Vakkert og inspirerende!

I morges startet jeg dagen med å krølle meg sammen i sofaen med et saueskinn og en god bok i fanget. Den ekstra tiden på døgnet når alle andre sover og det fortsatt er mørkt ute er en ren bonus. Stearinlys på bordet og gloheit te i kanna. Da er det bare å synke inn i en annen verden. Akkurat nå leser jeg "Potensgiverne" av Karin Brunk Holmquist. Boka handler om to søstre på over 70 år, som aldri egentlig rakk å flytte hjemmefra. Nå sover de sammen i slagbenken, slik de alltid har gjort. Arven etter mor og far beholdes i den gamle svenske stugan. Bildene som lages i hodet mitt av de to gamle kvinnenes hverdag er helt fantastiske! Her er det "gamle hus og hager" for alle pengene. Jeg ser klart for meg hvordan de koker kaffen sin på komfyren, hvordan de drikker den av gammelt svensk porselen og hvordan de rusler rundt på det gamle kjøkkenet mens de rydder bort. Livet til de to søstrene endrer seg radikalt og blir langt mer fargerikt når ungkaren Alvar flytter inn i nabohuset, men det er en annen historie. Jeg kom bare på alle de andre bøkene, bildene og filmene som byr på vakre, gamle interiører.

Bøkene om Petter og Lotte av Elsa Beskow lå alltid under sofaen til farmor da jeg kom dit på besøk som liten. Jeg elsket de fine tegningene, og kjente på smaken av kakene Tante Brun bød Lotte på når hun stakk innom det flotte kjøkkenet. Filleryene skulle lune og spare gulvet, og lå nok der det ble mest slitasje. Vi har prøvd ryer vi også, men de blir ryddet vekk hver gang Fattighusgubben skal støvsuge :-) (Flink gubbe som støvsuger!!).

Bøkene og filmene/tv-serien om Lotta fra Bråkmakergata viser også de klassiske svenske hverdagsinteriørene. Enkle, lyse barnerom, flere ryer, ryddige kjøkken (mor var selvsagt hjemme) og lune stuer. Også i nabohuset, hos Fru Berg, er det fullt av gamle saker og vakre møbler.

Ekstremutgaven av lekre svenske interiør finner vi selvsagt utenfor litteraturen - i billedkunsten. Carl Larssons bilder av perlargoniafylte glassverandaer, flotte fester i hagen og vakre kjoler. Jeg får jo umiddelbart lyst til å bli invitert inn på en stor kopp kaffe og en brødskive med gult smør.

Selvsagt kommer vi ikke utenom storfilmen Fanny og Alexander. Her er det også så overdådige interiører at det nok er vanskelig å finne noe som ligner i nordisk filmproduksjon. Her er jo også historien overdådig, om enn både trist og tragisk. Men vakkert har de det, familien Ekdahl. I hvert fall en stund.

Vel er det vakkert i Sverige, men jeg kommer aldri til å komme over min intense anglofili. Da jeg var ti år bestemte jeg meg for at jeg skulle bo i Skottland når jeg ble stor. Og det gjorde jeg et år da jeg var fylt 19. Britene har et merkelig forhold til interiør. Det er langt mellom perlene, der de sitter bak nettinggardinene sine med vegg-til-vegg-tepper og grusomme sofaer plassert på rekke langs veggen. I den andre enden av skalaen er det jo et fantastisk sted når det gjelder historie, interiør og møbler. Små hvitkalkede cottages, høyreiste slott og bygårder med "front room" som flommer av lys i enden av en liten front garden. BBC-serien Pride and Prejudice (ja, den med Mr. Darcy!), byr på vakre rom, flotte fasader, striglede hager og langstrakte parker. Hvis du ikke har denne, må du ønske deg dvd-pakka til jul. Maaaange timer med sukker for øyet :-) Leser du boka, kan du selv lage bildene. Og det er ikke noe dårlig erstatning. (Skal du fråtse mer på film, er det jo bare å hoppe rett på alt av Agatha Christie som er filmatisert. Enten det er Art Deco, jugentstil eller landsbyidyll hos Miss Marple.)

