Bli ny for bittelillestua

Det er ingen tid på døgnet som er så deilig som morgenen, synes jeg. Tidlig, tidlig og lenge før alle andre våkner, rusler jeg rundt i huset. En titt ut av vinduet for å sjekke om hagen fortsatt står som den skal. Varme vann til en tekanne. Ut i postkassa for å hente avisa. Deilig! Men i dag hadde jeg helt andre gjøremål. Tekanna var fortsatt på plass, men dagens første oppgave var en real ommøblering og nedvask av bittelillestua. (Kun avbrutt av et lite morgenbad i Holmestrandsfjorden: 18 grader nå!).



Den åtte kvadrameter store stua har rommet mac'en og tv'en. I tillegg til en altfor stor ørelappstol og en puff. Som den observante leser kanskje forstår, er det litt lite med en stol på tv-rommet. Vi er tross alt fire personer her i huset. Dermed har vi bært stoler ut og inn hver gang flere enn en av oss skal se på tv. Fryktelig lite praktisk!

Men nå er løsningen på plass. Datamaskinen er flyttet over i et nytt rom (her har vi jo noen å ta av ...), og to splitter nye stoler kan nå sittes i. Dette betyr at bloggtilværelsen har flyttet til biblioteket - selv om den altså ikke er ferdigmontert der. I mens blogges det i vei på gulvet fra en bærbar pc.

Lillestua er nok glad for oppgraderingen. Rommet, som var et kjøkken da vi kjøpte huset, har blitt skikkelig herjet med i tidligere tider. Jeg har vist bildet av det gamle kjøkkenet før, men klarer ikke å motstå fristelsen å publisere det igjen. Det er jo mer enn et rotehue kan tåle :-)




Ellers kan jeg melde om at min nye mentor Martha Stewarts seks lure regler for et strøkent hus (se tidligere innlegg) har drevet meg til et supernødvendig innkjøp: Av en eller annen grunn har jeg klart å rote bort sengeteppet. Et nytt er nå i hus, og Marthas formaning nummer 1: Re sengen hver dag, er nå gjennomført.

Pelargonia

Det er rart med alt som blir kult bare det får være ukult lenge nok. Jahn Teigen er vel en slik. Cowboystøvlene fikk også sin renessanse. Og den rosa pelargonian. Mormorblomsten som alltid sto bak trådgardinene i vinduskarmen var utUTut. Og nå er den superfin:-)

Fy, fei for en skam!

Jeg er en skam. Det er helt sant. Jeg er en skam for kvinnestanden, for norske mødre og for arbeidsgiveren min. Jeg roter og roter. Og rydder fryktelig dårlig når jeg først tar meg sammen. Jeg vet jeg har nevnt det i forbifarten før, men nå har det selvsagt toppet seg igjen. Pulten min flyter over av papirer, aviser og lure utklipp jeg snart skal lese. En dag jeg tok en runde på jobben, telte jeg hele fire par sko som var eid av meg - kjekt å ha, for været kan jo endre seg hvert øyeblikk. Da vi hadde sommerfest på jobben sist helg, kunne jeg kle opp hele tre kvinnelige kolleger som hadde på seg for lite (men lekkert) tøy. For på hver av de fire stumtjenerne i redaksjonen hang det ett eller to av mine plagg. Kjekt å ha, men kanskje ikke så bra for inneklimaet? Hjemme flyter det stadig ut, men der blir jeg holdt i tømmene av en mann som blir sliten av rot og av bloggen som stadig krever nye bilder.


Heldigvis er ikke alle som meg. Det finnes folk som blir skikkelig rike og berømte for ordenssansen sin. Ta Martha Stewart som et eksempel. Hus-, hjem- og hagedronningen fra Unaiten er kriminelt god på orden. Hun tjener millioner på millioner av kroner på å komme med gode, rimelige og nyttige tips for hvordan hverdagen lettere skal gå opp. Kjenner jeg TV-bransjen rett har hun selvsagt et arsenal av assistenter som faktisk tenker ut alle de gode ideene, men hva gjør vel det?

