det et enkelt blomstermønster. Jeg ser ikke for meg at jeg noen sinne kan klare å lage en lun leverpostei fra bunnen, men kanskje jeg kan fylle patéformene med kjøpepostei, varme dem opp, snu dem oppned på en tallerken og pynte med stekte baconbiter? Det er jo lov å jukse litt.

Et par av formene har begynt å miste glasuren i bunnen. Men de er virkelig vakre. Og skjøre. Så de får bo i kjøkkenskapet med glassdører. Kanskje de rosa plastskålene må vike?

Det får bli et eget prosjekt ...

I mens ønsker vi alle en god søndag! Håper sola skinner der du er :-)

Marie

Tjuver i hagen!!

Vitaminer

Det har vært tjuver i hagen. I min idylliske oase av en grønn jungel midt i byen har røverne slått til. Hardt og brutalt.

«Guri, så flott hagen har blitt», sier folk. Og legger bekymret til: «Vi får håpe den får stå i fred». Jeg har smilende beroliget velmenende forbipasserende om at dette sikkert går bra. Selv om stakittgjerdet ikke kommer opp før neste sommer. Jeg har liksom ikke fått meg til å tro at byens løse fugler gyver løs på squash, rødløk og sukkererter. Hadde jeg dyrket kald øl og pølser i lompe, hadde det kanskje stilt seg litt annerledes ...

Reddik med mark :-(

Så har det seg slik at angrepet kom fra et helt annet og fullstendig uventet hold. Helt lydløst har fienden sneket seg innpå oss i nattemørket. Gjennom intrikate underjordiske ganger har noen angrepet eiendommen. Først gikk det ut over reddikene. Jeg forsto at vi var lurt da jeg trakk en reddik opp av jorda. Den røde grønnsaken var gjennomboret av mark. Små, brune stier snirklet seg gjennom reddiken. I panikk dro jeg opp én til. Og én til. Og én til. Ikke en eneste én har kommet seg unna. Æsj!

Grønnkål etter fryktelig angrep!!
Foto: Anne Charlotte Schjøll, TB

Et par meter lenger bort i kjøkkenhagen har en annen tjuvradd mesket seg. Den usannsynlig næringsrike grønnkålen (som har mer antioksidanter, C-vitaminer og A-vitaminer, kalsium, jern, natrium og kalium enn noen andre) har fått et ublidt møte med naturens mørke underverden. Et spedt skjelett er alt som står igjen av den frodige mørkegrønne kålen. Noen har hatt en fest på vår bekostning. Kan det være kålmarken som har tatt seg til rette? Eller en snile? Kanskje noen sultne fluer? Det er rart jeg ikke har hørt musikken. Eller sett diskolyset! Fem planter er ribbet på rekordtid. I helgen tok jeg bladene av den siste planten og lagde en grønnkålpai.

Nå har jeg startet overvåking. Hver morgen og kveld marsjerer jeg myndig langs radene i kjøkkenhagen. Plutselig stuper jeg inn i tomatene for å skremme eventuelle inntrengere. Lynraskt snur jeg bladene på rødbetene for å sjekke etter mistenkelige spor. Bønnene plukkes for sniler og kålroten ristes bestemt. For sikkerhets skyld.

Men fortsatt hilser jeg blidt på alkoholikere og narkomane som rusler forbi. Og lover å by på en tomat eller to. Hvis de rekker å modne før frosten kommer.

Marie

Norges vakreste hjem, eller?

Av aller rare, hyggelige og overraskende ting, er Fattighuset nominert i konkurransen "Norges vakreste hjem". Det er ti hjem som kan stikke av med seieren, og en jury har fått jobben med å plukke ut en vinner. Det er Boligpluss i samarbeid med TV2 som står bak kåringen, som Fru K på Skogland vant i fjor.

Av ti flotte hus, ser det ut til at det bare er Fattighuset som har andre farger enn hvitt, lys grått og magnolia på vegger og gulv. De sjokoladebrune gulvene våre skiller seg ut. Det gjør også et bondeblått gjesterom og den grønne stua.

