Fargeeksplosjon og skapbygging

Det er iskaldt ute, og lite som minner om vår. Men mens vi panelerer, skraper, pusser og maler inne, drømmer vi om nettopp varmere dager. Dermed ble en lørdagstur til gartneriet for å kjøpe mer fuglemat til en "søren-au-vi-overkjøper-primula-og-perleblomster-dag". Lillemor og jeg valgte annenhver bittelille potte, og snart hadde vi ti fargerike småblomster.

I stedet for å spre fargerik glede over hele huset, bestemte vi oss for å plassere alle på ett brett i kjøkkenvinduet, der det nå formerlig renner over av vårfornemmelse. Da jeg i min nød klaget over at jeg ikke "fikk til" primula i en annen blomsterbutikk, sa den hyggelige damen at primula var å regne som friske, avskårne blomster, og ville uansett ikke overleve så lenge. Så da så :-) Da går det fint å fråtse i 13-kroners-blomster, synes jeg.

Samtidig som vi var på jentetur til butikken (for også å ha med litt Hello Kitty-iskrem og lørdagsrarterier hjem), hamret Fattighusgubben i vei på det som skal bli et skap i enden av gangen nede. Først er det isolert med doble gipsplater og glava, for å hemme en eventuell brann å spre seg fra den ene leiligheten til den andre. Deretter slår vi (eller han, da) på panelbord. Det skal jo bli fint inni skapet også :-) Konemor trår til med malerkost i løpet av søndagen. Deretter skal det på plass et opphengssystem og vakre paneldører utenpå.

I helgen er det også hagefugltelling. Nå har vi fyllt opp alle fuglematerne og står klar til å registrere de små nøstene som søker til Fattighushagen for å finne mat. Hvis du vil være med på tellingen, kan du opprette en bruker på hos Fuglevennen, og registrere i vei. Som Anne på Moseplassen sier; Fuglene er vinterhagens blomster. Og nå har de til og med begynt å kvitre mens de er her. Lykke!

Ha en fin søndag, og god ny uke!

Marie

NB, altså!

Du, har du sjekka NB-registeret i det siste, eller? Vet du ikke hva NB-registeret er, sier du? Hehe, det er en kartlegging av det Riksantikvaren har definert som "betydningsfulle byområder i Norge". Altså byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse. I noen uker nå har NB-registeret vært åpent for alle, slik at det går an å søke. 75 bykommuner med over 230 byområder er med. Stas, ikke sant? Etter å ha søkt på Holmestrand i registeret, ble ting enda mer stas her i heimen :-)

Det er fire ting som nevnes som særskilt verdifullt her i kommunen. Holmestrand kirke, Fattighuset, den gamle rådstua og selveste Kirkegata! Vi bor midt i smørøyet, med andre ord. Både i Fattighuset, i Kirkegata og midt mellom kirken og Rådstua. Suuuuperviktig, altså! Rådstua ser du på det øverste bildet helt til høyre. Her holdt bystyret til i riktig gamle dager, og da jeg vokste opp, var det politistasjon. Fortsatt står glattcellene slik de var da politiet takket for seg for noen få år siden. Huset ble fredet samtidig med Fattighuset i desember 2003. Bildet med gubben under brua viser Fattighuset sett fra Bekkegata en gang på 40-tallet.

Det er ikke slik at alle disse stedene som er nevnt i NB-registeret er eller blir fredet. Dette er tenkt som et utgangspunkt for dialog mellom vernemyndigheter og kommuner, og skal være et sterkt signal å forholde seg til for kommuner og utbyggere når norske byer skal videreutvikles. Det finnes masse interessant informasjon om mange norske byer her. Hva med et søk?

Lykke til!

Marie

Linblått kveldsarbeid

Hva er vel morsommere enn å få låne en gummihammer, et par skruer, et plankebord og en bit av ei gipsplate når du er tre år? Ingenting, antageligvis. Og hvis klokka er halv ti en mandagskveld, og du allerede har prøvd å stå opp fire ganger siden du la deg - og foreldrene dine gir opp og lar deg "bygge hytte" mens de pusser opp - er drømmen fullendt.