Uansett; dagens tips må vel bli boka det begynte med. Den er lettlest og søt, og enda aner jeg ikke hvordan den slutter. Men jeg humrer og koser meg med fortellingen om Tilda og Elida.

Flere film- eller bokanbefalinger med tema gamle hus?

Ha en fin helg!

Marie

Oida, for noen valg!

Herlighet så mange avgjørelser som skal tas når du har et gammelt hus. På vei tilbake til fordums prakt, dukker det stadig opp nye spørsmål her i Fattighuset. For eksempel lurer vi veldig på om vi skal legge gatestein utenfor inngangspartiet, eller om det finnes andre og lurere løsninger. Et annet spørsmål, er hva slags gjerde vi skal ha. Jeg fniser litt av meg selv og drømmer om et rødmalt stakittgjerde med fløteskvetter på. Akkurat som Emil i Katthult har. Det er en supersjarmerende svensk variant, men ville kanskje fremstå som litt vel landlig hos oss som bor midt i byen?


Naboen vår på begge sider av huset har et slikt hvitmalt stakitt. Det er nok det det går mot hos oss også. Det er tradisjonelt mye brukt i byen, og dessuten tror jeg våre store mørkerøde vegger kunne ha godt av å bli lyst opp litt. På min tidligere hysterisk omtalte kapp- og gjærsag kan vi raskt kappe til stakittpinner uten at det kommer til å koste en formue. Men det er klart; langt raskere ville det være å kjøpe ferdigmalt. (Det kommer aldri til å skje, kjenner jeg fattighusgubben rett ...)

I dag slutter hagen rett i asfaltkanten. Vi har lagt ut noen planker for at folk ikke skal parkere i hagen (Ja, noen gjør det!?!), men særlig vakkert er det ikke. Årets budsjett har ikke rom for gjerde. Nå er det vel frost i bakken hvert øyeblikk, så dermed er gjerdeprosjektet uansett utsatt til sommeren. I mens kan vi drømme, tegne og planlegge. Det kan jeg like!


Rett over gata er det en helt annen gjerdeløsning. Her er det et høyt, malt plankegjerde med raftepanel som på husene. Dette minner om noe vi ønsker å ha på utenfor inngangspartiet vårt.

Inngangsdørene våre er på baksiden av huset. På dette bildet som Aftenposten tok da de lagde reportasje her, ser dere at vi har en liten uteplass utenfor. Nå har vi fått trapp på plass, og det er her den berømte steinleggingen kanskje må til. Men vi lurer også på om vi skal få satt opp et høyt plankegjerde med port i. Da får vi litt privatliv her som morgensolen er. Kaffe og avis i solveggen under vinduet er allerede prøvd. Det funger kjempefint, men man må være litt pratesjuk, siden det er mange som går forbi :-)

I Elsa Beskows verden lager de vakre plankegjerder. Jeg ser for meg noe som det til høyre i denne tegningen. Hvis jeg får plantet en syrin på innsiden, blir det helt perfekt når den etter noen år lener seg ut over gjerdet!

Et annet alternativ, er å sette opp et nettinggjerde og la villvinen klatre vilt og uhemmet på det. Slik er det hos min søster over gata, og det er vakkert! Om høsten er det flammerødt, om vinteren et intrikat vevet mønster av bare greiner. Og om sommeren er det en grønn og frodig vegg ut mot gata. Hvor høyt eller lavt gjerdet blir, kan man jo bare velge selv. Dette er et godt alternativ til hekk, fordi det tåler brøytingen om vinteren bedre.


Jeg holder nok fortsatt en knapp på det hvite stakittgjerdet med en liten port i. Port, ja. Hmmm... Det er jo et annet spørsmål. Men det får bli en annen dag :-) Jeg skal smugkikke litt mer hos naboene, jeg.


Ha en fin dag, enten du murer deg inne eller er gjerdet ute, haha!


Marie

Togutsikt eller toginnsikt?

Denne uken skal jeg hive meg på "Tuesday through... the window", på bloggen Swedish House . Dette er en samling bilder tatt ut av et vindu. Egentlig har vi bare innsikt her vi bor, og ikke utsikt.Jeg har likevel valgt utsikten fra baderomsvinduet når det skal knipses. Utsikten fra baderomsvinduet kan det nemlig komme en god historie av. En historie av den historiske sorten. Fra midtlinjen på Vestfoldbanen er det seks meter til ytterveggen vår. Det betyr at togetkjører rett gjennom hagen. Da banen sto ferdig i 1881, hadde den spist av tomta til Fattighuset, og samtidig tatt en god jafs av kirkegården på Holmestrand kirke.