(Noen ble litt ivrige i ryddingen ...)

Jeg har spesielt bitt meg merke i Fru Stewarts nettside om rydding. Her presenteres seks ting du må gjøre hver dag for å få et strøkent hjem:

1. Re sengen
(Make the Bed: Tidiness begets tidiness. A crisply made bed makes the whole room seem more orderly, which makes it less likely that you'll let other things - such as clothes and papers - pile up around it)

2. Få orden på småtteriet
(Manage Clutter: Whenever you leave a room, take a quick look around for anything that isn't where it should be. Pick it up and put it where it belongs. Insist that everyone in the household do the same)

3. Sorter posten
(Sort the Mail: Take a few minutes to open, read, and sort mail as soon as you bring it inside. Keep a trash bin near your sorting area for junk mail. Drop other mail into one of four in-boxes: personal correspondence, bills, catalogs, and filing)

4. Rydd mens du lager mat
(Clean as You Cook: Instead of filling the sink with pots and dishes, wash them or put them in the dishwasher as you prepare a meal)

5. Tørk søl mens det er vått
(Wipe Up Spills While They're Fresh: Whether it's tomato sauce on the cooktop or makeup on the bathroom counter, almost anything is faster and easier to remove if you attend to it immediately)

6. Kost kjøkkengulvet
(Sweep the Kitchen Floor: Every evening once you've finished washing up after dinner, sweep the floor. This will keep tough-to-clean dirt and grime from building up, which will make the weekly mopping much quicker)

Høres det ikke enkelt ut? Lett som en plett, på en måte! Det er bare at seks ting er litt mye å huske på. Kanskje det hadde vært en ide å sette melodi til huskelista? Jeg kunne jo bedt Margrethe Munthe skrive en låt. Jeg vedder på at hun hadde en slik sang hjemme. Hun lagde den nok etter at hun var ferdig med den andre du vet; "Nei, nei gutt - dette må bli slutt!".

Lykke til!

Marie

Fra kledning til kjøkkenhylle

Helgens snekkerprosjekt har ligget i bakhodet i mange måneder. En bit av et kledningsbord har fått en "extreme make over". Og ender sine dager (etter mange år i regn og solsteik) som en lettbeint hylle over kjøkkenbenken.

Litt saging, en del pussing og fire hylleknekter senere, var herligheten klar til å males. Etter to strøk med samme farge som kjøkkenveggen glir den godt inn i omgivelsene, og ser ut som om den alltid har vært der. Det kan jeg like :-) At jeg måtte male hele bakveggen fordi malingen var blitt litt mattere på et år, fikk så heller være.

Vi mangler fortsatt avtrekksvifte på langveggen over komfyren, men den står i kjelleren og er nok snart på plass. En dag om gangen, så nærmer vi oss sakte målet. Og på veien er det bare å glede seg over alle delmålene!

Kaffe og te er forbruksvare, og har nå fått plass i pene bokser utenfor tørrmatskapet. Den turkise tekanna fra en utgått grandtante i England er i bruk hver dag. Mange ganger om dagen. Aladin-stilen er drømmende og deilig og ganske så kitchy. Helt ulikt resten av det trauste (men fine) huset vårt.

Stemødrene har den gode stemoren (ja, jeg) hentet inn fra krukkelivet utenfor. De fargerike blomsterhodene ser ut til å trives på den nye hylla.

Ha en fiiin tirsdag!

Marie

Piratvirksomhet ...

Mye lyd for Lillemor når kanonene smeller

Da jeg var liten, kledde jeg meg i sjørøverklær og fryktet og feiret Kaptein Sorte Bill hver sommer. Helt siden begynnelsen på 80-tallet har Bellona-styreleder, tidligere ordfører og folkets rebell Olaf Brastad trukket i sjørøveruniformen en lørdag i juni. Jeg frydet meg! Og samtidig var det innmari skummelt. Nå tropper vi opp på bryggekanten med en ny generasjon småpirater. En viktig del av lokalhistorien fortsetter!