Det er ikke så lett å få dyttet inn nok arbeidstimer i huset hvis ikke begge vi voksne kan bidra på kveldstid. En sovende unge er gull verdt, men med en pappa som skrur på nye panelbord i veggen under barnerommet, er det klart det er mer spennende å sjekke hvor de lydene kommer fra. Ikke vanskelig å forstå. Dermed ble nødløsningen mandags kveld å hente Lillemor til felles dugnad. Mor malte med linblå strøk (3908-B01G), mens far bruker drillen.

Det er et soverom vi jobber med nå. Vi har isolert veggen mellom de to leilighetene i første etasje med gipsplater, glava og en ny runde med gipsplater. Alt er skrudd opp, slik at det kan tas ned igjen dersom det skulle være behov for det en gang. For at vi ikke skal få trehvite striper mellom panelbordene, malte jeg nota og fjæra mens panelen sto løst dagen før. Hadde jeg hatt nok maling, ville jeg malt alle og hele panellengdene, men når arbeidslysten er tilstedet er det ikke alltid malingen strekker til :-)

To tredeler av veggen ble ferdig før det ble for sent å bråke i huset. Resten kommer på i kveld, kanskje? Det er så tilfredsstillende å se at arbeidet går raskt fremover igjen. Resten av rommet er nå malt tre strøk med linblå matt oljemaling (det ser blankt ut, men malingen er fortsatt våt på bildet). Dermed må bare veggen på plass, før all blåmalingen kan avsluttes. Deilig!

Ha en fin ukestart!

Marie

Dype, gode vinduskarmer

Noe av det flotteste vi har her i huset, er de enorme vinduskarmene. De er dype nok til å sitte i, og er romslige nok til store potteplanter (som dør med en gang), eller levende lys.
Helt siden jeg var liten, har jeg likt vinduskarmer som breier seg utover. Da jeg var tenåring, kunne jeg åpne vinduet mitt på rommet om sommeren og sitte der og øve på å spille gitar.

Det er selvsagt de tykke tømmerveggene som gjør de dype vinduskarmene mulig. Det er også mulig å bygge brede vinduskarmer, men det er skikkelig luksus når huset byr på dem helt naturlig.

Akkurat nå har vi en forsytia-kvist i stuevinduet. Lillemor og jeg stjal et par kvister i en hage en dag vi gikk tur. Jeg forklarte at det kom til å komme guleblomster på den, mens treåringen mente bestemt at den ville blomstre rosa. Eller lilla, kanskje. Merkelig det der :-)

Snart er det dype vinduskarmer også nede i første etasje. Her mangler det karmer og foringer i fem vinduer. I det rosa rommer, i det blå, i det grå kjøkkenet, i den beige stua og på badet. Men det blir det årnings på nå - for nå er straks byggmesteren på plass for å hjelpe oss med det. Det er morsomt å se husets tømmerkonstruksjon, men nå har vi sett nok - nå vil vi heller bli ferdig.


Ha en fin søndag - enten du skal pusse opp, gå tur, se på sport eller bake :-)

Marie

Ny personlig rekord

En person som aldri har satt en eneste rekord på en idrettsarena må se seg om etter andre felt i livet der det er mulig å lykkes. Og finnes det bedre tider på året å slå sine egne rekorder enn ukene rett etter nyttår? Neppe.

Med stolthet i stemmen kan jeg fortelle at jeg er i ferd med å sette ny, personlig rekord i nyttårsforsetter. Hele tre ulike løfter ga jeg meg selv ved utgangen av 2010. I prioritert rekkefølge skulle de tre fanesakene gi meg et bedre liv. For det første skal jeg selvsagt røre litt mer på meg. Dette grunnleggende fysiske løftet ligger nemlig i bunnen for at kroppen skal klare å gjennomføre de to neste løftene: 



A: Rydde mer, oftere og smartere. Klær og småsaker skal systematiseres i skap, skuffer, knagger og hyller. Dette skal gjøre at jeg alltid finner det jeg leter etter - før jeg må begynne å lete etter det. Det skal også bidra sterkt til husfreden. Min ultraryddige ektemann synes nemlig det finnes viktigere og festligere ting i livet enn å rydde opp etter konemor.