To ganger i timen er derfor utsikten fra badet i annen etasje slik som på bildet over. "Svusj", sier det! Og på et blunk er toget på vei videre til enten Tønsberg eller Oslo. Menneskene som sitter der rekker knapt få med seg Kirkegaten, men vi ser dem :-) Tidlig om morgenen på vei til jobb, om ettermiddagen på vei hjem. Noen på reise ut i verden, andre på besøk til en bestemor. Jeg liker godt toget. Faren min vokste opp i nabohuset med tog som bråkte litt mer enn dagens InterCity-utgave. Da han var liten sa toget "settpåkaffen, settpåkaffen, settpåkaffen" da det tøffet hjem med folk etter endt arbeidsdag.

Hundre meter lenger nord ligger Holmestrand stasjon. Den sto også ferdig da de svenske rallerne som bygde banen overleverte banen i 1881. Stasjonsbygningen består av to sveitserstilsfløyer og et mellombygg. Stasjonen synes godt fra sjøen, men nå er planen at det gamle trehuset skal jevnes med jorden. Akkurat nå bygges det nemlig en ny Vestfoldbane, og hele jernbanen gjennom byen skal legges inn i en laaaaang tunnel i fjellet.

Den som ikke har vært i Holmestrand, vet kanskje ikke at byen er delt av det 80 meter høye Holmestrandsfjellet. Som dere ser på dette gamle postkortet, er det kort vei fra fjellet til fjorden. Det er gamle E18, Gamle Sørlandske (eller Fjordveien, som det heter nå) som slynger seg bortover i vannkanten, med jernbanen til høyre. Det er muligheten for å få en høyhastighetsbane en vakker dag som gjør at Jernbaneverket allerede nå ønsker at togsporet og stasjonen legges inn i fjellveggen. Det blir to innganger til den nye jernebanehallen.

Det blir rart at toget ikke lenger skal gå gjennom hagen. Hva som skal skje med selve jernbanen vet vi ikke ennå. Det er jo et kulturminne som forteller mye om både samferdslshistorien og livet i byen. Det lille sentrumet i Holmestrand ble rått og brutalt delt av FREMSKRITTET da toget var på plass. Kanskje vi får en tursti i høyden forbi baderomsvinduet i fremtiden? Dagens jernbanetrasé kommer nok til å bli brukt til ulike formål, men den delen som går langs kysten nordover mot Sande skal uansett bli en del av kyststien. Tenk så flott det blir å sykle eller rusle nede i strandkanten i kilometer etter kilometer :-)

Lengre sør i byen, som her i nærheten av Blekevollen, var det lokstall før i tiden. Her gikk også avstikkeren Vittingfossbanen - fra Holmestrand, via Gullhaug og Hynnås til Hvittingfoss. På veien krysset den Eidsfossbanen, som gikk fra Tønsberg over Revetal til Eidsfoss. Fortsatt går det an å gå gjennom den gamle tunnelen som går fra Holmestrand sentrum til Bassengparken. (Ha på hjelm, det kan rase stein - eller ikke gå inn hvis ikke du er suuuuupernysgjerrig:-)

I en konvolutt i kjøkkenskapet ligger denne gamle togbilletten fra Vittingfossbanen, sammen med alle de gamle postkortene fra jernbanen. Det er morsomt å bla i de gamle bildene. Tenk så mange mennesker som har reist forbi Fattighuset med toget gjennom de 130 årene det har ristet forbi her. Sist vinter var punktligheten hos NSB bare 75 prosent, noe som rett og slett er krise. Fattighus-gubben klarte å bruke to timer fra Holmestrand til jobben i Drammen en dag i vinter. DET er rekord! Vi krysser fingrene for at de nye togsettene som er på vei til Norge holder mål når kulda setter inn.

Jaja, det var mye prat rundt utsikten på badet :-) Men sånn er det å bli inspirert av alt en ser og hører. Det kan bli historier av det meste!