Folk flest kan stemme fram en publikumsvinner i vakkert-hjem-konkurransen. Vil du stemme på Fattighuset, kan du gå inn på hjemmesiden til Boligpluss og trykke på "Holmestrand". Stem i vei hvis du synes Fattighuset har noe ved seg :-)

Ha en fin dag så lenge!

Marie

Pai på pai

Dagens fangst i hagen

"Hva bruker vi egentlig grønnkål til", spurte jeg. Naboen og jeg hadde en prat i hagen, og jeg sto og stusset litt på hvordan grønnkålplantene mine kunne komme til nytte. To dager senere lå et avisutklipp fra 2002 i postkassa. Afteposten (i fullformat) hadde viet en hel side til grønnsaken, og den lure naboen hadde klipt det ut. I Sverige og Danmark går det masse grønnkål, men her i landet er den ikke en gang å få kjøpt i butikken. Det betyr at du mest sannsynlig må dyrke den selv. Jeg kjøpte noen grønnkålplanter på et gartneri, og det altfor seint. De burde vært plantet i jorden mange uker før, og var litt strantete og spe. Til neste år skal jeg prøve å så. Det geniale med grønnkål, er at den tåler frost, og kan høstes helt fram til jul (hvis du finner den under all snøen, da). Aftenposten hadde mange oppskrifter, men den jeg falt for, var grønnkålpai dekket av tomater.

Herlig!

Grønnkål er helt uten sidestykke næringsrik. Antioksidanter, c-vitaminer og a-vitamin (betakaroten), kalsium, jern, natrium og kalium. Alt dette i følge professor Karin Haffner, som uttaler seg i Aftenpostens grønnkålartikkel. Selv om bladene ikke er tykke, må de koke ti 10-20 minutter før de kan brukes i pai. Jeg silte av vannet og hakket den fint opp, før den fikk et halvt minutt i stekepanna, der finskåret bacon straks var ferdig. Kveldens plan var opprinnelig å lage kantarellpai etter gårsdagens sopptur, men nå lå det straks an til to paier.

Rosa drøm

Pai er helt nytt for meg. Jeg har mange gode venner som serverer pai til lunsj, middag og kveldsmat. Jeg er en racer på søte paier, men middagspai hadde jeg faktisk aldri laget før. Til pai synes jeg det er godt med en dressing. Denne gangen ble det en knallrosa en. Enkelt og greit: En rødbete nappes opp fra kjøkkenhagen, vaskes, skrelles og rives. Blandes med rømme, salt og pepper. Jeg synes det var veldig godt, men fattighusgubben var mer usikker.

Skoggull

Kantarellene fra soppturen ble stekt i bittesmå biter. Varm panne, litt meierismør og salt og mye pepper. Denne porsjonen sopp stekte jeg i to omganger. De har mye vann i seg, og hvis det blir for mye sopp i panna, slik at temperaturen senkes, blir det ofte kokt sopp, ikke stekt. Finhakket squash og løkringer fra hagen ble også stekt, og de tre blandet sammen.

Nystekt pai med sopp, løk og sqash

Paideig til to paier lages av 600 gram mel, 250 gram smør og seks spiseskjeer iskaldt vann. Smøret smuldres i melet, og knas sammen med vanndråpene. Dette gjorde jeg aller først, slik at deigen fikk hvile litt i plast i kjøleskapet. Etterpå trykket jeg ut paideigen i to former og perforerte deigen med en gaffel. Så forstekes paiskallene i ti minutter på 200 grader. Legg litt aluminiumsfolie oppå deigen, så den ikke blåser seg opp. Deretter fjerner du folien og fyller paiskallene med innhold. I den første paien er det kantarell, squash og løk, i den andre paien er det grønnkål og bacon. Visp sammen seks egg og seks desiliter melk, og hell over fyllet. Grønnkålpaien pyntet vi med rødløk og tomatskiver fra hagen, men resten av løkskivene ble pynt på kantarellpaien. Suuuuuuupergodt!