Kaptein Sorte Bill

Det er kuler og krutt. Og høylydte skjellsord. Noen må alltid gå planken og de slemme taper hvert år. I år var det cubanerne som hadde kidnappet Sorte Bills kjæreste Grusomme Gerda. Admiralen Per S. Trojka ledet opprøret mot sjørøverkapteinen, men måtte selvsagt innse at slaget var tapt etter hvert.

Fienden kommer!

Det årlige sjøslaget trekker fullt av folk til byen og slår aldri feil. Historien som utspiller seg i havna endres litt fra år til år, men er selvsagt fullstendig uten innhold og full av deilig sprøyt!

Kapteinen på skøyta "Død" (til vanlig "Liv")

Noen har ønsket seg en "Sjørøver-spel" på linje med det kristiansandske Sabeltannhysteriet, men jeg synes det holder lenge med denne halvimproviserte galskapen. I Holmestrand hyller vi fortsett gode gamle Sorte Bill. Han er langtfra kommersiell, og sangen hans er på grensen til umulig å lære seg. Dermed nynner vi ivrig med på verset og synger av full hals når vi kommer til "Hei, fadderi og fadderullandei".

Hiv og hoi, alle sammen ;-)
Marie

Den som ler sist, ler best!

Haha, humrer jeg for meg selv. Jammen fikk jeg mye tyn for å min utålmodighet i vår. Jeg hadde sådd frø altfor tidlig. Blomkarsen ble plantet i månedskiftet mars/april, mens anbefalt tid visstnok var slutten av mai, begynnelsen av juni. Men hvem har blomkarse som blomstrer i dag? Juhu, det er oss, det. Jeg har vannet og snakket med de spede, grønne spirene mens de har kost seg inne i vinduskarmen.


Trikset med å sette frøene rett i vinduskassene de skulle bo i i sommer var lurt. Da frosten var over, hang jeg dem rett ut. Og da ble de raskt kraftige! Jeg har sådd blomkarse rett i kjøkkenhagekassene også, de er snart 15 centimeter høye, så det tar nok litt tid før de skal blomstre :-)

I dag er det sjørøverfestival her i byen, så her løper det en liten minipirat rundt i en skjelettkjole. Livet er sammensatt, gitt :-)

Fiiin lørdag!
Marie

En fest å legge seg!

Bloggverden er full av vimpler og flagg i alle farger og former. Det går en vimpelbølge gjennom landets barnerom. Haha, har jeg tenkt i mitt stille sinn. Fint til bursdager, men kanskje litt voldsomt til hverdags? Vel - jeg har ombestemt meg. I går fikk vi en fin gave fra Dublin, pakket inn i en gaveeske fra Accessorize. Innsiden var så lekkert mønstret at jeg ikke hadde hjerte til å kaste den.


Dermed ble det målt, klippet og stiftet sammen en vimpelrekke, slik at det skal bli en fest å legge seg om kvelden. Liv hos Livs lyst inspirerer andre til å lage vimpler av tapetrester. Jeg tror jammen jeg skal lage en til gjesterommet også. En i blåhvit, engelsk, gammelmodig mønster. Da tenker jeg gjestene roper hurra før de hopper under dyna :-)


Hipp, hipp, hurra til alle - i morgen er det lørdag. Det er vel verdt å vimple litt for?

Ha en fin fredags kveld.

Marie

Stormannsgalskap!