Ha en fin tirsdag, enten du skal skal ta toget, bilen, bussen, sykkel eller beina når du skal ut i dag. Du kan jo uansett begynne å se på utsikten fra et hvilket som helst vindu der du bor. Kanskje du ser en historie?

Marie

Søndagshjerter

En lang søndag. En deilig, lang søndag etter en hektisk lørdag. I går hadde vi nemlig vår aller første gruppeomvisning i huset etter at vi flyttet inn. Over 30 Ladies Cirkle-damer fra hele Østlandet kom innom på en byvandring, før jeg holdt et fotoforedrag på Ødegårdbua om restaureringen av Kirkegaten 7. Tidligere har jeg fortalt litt om huset til et par grupper utenfor i hagen, men siden jeg hadde ryddet så fint, åpnet vi dørene, hehe. Det var en hyggelig og merkelig opplevelse, for damene var fulle av spørsmål og godord :-)

Det er skikkelig høst når de rosa pelargoniaene har måttet vike for vakre, grønne eføy-hjerter i stuevinduet. Ute i hagen har Dronning Ingrid lagt seg til å sove for godt, og i løpet av uka tiner forhåpentligvis jorda, slik at de kan trekkes opp og legges på komposten hos naboen.

Her er det krabber til kvelds! Sees!

Marie

Vi tryller gresskar med drill

Av en kollega har jeg kjøpt to nydelige og stooore knallfargede gresskar. Vi feirer ikke halloween her i huset, men kan godt pynte med disse lekre grønnsakene likevel :-) For å gjøre en vri på gresskarmoroa har vi ikke laget smilefjes eller sinnafjes. Jeg tok rett og slett fram drillen for å få fram en helt annen effekt. Maren og hennes to barnevakter Emilie og Martine (bildet), var aktivt med, selv om mor sjøl måtte ta ansvar for selve drillingen. Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men vi byttet bor fire ganger, så det er fire ulike størrelser på hullene. Jo større hull, jo mer lys, selvsagt.

Det blir nesten trylling. Eventyrene og Disney har jo allerede brukt gresskar som en viktig ingrediens i magiens verden. Der trylles et gresskar om til den lekreste vogn når Askepott skal på ball etter å ha kostet aske og sortert kort i årevis. De store formene innbyr til å bruke fantasien. Ann-Iren, som har dyrket disse, fikk i år 60 gresskar på jordet sitt. Vi har tatt vare på frøene fra det som til slutt ble en lykt, og skal prøve oss i hagen til våren. Men 60 vil vi ikke ha, altså :-)

Jammen var det vanskelig å ta bilde av lyset som siver ut av gresskarlykta da den til slutt var ferdig. Ute på trappa så den helt fantastisk ut, men der var det altfor mørkt (Fattighusgubben, kunne du skifte pæra der ute, tror du?). Inne i vinduskarmen var den superkoselig følge til lørdagsfrokosten.

Det andre gresskaret skal vi spise. Men først må vi forske på oppskrifter. Vi kommer ikke til å sylte, for det gjør mamma, men bakt gresskar skal visst være godt. Også lurer jeg selvsagt på om en pumpkin pie kan bli en suksess her i huset. Noen som har noen forslag?

Ha en fin helg!!

Marie

PS: I dag skal historien om Fattighuset på tur ut av huset. 30-40 spreke damer fra LC kommer innom her på en byvandring, og etterpå skal jeg holde foredrag og vise bilder fra årene med restaurering.


PSS: Tusen takk for alle "god bedring"-ønskene i forrige innlegg. Nå er jeg frisk og rask igjen, og det hjalp med litt medfølelse, hehe.

Kjedelig ...

Det er ergerlig å være syk når man har nok å gjøre på jobb. Og masse ideer til tidsfordriv hjemme. Som å gjøre noe med disse stoooore gresskarene, for eksempel. Nå er de mobilknipset, så får de bli til noe morsomt og deilig når formen er bedre.

Fin torsdag!

Marie

På flukt, eller utflukt ...