B: Pusse opp og restaurere oftere og mer. Det trenger ikke å gå med en hel dag hver gang jeg tar fram malerkosten. Mye er gjort med halvannen times skraping, pussing eller maling. Alternativet er TV, og selv om det er fryktelig mye å lære der (selvsagt), savner jeg ikke blinkeboksen når jeg først står der i den blå, flekkete kjeledressen.


Jeg er ikke alene om nyttårsløftene mine. På jobben kryr det av damer som prater om Zumba og rumba og alle andre måter å riste på ribberumpa. Som en god nummer to kommer dette med rydding og systematisering. Blanke kalendersider og en intenst tro på å lykkes inspirerer. Jeg tror Ikea med alle sine geniale oppbevaringsløsninger har Glory Days for tiden. Møbelgigantens slagord om «å gjøre hverdagen enklere for folk» snakker til oss.


Det er mange teorier og guruer. Sist uke leste jeg om amerikanske «Flylady», som sender daglige ryddetips til deg på e-post. Hun anbefaler en hestekur, der du skal kvitte deg med 27 ting hver uke i mange uker framover. De verste iblant oss bør tenke på å bruke det neste halve året på dette prosjektet. Gi 27 ting hver uke til Fretex, selg det på nettet, eller sett dem i uteboden mens du planlegger et gigantisk bruktmarked med dine beste venner til sommeren. Jeg vedder på at du har flere bekjente som trenger et rydderøsk i heimen. Og selger du vafler og kaffe, kan det bli et riktig så hyggelig marked en dag i mai.


Jeg er klar. Og minner meg selv på at jeg har satt ny, personlig rekord i nyttårsforsetter. Vi har rundet 19 dager siden nyttår, og jeg har ennå ikke brutt et eneste løfte. Hurra for det!

Ha et godt, ryddig og rent nytt år! Har du et nyttårsforsett i huset?

Hilsen Marie

Grusomme utfordringer ...

De siste dagene har vi jobbet på spreng i første etasje. Vi isolerer veggen mellom to leiligheter, og skraper og maler tak og vegger i gangen samtidig. Søndag delte vi dagen i to - jeg malte fra 8.30-13, og fattighusgubben snekret i vei reisten av dagen. Dermed trengte vi ingen barnevakt. Genial og skikkelig usosial måte å jobbe på, men veldig effektivt :-)

Gangen er rundt ni meter lang, og i enden bygger vi et garderobeskap. Til høyre ser dere en rekke plassbygde, gamle skap. Her blir det super lagringskapasitet, med andre ord. Den som titter litt ekstra, ser sikkert at det er skråtak i gangen - her heller gangtaket mot nord i første etasje. Ikke alle kan skryte av det, hehe.

Både tak og vegger har jobbet lenge for å kvitte seg med malingen, men jeg måtte likevel bruke ganske mange timer på å få skrapet av de løse flakene med gulfarge. Det er en skikkelig d..tt-jobb, men det blir jo så fint til slutt! I kveld skal jeg tette store, stygge sprekker i bjelkene med husfiks. Først er det malt et strøk, slik at det er lettere å se hvor det er nødvendig med husfiks og sparkelmasse.

Det er deilig å være i siget igjen. Nå prøver vi å sette mye annet til side for å komme i land til påske. Onsdag blir det ikea-tur for å bestille kjøkken til denne leiligheten. Da begynner det å flaske seg!

Ha en fin uke!