Verdens nest minste hage (ja, vår) er i ferd med å vokse ut av sitt gode skinn. Med en kjøkken-, nytte-, glede- og prydhage i den reneste engelsk parkstil må vi neste humre litt av våre egne ambisjoner. Men fint blir det :-)

Naboene ler visst litt de også. Men litt stormannsgalskap må være bedre enn halvannen meter høye tistler, sprøytespisser og knuste ølflasker. En liten forvandling er på gang. Litt gress og enda litt mer grus er på vei inn på hageflekken. Det bør gjøre mye. I mens koser vi oss med urter fra hagen og følger ivrig med på de fem squash-fruktene som vokser fram.

Rødløk og gul løk skyter i været, det samme gjør sukkerertene og bønnene. Et par rader med kjerringblomsten tagetes gror fram, og skal visst være bra mot skadedyr. Vi prøver!


Ha en fin dag på jobben eller i hagen :-)

Marie

Badeby og badedamer

Anne, Anne Grethe og Marie
Foto: Cato Geertsen

Med to badeparker i sentrum, er Holmestrand en ekte badeby. Det har den alltid vært, og det gamle badehuset kan du lese om i et tidligere blogginnlegg. Torsdag begynte den ti dager lange kulturfestivalen her i byen, og som et stunt har noen valgt den historiske badebyen som tema når et par fasader skulle utsmykkes. Gamle sort-hvitt-bilder pryder nå de store vinduene i Ulrichsengården. Huset skal rives og står tomt. Men i mellomtiden er den altså utsmykket.

MMS-foto: Kjersti Klevan

Tre av badedamene som bader året rundt har latt oss lure til å være med på et bilde til frisen. Den skal vise at bading og fjordliv fortsatt er viktig for byen.


I dag regner det, så det blir ingen strandtur, men vi kan jo kose oss med å se på bildet fra et svømmekurs på Dulpen for "mangeherrensårsiden".

Nå får vi luke litt mer rundt husveggen :-)

Marie

Hm... vi får Verneprisen!

I går fikk jeg en hyggelig telefon mens jeg var på jobb. Fortidsminneforeningen i Vestfold har bestemt seg for å gi oss årets Vernepris for arbeidet vi har gjort her i Fattighuset. Tenk så mange det er som tar vare på gamle hus rundt om i Vestfold. Jeg blir helt ydmyk av å tenke på det. Prisen, som er et diplom og et messingskilt til å skru opp på husveggen, skal deles ut søndag. Da arrangerer Fortidsminneforeningen en historisk tur i Holmestrand. Der blir det nok mange perler å se.


Dermed er det knalljobbing i hagen i to dager til. Det kan jo ikke akkurat se ut som en jordhaug i opprør når det er sightseeing i byen. En litt mer kontrollert jordhaug, får være målet :-) Det er ikke mulig å få til en ferdigferdig hage på to dager.


Du kan lese om prisen hos Tønsbergs Blad i dag. Saken ligger også på tb.no. Rusleturen gjennom byen kan du lese om på Fortidsminneforeningens sider. Turen begynner på Holmestrand stasjon klokka 13.

Marie

Aiaiai, nå er dere vel lei ...

...av å høre om agurkprosjektet her i huset. Men det kommer ikke til å stoppe her :-) De tre agurkplantene som ble satt ut 23. mai har ikke overlevd. Det ble nok for kaldt og for trekkfullt. Dermed må jeg feste min lit til plantene som fortsatt bor inne. Og gjett om de skyter fart! De må snart bindes opp nå for å få nok lys. Jeg har akkurat lært at det hunblomstene som gir agurker, og at alle hannblomster må fjernes. Moro!


Allerede er det sju-åtte agurker i vinduskarmen. Snart klarer vi oss sjøl, og kan ha et lite opphold fra grønt-disken på butikken. Hoho, dette blir deilig å følge med på.

OK. Nok agurknytt for i kveld. Nå skal det ut og hages litt mer!

Ha en finfin onsdagskveld.