Hvor langt må du dra for å være på en skikkelig utflukt? Til sjøen? Til fjellet? Til et museum eller en park i nærheten? Ja både sjøen og fjellet er deilig. Og vi tar ofte turen til en park eller et museum. Men akkurat denne gangen pakket vi sekken og dro rett ut i hagen. En aldri så liten hverdagsflukt. På en tømmerstokk på grensa mellom gress og asfalt fant vi den perfekte rasteplassen.


En pakke bokstavkjeks, nykokt vann på svigermors siste donasjon (en kuuuul eloksert vannkjele fra 60-tallet), kopper, rett i koppen-kakaoplulver og en skje. Mer moro går det knapt an å ha, fant vi ut. Det er jammen ikke det helt store poenget å reise på laaange og dyre ferier med så små barn. Maren (2, snart 3) var mer fornøyd med timen i hagen, enn en hvilken som helst langtur.

Kom deg ut du også! Den korte reisen ble supermorsom med en liten hagespade og ei bøtte under armen.

Ha en fin uke! Vi snakkes :-)

Marie

Magi!!

I helgen var det ryddedag i hagen. Det er liksom sommeren som ryddes ut, og de fem kassene i kjøkkenhagen ble luket, ribbet, raket og dullet med i høstsola. Tre rødløk kom fram fra det svarte mulmet, og følte seg sikkert fullstendig oversett. Alle de andre ble jo høstet av en overivrig hageeier tidligere i sommer. På bilder ser du urtebedet - noe overgrodd etter at blomkarsen tok fullstendig overhånd.

Etter litt luking står gressløk, persille og timian igjen i en høyde på 1 cm. Også løpstikka ble kappet lavt, men kommer vel tilbake neste sommer. Hva som skjer med gressløk, persille og timian, kan bare gudene vite :-) De runde buksbom-ene i pallehjørnene er skikkelig kule, og kommer til å skape litt liv i hagen til vinteren.

Jeg har lest i en bråte hageblader og -bøker at jorda skal sås eller dekkes over på høsten. Dermed turet vi over i søsterhagen over veien med rive og rake - og to trillebårer.

Til min store forskrekkelse, så jeg at perleblomstene har begynt å skyte etter at jeg la ned løk. Hva kan gjøres med det, tenkte jeg. Og satte i gang tidenes "rak-hos-naboen-aksjon". Selv har vi ikke et eneste blad i hagen, men naboen har. Vi raket hele hagen for bladet. De skjøre skuddene får nå hvile under en høstfarget dyne av blader.

Selve rakingen gikk som en drøm, det var flyttingen av løv fra hage til kjøkkenhage som var problemet. En to-åring jeg kjenner nekter nå nemlig å trille gult løv i sin røde trillebår.

Neitakk, jeg tjengej ikke blader, jeg. Sa Maren. Hun tømte trillebåra og sovnet av all jobbingen.

Da dagen var omme, hadde hele kjøkkenhagen fått et isolerende lag med gule og røde blader Deilig!

Ha en fin uke!

MARIE

Iskald natt og vakre bilder

Søndag morgen lå frosten som et hvitt teppe over hagen. Sola skinte rød i fjellsiden over veien, men det var det blå lyset som regjerte i hagen vår. På stormarikåpa lå store, frosne tårer på et rimtrukket grønt blad. Senere på dagen var bladene tint opp, og sto like grønne og stramme som i går.

Langt verre var det med blomkarsen. De mangemeterlange grønne stenglene med gule og oransje blomster har boltret seg både i vinduskasser og i kjøkkenhagen. Tidligere i sommer har jeg tatt masse frø som kan fylle hagen neste sommer. Men i dag var det ugjenkallelig slutt for den villige vennen. Bladene som var pyntet til fest med frost og hang skikkelig med gjeipen.

To hele trillebårer med blomkarse ble trillet over veien til søsterhagen. Neste år håper vi på å finne plass til et eget kompostsystem. Gratis jord og ingen bortkjøring av hageavfall er ikke å forakte!

Det rareste av alt i den nyslåtte vinterhagen, var hortenisiaen. Den vakre og lubne blomsten var rosa med et lite sukkerdryss på i morgentimene. Etter at sola kom fram og tok tak, ble frosten tryllet om til et ekte kuldeangrep. De vakre blomstene har nå nær mistet motet, og var sterkt preget av et lysbrunt omslag. For en rar og rask prosess! Kun fire timers dugnad i barnehagen, og vips - har hagen takket for seg. Makan!!!