Marie

Uteliv og vinterlys

Selv om det er januar og fort mørkt om ettermiddagen, er det deilig å være ute. Og er du først ute, kan du lage noen virkelig vakre snølykter. Anne på Moseplassen har flere islykter av det mer imponerende slaget. Her har vi klassiske snøball-lykter, siden det en kveld her var kram snø for aller første gang i vinter.

Og når morfar stikker innom på kaffe og takmåking, blir det et par snøhuler til Maren også. Det var skikkelig moro! Siden det ble så fint, lagde vi en lykt til nabotanta også. Det syntes de var hyggelig. Kanskje du skal overraske naboen din med litt lys i vintermørket?

Massedød, lynnedslag og innekos

En liten runde i huset avslører at noe har gått fryktelig galt. Igjen. I vinduskarmen på det blåmalte gjesterommet står en vakker blåhvit urne. I høst, da blomsterkassene ute skulle tømmes, flyttet to frodige eføyplanter inn i urnen. De var kraftige og grønne etter en lang sommer med sol og regn om hverandre. Og storkoste seg i ny jord i vinduskarmen inne.

Ute hadde vi raket løv etter en vellykket sesong. Kjøkkenhagen hadde formelig struttet fra juni til september. Løk, tomater, bønner og squash vokste til himmels. Jeg hadde supergrønne fingre! Jeg visste det! Det var hurra-meg-rundt dagen lang, vanning, kniping, krafsing og høsting. Min nyanlagte hage var alt jeg kunne drømme om. En kveld (det kan nok ha vært litt dypt nede i rødvinsflasken) utropte jeg meg selv til hagegeni!

Etter kun kort tid begynte eføyplantene i vinduskarmen å småsutre. Jeg ilte til med temperert vann. Denne gangen skulle jeg gjøre som mormor – stulle og stelle med eføyen gjennom vinteren og bare plante den ut igjen når våren står for døren i mai.
Litt mer vann. Og kanskje litt mer gjødsel? Dette skulle jammen bli verdens vakreste gjesterom. Og hva er vel vakrere og sunnere enn grønne, pustende planter som slynger seg elegant rundt vinduene?

Tre måneder senere er det helt tydelig at denne planen gikk skikkelig i vasken. For det er noe som har gått fryktelig galt. Lenge trodde jeg plantene ble slappe og fæle av overvanning. Nå har de gått inn i en evig ørkenvandring. Hvis noen skulle være så uheldig å komme borti eføybladene, går de umiddelbart i tusen biter. Utplanting i mai er avlyst og utelukket. Det er takk og farvel for gjesterommets grønne lunge.



Og gjeste-eføyen er ikke alene om sin ublide skjebne. To hjerteformede eføy var lekre i ganske nøyaktig fem uker før de tørket ut. En julerose tok kvelden lille julaften og novemberkaktusen mistet alle knoppene sine i romjula. Tre ganger denne uken har primulaen kjempet for livet. Foreløpig har jeg klart å redde den med tilfeldige vannskvetter. Verre var det med de hvite tulipanene jeg kjøpte til jul. De sto lunt i stua om dagen, men ble satt kaldt om natten. Da jeg sju dager senere kom på at de fortsatt sto kaldt, hadde tulipanene drukket opp alt vannet sitt. Og borte var dem!

Det hviler nok en mild forbannelse over huset vårt. Eller kanskje er de grønne plantene rett og slett rammet av det samme som fuglene i Arkansas? Massedød etter høy lyd, lynnedslag eller et hissig virus. Jeg tror beinhardt på det siste. Og lusker tilbake til blomsterbutikken for litt påfyll

Tjohei!

Marie

Nå blir det andre boller

Joda, jeg veit at det er salatsesong nå. Rugbrød, salat og nøtter med godt fett for hjertet :-) Men i dag kunne jeg ikke dy meg. Hjemme-med-sykt-barn-dag ble til Nå-blir-det-andre-boller-dag. Eller bakedag, om du vil.