Hilsen Marie

Å nesten dø for en syrinkvist

Som mange nok har fått med seg, er det ikke slik at det finnes en eldgammel, veletablert og bugnende hage utenfor Fattighuset. Det er mer som et ujevnt drag av leire, som sakte, men sikkert blir mer ryddig og beplantet. Derfor er det selvsagt ingen femmeterhøye velduftende syrinbusker å plukke av for å fylle vasene. Det betyr rett og slett at jeg må ut på jakt når sesongen nærmer seg.

Dessverre må hus av ulike grunner rives. Noen brenner eller ramler ned av seg selv. Heldigvis finnes det steder der hagen får stå urørt selv om huset er borte. Slik er det i gata vår. Da jeg var liten brant et fantastisk koselig gammelt hus, og det ble aldri bygget opp igjen. (Huset til venstre for kirken på bildet). I vår tok jeg noen runder med hagesaksa for å fjerne en del selje- og ospepisker som var i ferd med å ta over området. Nå er det litt bedre å bevege seg i den gamle hageskråningen, dog fortsatt litt uoversiktlig og rotete. MEN - verdens nydeligste hvite syrin holder hus i hagen. Jeg beskar den en del mens jeg holdt på i vår, og nå blomstrer den voldsomt. Jeg har plukket flittig. Syriner er fantastisk sjenerøse blomster i buketter, men de overlever ikke særlig lenge inne. Alt er forgjengelig.

Lenger opp i gata ligger hagerestene etter husene som måtte bøte med livet da Holmestrandstunnelen skulle bygges på begynnelsen av 1980-tallet. Lys lilla og dyp fiolett står syrinene på rad i den skummelt bratte hellingen. Det var her jeg holdt på å dø en dag denne uken. For umiddelbart etter jobb måtte jeg bare se om jeg fikk tak i noen kvister. En haug med snøballbusker står i veien, og jeg hadde verdens enkleste sandaler på meg. Når jeg så har klatret opp i en syrin (blomstene var altså bare på toppen, kan tenke!) og bare har en liten pisk av en gren å holde meg i, skjer det. Jeg strekker meg laaaangt for å nå en syrinkvist med dyplilla blomster. Får tak, vagler på grenen, mister ballansen og snurrer rundt. I forfjamselsen kniper jeg igjen øynene, håper på det beste, ramler på rattata ned skråningen - med et lite kutt på leggen og et rødt kinn. Men i hånden tviholder jeg fortsatt på en kjempegren med syriner. Treet bøyer seg utålmodig ned mot meg, stiv i ryggen. Men jeg får gevinsten, bukserer meg tilbake ut i gata - og får laget buketten. Hvem trenger vel syriner i egen hage når de er så sabla lett tilgjengelig?

:-)

Lørdag og hurra til alle!

Marie

Olje i gull

Etter at vi kjøpte Fattighuset for over fem år siden, har jeg blitt fryktelig opptatt av den ultralokale historien. Den om gata vår, om byen under fjellet og om livet i vannkanten. Det er idylliske steder i Holmestrand som kunstmalere har valgt som motiv om og om igjen. Og så er det andre motiver som ikke er så vanlige. På veggen i gangen henger det to bilder jeg har arvet etter min farmor. Oljemalerier i gullfarget ramme. Begge er malt på den gamle hovedveien til Oslo (der sikkert mange har sittet i kø sommerstid). Det ene viser veien og jernbanelinja nordover. På det andre ser det ut til at kunstneren bare har snudd seg rundt og malt det han/hun så sørover. Her er det legendariske badehuset med i bakgrunnen. De to bildene er likevel malt med to års mellomrom - 1923 og 1925.


Vi lurer fælt på hvem denne kunstmaleren med navn Ring var. Vi har forhørt oss på det lokale museet uten å komme videre. Men noen har kanskje hørt om vedkommende? Det er ikke bare å google "Ring" + "maler" eller "Ring" + "kunstmaler". Det er ett eller annet med det etternavnet som ikke innbyr til et enkelt og greit søk, hehe.