Vel, vel. Det er fortsatt grønt ute i hagen. Det gleder! Og så lenge sola fortsatt varmer, skal jeg være mer enn glad :-)

Ha en iskald uke!

Vi snakkes!

Marie

Tilbakeblikk. Oppløftende!

Noen dager og uker er så fulle av program at det er vanskelig å komme videre på restaureringen av huset vårt. Denne helgen er full av jobb, en stedsutviklingskonferanse, dugnad på hytta til svigermor og dugnad i barnehagen. Det er klart vi må dele oss, men likevel stikker det litt at vi nok ikke få tid til et eneste strøk maling i vårt eget hus denne helgen.
Sånne helger finner jeg trøst i bilder som ligger laaaaangt bak i fotokatalogen. Bildet over er fra den aller første helgen vi jobbet i huset, vinteren 2005. Det var en lettelse å få ut tonnevis (ikke språklig overdrivelse) med koreapanel, gulvplater med plastbelegg, takplater og andre veggplater. Noe løsøre måtte også ut, og det ble en aktiv tid med mye bæring.

Det er ikke få arbeidstimer som ligger bak oss. Den sommeren vi tok ned panelen på sør- og vestveggen skjedde det mye. Det var utrolig moro å se den mørke tømmerveggen, og folk som gikk forbi tryglet om at den måtte forbli sånn. Men kulturhistorisk sett ble nok huset kledd utvendig da andre etasje ble påbygget i 1828, så det har nok aldri vært et ukledd tømmerhus i to etasjer. Vinduene er jo også tilpasset kledning, så det ville blitt mye jobb å justere. Men tømmerhuset ble håndkostet og kledd igjen. Siden fant vi råte i bunnstokkene fra innsiden, og disse måtte byttes. Det var mye ekstra jobb, men de så helt fine ut fra utsiden.

Bunnstokken som Fattighusgubben holder her, sto på vestveggen. Der har regnvannet rent rett inn på husveggen, ettersom veien har blitt høyere og høyre for hver asfaltering. DET er det skumleste et hus kan oppleve, og bærende elementer i denne tilstanden må ut så fort som mulig. Råten hadde også spredd seg innover i gulvene og veggene innendørs. Akkurat det fant vi ut av etter hvert.

Våre flinke og tålmodige håndverkere har satt inn nye bunnstokker. Da ble huset løftet opp med store jekker, før supertunge tømmerstokker ble lagt på rett plass. Det er gjort så mye jobb i dette huset som ikke synes i dag. Men når vi rusler rundt inne og ute, og bare kan nyte resultatet, er det godt å tenke på alt vi faktisk har gjort. Det blir vel tid til et strøk maling eller to på mandag. Kanskje.

Ha en god og inspirerende dag! Vi knottes!

Marie

Julemarsipan. Hæ?!

Tenke seg til! I dag så jeg faktisk årets aller første julemarsipan i butikken. "Er du gal", tenkte jeg. Kan det allerede være dags for sjokoladetrukkede mandelmasse, laget av nettopp malte mandler, siktet melis og egghvite? (Eller noe som likner, da. Noe industrielt som likner mandler, noen dråper ett-eller-annet og en dæsj gudvethva...) Det er midt i oktober, med andre ord :-)

Jula kommer til å komme snikende, enten vi liker det eller ikke. All verdens bloggedamer har allerede omtalt KK Julen, men jeg har ikke latt meg rive med. Det er jo et juleunder i seg selv, hehe. Har har vi jo allerede hatt julen i hus og ute igjen, og i den forbindelse faktisk spilt litt Dolly Partons jul i biblioteket vårt (uten at Fattighus-gubben vet det, selvsagt).

Julesjokket i butikken i dag fikk meg til å tenke på vår ekte marsipan. Hver jul siden jeg var ei lita jente har vi laget marsipan sammen med pappa. Dette er skikkelige greier, som nytes med en kald øl lille julaften etter at treet er pyntet. Men altså: Dette er jo egentlig et "det er altfor tidlig til jul-innlegg", og jeg skal tøyle mine minner. Right now!

Snakkes!

Marie