Det finnes faktisk ikke bedre bolleoppskrift enn Ingrid Espelid Hovigs grunnoppskrift for boller. (Det er nok hjortetakken som gjør susen!) Vi har blandet alt, eltet til den store gullmedalje, kjevlet ut en stor leiv og smurt med smør, sukker og kanel. Dermed ble det snurrekrans som en variasjon til de vanlige bollene.
Når vi skal måke uthustaket (og har spurt om litt hjelp fra familien) er det godt å kunne servere fersk gjærbakst. Det er så lenge mellom hver gang her i huset.

Når vi først var i gang, slang vi sammen en brøddeig også. Hvetemel med masse sesamfrø og gresskarkjerner blandet med gjær, olje og vann ble superkult brytebrød i den gamle puddingforma.

Her er oppskriftene om du blir inspirert:

Boller:
50 g gjær
100g margarin
3,5 dl melk
1 liter hvetemel
1 dl sukker
1 ts kardemomme
1 knivsodd hjortetakk (kan sløyfes)

(Bruk også en blanding av sukker, kanel og smeltet smør som du smører på deigen og ruller sammen hvis du vil lage kanelsnurrer)

Heves 45 minutter før uttrilling og 30 minutter etter. Pensles med pisket egg for glans. Stekes i 10-15 minutter på 180 grader.

Finbrød:
1 kg hvetemel
2 dl sesamfrø
1 dl gresskarfrø
1 klype salt
50 gram gjær
3.5 dl vann
2 ss olje (raps, oliven, solsikke etc.)

Eltes godt sammen før deigen heves i 45 minutter. Trill ut til rundstykker eller sleng hele deigen i ei brødform. Etterheves i 30 minutter. Pensles med pisket egg for glans og stekes på 180 grader i 20 minutter.

Lykke til! Jeg setter på kaffen :-)

Marie
Marie

Har du trimmet bærbuskene?!? Hæ?

Jeg er ikke et sekund i tvil om at det er uendelig med gode og nyttige tips i norske interiør- og hagemagasiner. Lekre glansede bilder, lange artikler om dette og hint - og små notiser med lure ting du bør huske å gjøre. Men innimellom blir de velmente rådene mer komisk enn korrekte. I januarnummeret av Isabellas presenteres (som alltid) en oversikt over hva du bør gjøre i hagen akkurat nå. Og akkurat nå bør du visst beskjære bærbuskene dine.

For min del blir nok det vanskeligste med dette rådet å faktisk finne bærbuskene. De ligger under et isolerende lag snø, og ser ikke ut til å ha noen umiddelbar plan om å dukke opp med det første. Det eneste hagearbeidet vi bedriver for tiden, er måking av sti fra Kirkegata til uthuset. Men det er klart - skulle halvannen varmegrad smelte snøen i et voldsomt tempo, står jeg klar til å bruke saksa - snipp, snipp!!

Jeg mistenker at redaksjonen i Isabellas har oversatt hagekalenderen fra moderbladet i Danmark. Det er stor forskjell på klimasoner i Norge og Danmark. For ikke å snakke om Storbritannia. Boka som anbefales (dersom du lurer på hvordan og når du skal beskjære bærbuskene dine), er RHS pruning and training. Engelske hageblader og hagebøker er proppfulle av inspirasjon, og hvordan du beskjærer buskene kan du nok lese deg til. Men akkurat NÅR du skal gjøre det, er det umulig å lese deg til i en bok om engelske hager.

Eller kanskje jeg skulle finne fram spaden og grave fram solbær, rips og stikkelsbær? For sikkerhets skyld? Jeg kan jo småklippe litt før neste snøfall? Har du beskåret buskene dine, da?

Ha en fiiin uke!

Marie

Illustrert virkelighet ...

God morgen! I dag publiserer jeg bloggspalten min fra Gamle hus og hagers novembernummer. Et nytt nummer med nye tanker om hverdagsliv i Fattighuset er på vei ut i butikkene i disse dager:

Utenfor stuevinduet i Kirkegaten 7 sover hagen. Plenen er fortsatt grønn og fin, men litt stiv i luggen av den første nattefrosten. Et par stauder lyser opp. I solveggen hviler tunge blomsterklaser på slanke grener. Syrinhortensiaen kom sent, men for en blomstring hun har gitt oss i år.

