Bilderas fra hagen

Det har blitt nok regn i hagen foreløpig i år. Men etter et par dager med sol begynner det meste å henge med hodet. Det er et godt sommertegn. Da nynner jeg fornøyd og henter vann i den nye utekrana mi. Livet er MYE enklere med utekran. I fjor løp jeg opp og ned mellom hagen og badet i 2. etasje for å slukke tørsten til de grønne vennene mine der ute. Endelig begynner det å blomstre litt her og der utenfor Fattighuset. Tusenfryden jeg fikk til bursdagen min ble plantet ut, og blomstrer på nytt. Denne gangen med mørkerosa bustehoder.

Jeg vil gjerne ha mye liv i hagen. Her er det en sommerfugl som er på vei mot mine vakre lilla alliumer. Florlette vingeslag. Nydelig skapning! I år lager vi en humle- og bievennlig hage. Mer om det en annen dag. Først skal vi nemlig grave opp et helt nytt rosebed. Jeg er halvveis i jobben. Fjerner plen, plukker tonnevis med stein, blander inn kukompost og legger kanstein i en vakker bølgeform. Bilder kommer når jeg er ferdig!

Den grønne og gule marikåpa nærmest spruter opp av jorda. Jeg elsker den! Marikåpene gjør seg så fint i blomsterbuketter. Og selv om vi klør i nesa hver gang jeg drister meg til å ta inn noen blomster i vase, klarer jeg ikke å la være. Dessverre og heldigvis.

Den vakreste blomsten fant jeg i skyggen av hagebenken. Mats (12 uker) kjenner på grønt gress med tærne for aller første gang. Og ser ut til å like det godt. Selv om han blir litt skeptisk når mamma finner fram fotografiapparatet. Han venner seg nok til deg, skal du se.

Nok en variant av alliumen. Denne står i solsørveggen og tiltrekker seg summende bier. For en flott blomstersamling. Mangemange lille stjerneformer som til sammen danner en stor ball. Når de har blomstret av skal jeg flytte dem. Det er stadig noen nye tanker som dukker opp. Og til neste år vil jeg at de skal blomstre et helt annet sted.

Ha en finfin fredag og en god helg :-)
Blir det litt haging på flere, kanskje?

Marie

Syrlig smak av sommer

Noen av mine aller tidligste sommerminner er sure greier. Skikkelig surt - med sukker på. Nederst i mormor og morfars hage, rett ved komposten, vokste nemlig meterhøye rabarbrastilker. Og av og til fylte mormor en liten kopp med sukker, slik at jeg og søskenbarna mine kunne dyppe rødgrønne rabarbrastilker  i koppen. O fryd! O frykt! For makan til syre skal du lete lenge etter. Slik var den enkle sommerlykken da.

Og sånn er den enkle sommerlykken nå. For selv om min fireåring spytter ut rabarbrabitene jeg entusiastisk introduserer henne for (med sukker i prinsesseporselskopp), er sommerfryden hos moren hennes like stor. Vi er så heldige at vi hvert år får lov å plukke så mye rabarbra vi bare klarer å bære fra en hage nede på brygga. Og det gjør vi! I år hadde vi også med spade, slik at vi fikk med en rabarbrarot hjem til Fattighushagen. Den er midlertidig plantet i potetbedet mens jeg lager et hull i plenen den kan plasseres i. Og deretter var det klart for tidenes rabarbraskrellemaraton.

Jeg kutter rabarbraen i småbiter, og slenger alt jeg ikke skal bruke samme dag i fryseren. Da kan vi lage sommersmakende rabarbrapai midt på vinteren også. Denne gangen ble det rabarbragrøt og rabarbrapai. Det er så enkelt å lage at den nesten gjør vondt! Og her er oppskriftene:

RABARBRAGRØT: 

1 kilo rabarbra i biter

saften av en appelsin (kan sløyfes)

200 g sukker (her må du smake deg fram)

0,5 ts kanel

0,5 ts ingefær

3 ss maizenna utspedd i vann

Slik gjør du: 

Kok rabarbra og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til rabarbraen er mør. Rør inn sukker til du synes syra ikke tar helt overhånd. Ha i krydderet og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maizennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres med vaniljeis eller fløtemelk. 