Grønnkålpai

Pai skal vel serveres med en frisk salat, men vi hadde bare rødvin :-) Det gikk også helt fint!

Inspirert? Her kommer oppskriftene i oppskriftform:


Paideig til én pai:
300 gram mel
125 gram kaldt smør
3 ss kaldt vann.


Kan trykkes rett ut i en paiform (eller kjevles), eller hvile i kjøleskapet hvis du har tid. Blir det paideig til overs, pakker du det inn i plast og oppbevarer noen dager i kjøleskapet.
Forstek paiskallet i ti minutter på 200 grader.


Fyll til kantarellpai:
Kantareller, piggsopp eller annen sopp stekes
En liten sqash hakkes og stekes
To små eller en sto løk hakkes og stekes
Salt og pepper
Fyll paiskallene med blandingen

Pisk sammen tre egg og tre desiliter melk. Hell over fyllet.


Fyll til grønnkålpai:
500 gram kokt og hakket grønnkål (jeg hadde bare 300 gram, det gikk fint)
6 baconskiver skåret smått stekes
Pepper

Pisk sammen tre egg og tre desiliter melk. Hell over fyllet.
Tre tomater skjæres i skiver og legges på toppen
En rødløk i skiver legges på toppen

Paiene stekes på 200 grader til de er gylne på toppen. Det varierer veldig fra ovn til ovn hvor lang tid dette tar. Vel bekomme!

Kantareller!

Små forskere

Tjolahopp, tjolahei! Soppsesongen er i gang her i Vestfold. Da tar vi selvsagt en pause i alt annet som står på planen for å lete etter gull i skogen. Før helgen toget vi ut i det grønne med kamera, kniv og en boks til herlighetene. Strengt tatt burde vi vel hatt en kurv. Men det får bli et prosjekt i høst - kjøp brukt kurv til å dra på sopptur med. På stien inn til de faste (og superhemmelige) soppstedene, lærte Lillemor alt om syre og andre spiselige blader av sine to eldre venninner Martine og Emilie. Det var suuuurt!!

Skogens gull

Det fine med kantarell og piggsopp, er at de ofte dukker på på samme sted hvert år. Kantarellen kommer tidligere enn piggsoppen, og er langt mer eksklusiv. Piggsoppen vi fant var derfor ganske små, men vi jukset og tok den med likevel. Noe lot vi stå, slik at vi kan finne mer senere i høst. Heldigvis fikk vi nok til det vi skulle lage (mer om det i morgen), men finner du bare noen få kantareller, kan du steke dem sammen med sjampinjonger fra butikken. Kantarellsmaken er så sterk, at også kjøpesoppen smaker skog og høst. Anbefaler meierismør, maldonsalt og godt med pepper på. Hvis du bare skal steke til brødskiva, kan du hive med litt hakket løk i panna.

Pip-pip

I skogen fant vi ikke bare sopp. Det var fortsatt masse vilbringebær, litt blåbær, flott, grønn mose og en pinne med en fugl på. Det var de store jentene som så fuglen som satt på en grein, og vi rakk å forevige den før den råtnet fullstendig bort. Den synger nok på siste verset, men hører du godt etter, kvitrer den nok fram til snøen kommer :-)

Martine, Emilie og Maren

Skogturen var av det korte slaget. I meter snakker vi sikkert om under 300. Men på sopptur rusler vi på kryss og på tvers. Dermed er det mye å se, ta på og snakke om. Skogen var full av andre soppslag også. Skrubb og kremle er vi sikre på at vi så, men foreløpig plukker vi bare kantareller og piggsopp. Det er så dumt å plukke noe vi ikke er hundre prosent sikre på at kan spises, eller smaker godt.

Ren luksus

Kvelden gikk med til rensing av soppen. Med en kniv i skogen tar vi bort mesteparten av bøsset, men det sniker seg alltid med litt jord, minikvist og mose. Kantarellene stekte vi sammen med finhakket sqash og løkringer fra hagen. Hva det endte opp som, kan du lese i morgen.

Ha en fin søndag! Tid til en sopptur, kanskje?

Marie