Høsten har kommet og nesten gått. Nå står vinteren for døra. Den aller første hagesesongen i Fattighuset ligger bak oss. Det er fem år siden jeg første gang tegnet hagen: Hønsehus, kjøkkenhage i barokk stil, gatestein, metervis med buksbom, klatreplanter, skjærsmin og syrin, en liten støttemur og selvsagt det hvite stakittgjerdet. En tur til fantastiske Alnwick Garden i England for to år siden la ingen demper på ambisjonene. ”Sånn skal vi ha det”, sa jeg. Og pekte på espaljerte epletrær i fem meters høyde. ” Sånn skal vi ha det”, gjentok jeg, og veivet pekefingeren entusiastisk mot en tunnel av eføy og smijern. ”Selvsagt, kjære”, sa Fattighusgubben støttende. Og himlet med øynene før han raskt gikk videre. Det er nesten så han unngikk å høre nok et ” Sånn skal vi ha det” (altså plenen full av påskeliljer – ”de sprer seg raskt , og det er ikke noe jobb med dem. Kjempebillig!”).

Det sier seg selv at fem års planlegging av en hage på knapt hundre kvadratmeter kan bli litt vel mye styr og mas for den som befinner seg i umiddelbar nærhet. Men kan engelskmennene, kan jeg. Fattighushagen er på størrelse med et frimerke, eller nettopp en engelsk bakhage. Og i år har den lille jordflekken gått fra å være et gjørmehøl pyntet med ølkorker, plastposebiter, glasskår og stein i alle størrelser - til velpleid, frodig og grønn oase med lekker rødmalt levegg. I tillegg til tre bærbusker og fire fargerike hortensiabusker, har kjøkkenhagen dominert hagen. Og sørget for mat på bordet hele sommeren. Skikkelig «Country Living» midt i byen.

Alnwick Garden

18 pallekarmer ble til ni værbitte og grå avdelinger i kjøkkenhagen. Der mislyktes vi skikkelig med reddiker og kålrot, men lyktes med tomater, rødbeter, gul løk, rødløk, bønner, sukkererter, blomkarse og fire, fem urteplanter. Tenk at ett ørlite squash-frø som fulgte med et engelsk hageblad kunne gi oss hele 20 squashfrukter! Agurkene kom aldri ut i hagen, stakkar. De ble storprodusenter i vinduskarmen på biblioteket vårt, noe som anbefales hvis du er litt utålmodig på vårparten.

I helgen brygget jeg en kanne te, og drakk kopp etter kopp mens jeg bladde i hagedagboka mi. Kjøkkenhagen er en suksess. Ingen tvil om det. Plenen som ble rullet ut en julidag, like så. Stakittgjerdet må vente til neste sommer, sammen med den steinlagte kaffeplassen bak den rødmalte leveggen. Hønsehuset, derimot, er ute for godt. Hvordan i alle dager skulle vi fått plass til det? Det er helt klart at den som har tegnet plantegningen (altså meg) ikke har hatt helt kontroll på målestokken. Mest sannsynlig ville det blitt plass til ca én høne i hagen vår. Høner i 1:1 ser ut til å være hakket større enn det som er tegnet inn på hageskissen min. Merkelige greier, det der. Slik er altså livet i et gammelt hus, som dessverre aldri hadde en gammel hage. Drømmen om krokete og bugnende epletrær, gamle roser og velduftende stauder kan vi glemme. Den eneste hageplanten vi fant, var en brokbladet hosta. Dessverre måtte den dø en dag i 2007 da en gravemaskin inntok tomta, men i 2011 skal den gjenoppstå. Sammen med poteter, purre, jordbær og kanskje et epletre eller to.


Om det er plass? Klart det er! I hvert fall på tegningen.