 VERDENS ENKLESTE RABARBRAPAI: 

3 stilker rabarbra

1 liten pakke vaniljekrem (kan sløyfes)

100 gram sukker

100 gram kaldt smør

100 gram hvetemel

Slik gjør du: 

Skrell og kutt opp rabarbraen i småbiter. Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge over frukten. Stekes på 180 grader i ca 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 - det kommer an på ovnen din). Denne oppskriften har jeg fått fra min venninne Turid, og den heter visst "lillesøsters pai". Paien funker med alle mulige frukter og bær - nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter.  DENNE OPPSKRIFTEN HAR SMAKSGARANTI :-)

Sirkelplatting på plass (etter mye bråk!!)

Bak en levegg i hagen - mellom uthuset og hovedhuset - har vi en gruslagt plass. Her er det rotete og støvete i dag, men planen er som følger: Dette skal bli en vakker og beskyttet oase, der vi kan spise middag, drikke varm kaffe, kald øl, leke med barna og lese aviser. Mest av alt ønsket vi oss et bakgårds-byrom steinlagt med gammel gatestein. Men da det viste seg å bli litt dyrt (vi har tross alt blåst av INNMARI mye penger på restaureringen de siste årene), valgte vi å lage dette gulvet med en blanding av sirkelformede plattinger laget i impregnert terrasseplank og gammel gjenbrukt rød teglstein. 

Akkurat dette med sirkelformen har skaffet meg mye bråk. Jeg begynte nemlig å tegne på dette gårdsrommet i fjor. Og da tegningen viste to halvsirkelformede tregulv, ble det rett og slett litt brumming hos fattighusgubben. Han fikk selvsagt full støtte hos sin svigerfar og bortimot alle andre menn som hørte om planene. To ganger har han overbevist seg selv om at disse plattingene måtte bli firkantede, og begge gangene har jeg blitt sur som en sitron. Ikke bra!

Men som dere ser av bildene, endte det jammen opp med sirkelens form. Som et kompromiss, begynner plattingen med en firkant, før den avrundes harmonisk. Gubben klager over at det er dårlig utnyttelse av plassen, men jeg argumenterer med at steinene jeg skal legge mellom plattingene skal ligge på akkurat samme nivå. Dermed vil det hele oppleves som en eneste stor flate, slik at det ikke spiller noe rolle om det fjerde beinet på stolen du sitter i står på steingulv, og ikke på tre. For å få til en perfekt sirkelform (eller halvsirkel), målte vi oss fram til midtpunktet på sirkelen, og festet en trelist med skrue i punktet. Deretter tegnet vi oss rundt kanten, en planke av gangen. Slik ble det en vakker og symmetrisk bue som avslutning. Flinke gubben og kona hans, hehe.

Med en kraftig stikksag var det så bare å skjære langs tusjmarkeringen. Spenningen var til å ta og føle på, jeg var hellig overbevist om at dette ville bli superbra. Og det ble det også. Flere steder ble plattingen forsterket ved at vi festet treklosser der plankene stakk mest ut. Det er ingen vakker avslutning på gulvet, men det gjør ikke noe. Det skal jo legges stein, slik at ingen lenger kommer til å se innunder treverket. Men først skal det lages en halvsirkel til, og deretter er det klart for å fjerne gammel sandmørtel fra teglsteinene som skal brukes. Historien om steinene og hvordan vi tjuvet dem til oss, kan du lese i en eldre artikkel, som du finner her. 

Jeg har også tegnet inn plass til beplantning i hjørnene, slik at det blir et litt mykere inntrykk blant alle de harde materialene. På veggen inn mot uthuset er det skygge hele dagen, hele året. Dermed må jeg finne noen grønne planter som tåler skygge. Jeg ønsker meg også noen klatreplanter som kan krype oppover et espalje på uthusveggen uten å ødelegge treverket. 

Men først altså: En platting til, før steinleggingen står for tur. Jeg kan nesten ikke vente på at dette skal bli ferdig :-) 

Marie