Hilsen Marie i Fattighuset

Året i bilder - Veien til drømmehuset

I JANUAR pustet vi ut etter den aller første julefeiringen i Fattighuset. Dette er et supert julehus, men alt tar en slutt :-) Lesertallene på bloggen nådde nye høyder da Aftenposten trykket en tresiders artikkel om jobben vi har gjort. Folk vi ikke har sett på mange år tok kontakt og reponsen var enorm. Veldig hyggelig. I romjula i år blir det klart at saken ble den 10. mest leste på ap.no i 2010.

I FEBRUAR får vi endelig på plass det gamle barnemøblementet på jenterommet. Møblene har verdens tristeste historie, men her i huset blir de elsket og brukt hver eneste dag.

I MARS kommer våren for fullt inne. Restaureringsarbeidene har tatt en liten pause, og vi koser oss med perleblomster, mininarsisser og vaffelsteking.

I APRIL lager vi egne papirpotter til frø, og sår agurker (på bildet), squash, tomater og blomkarse. Agurkene kommer så raskt at de må flytte inn i vinduet på biblioteket. De rekker ikke å komme ut før agurkene henger som grønne gardiner - veldig moro!

I MAI tar fattighuskona grep og steinlegger en kafferasteplass. Fattighusgubben lager minitrapp med steinheller fra Kirkegaten inn i hagen. Den gamle dreneringskummen fylles med store steiner fra hagen og fylles med duk og jord. Dermed er det nye hortensiabedet på plass.

I JUNI lager vi en kjøkkenhylle av et gammelt kledningsbord. Hylla tryller om kjøkkenet, som hele tiden har manglet noe. Flere hyller skal på plass i 2011.

I JULI får vi endelig rullet ut gress i hagen. Dagen blir en festdag i gata - for alle synes det er stas at tistler, ølkorket og sprøytespisser nå er ute for godt. Plenen blir som en frodig oase, og for den som trenger en snarvei (den eneste vi har tatt på snart seks år), anbefales gress på rull!
Vi får også på plass en levegg, som bygges av plank og males Mørk engelsk rød, som huset. Leveggen er starten på uteplassen som skal ferdigstilles i 2011.

I AUGUST høster vi fra kjøkkenhagen, og kan spise grønnsaker og bær fra egen hage hver dag om vi vil. Løk, squash og tomater var mest vellykket. Grønnkålen ble spist av fremmede kålormer. Vi er straks klare for en ny sesong.

I SEPTEMBER begynner høsten å nærme seg. Villvinen i fjellveggen over huset blir orange, og hortensiabedet er på sitt vakreste.

I OKTOBER avslutter vi hagesesongen med en stor opprydding. Alle kjøkkenhagebedene får et isolerende lag høstløv, og er klare for en lang og kald vinter under teppet sitt. Inne får vi endelig ferdig gjesterommet, med engelsk tapet i et hjørne og bondeblå vegger. Fattighuskona tar også en tur inn til Oslo for å være med i God Morgen Norge, når det blir klart at vi vant publikumsprisen i konkurransen "Norges vakreste hjem".

I NOVEMBER blir det masse trøkk igjen - hele førstesiden i BoligPluss vies Fattighuset, og bladet Gamle Hus og Hager trykker en laaaang artikkel om huset og kulturvern. Fattighuskonas første spalte i det samme bladet kommer på trykk, og kan leses her.

I DESEMBER roer det seg igjen på hus og hagefronten. Vi lager adventskalender, og bak første luke finner vi julerosa. I romjula får vi mer energi igjen, og klarer å klargjøre enda flere rom som skal bli ferdig før påske i 2011.

Så fort et år går. Vi har fått gjort mye i året som har gått, men har mye igjen. Heldigvis ser det ut til at ting roer seg fra sommeren her. Ha en fin uke, alle sammen. Og tusen takk til alle dere som har fulgt oss gjennom året. Samtidig vil vi gjerne ønske velkommen alle nye lesere og følgere. Dere inspirerer oss!

Marie