lørdag 31. oktober 2009

Historisk bling og menn i uniform

Kristian Olaussen i politiuniform - og knappene hans

I en eske i en skuff i en kommode har vi helt siden jeg var liten hatt to små håndfuller gullknapper. Strengt tatt er de nok i messing, men da jeg var liten var knappene like sikkert av gull som enhver penge Pippi Langstrømpe måtte ha i kofferten sin. Knappene er sprettet av min oldefars politiuniform. Den norske løve er preget inn i knappene - som ser ut til å være laget i Sverige.

Den norske løve preger knappene. Litt av en "gullskatt"

I dag er det slektsforskningens dag. Jeg er absolutt ingen slektsforsker, men er helt sikkert på at jeg kunne blitt en. Hvis jeg ikke hadde hatt programmet pip fullt av alle andre nyttige ting jeg driver med. I år er temaet "Familieminner", og det er arrangementer over hele landet. Derfor våknet jeg full av inspirasjon, trakk fram knappene, bildet av oldefar Kristian og en historiebok. Jeg vet ikke hvor lenge han jobbet som politi, men at det var en spennende jobb rundt forrige århundreskifte er ganske sikkert. (Merkelig nok er fattighusgubbens familie også helt full av politifolk. Politifolk og steinhoggere. Hm..)

Jeg har funnet et lite avsnitt i lokalhistorieboka "Holmestrandiania", der knappene HELT sikkert har vært i sving. Må smile hver gang jeg leser det. Gunnar Graarud som har skrevet det ser ut til å la latt seg rive med i oppstyret.

"Lørdag den 19. juni 1909 stod en bonde fra Fon paa torvet med noget daarlig, uappetitlig kjøt av en ko, som han ikke fik avsætning paa. En del av kjøttet solgtes til "delikatesse"-forretningen paa hjørnet av Magnusgaten og maltes her op til kjøtfarce. En del folk i byen kjøpte herav, og alting var stille. Om aftenen samme dag kom telegram fra medicinalkontorets laboratorium, at der var kontsatert miltbrand i kjøttet. Byfogden var i selskap den aftenen, men søndag morgen stod der allerede opslaat og utdelt:

"Advarsel. Publikum advares om, at en bonde (....) igaar lørdag på torvet har solgt kjød av en ko, som efter hvad der er konstateret er død av miltbrand. Her i byen solgt kjøt, der kan tænkes at hitrøre fra denne ko, maa uaoholdelig bringes til vagmesteren på raadhuset.
Holmestrands politikammer, 20. juni 1909. Meyer"

Synderen

"Det blev ståhei! De som hadde spist av kjøtdeigen, begynte at kaste op! Dyrlægen og politi Olaussen maatte rundt forat desinficere. En hest, som var gjort færdig til poeration, fik atter lov til at spise og den har nok ønsket, at det maatte dra rigtig længe ut , før mennenskene blev færdig med sin desinfektion og opbrænding av kjøtmat. Og saa kom der krav paa bykassen for erstatning av opbrænte saker, og den maatte ut med kr. 91.05. Det var jo en forholdsvis billig kjøtkontrol post festum!


Her fikk nok oldefars gullknapper fart på seg, ja :-)
Er det ikke svineinfluensa, er det miltbrann. Noe skal det jo være å uroe seg for.

Det hadde vært moro om noen flere i bloggland har et familieminne å blogge om. Legg gjerne igjen en kommentar med lenke! Her kan du lese litt mer om Fattighuset som familieminne. Artikkel er trykket i "Slekt og data", som gis ut av DIS (Databehandling i slektsforskning), men er selvsagt også publisert her på bloggen.

Ha en super helg igjen!

Hilsen Marie

fredag 30. oktober 2009

Kunsten å bo

Ommøblert stue

I fire år har jeg tenkt og tenkt på hvordan det ville bli å bo her i huset. Noen ganger har det vært umulig å se for seg at dette skulle bli et vakkert og praktisk hjem. I dag fryder vi oss over hvor fint det blir. Hver dag skjer det noe. Allerede nå - fem måneder etter at vi flyttet inn - ser vi at drømmen om å bo ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Ved å flytte rundt på møblene fikk vi et "nytt rom" i stua

Halve stua var veldig enkel å møblere. Resten ble vi aldri helt fornøyd med. (Dermed kom aldri den andre halvdelen ut på bloggen, hoho). Løsningen kom som fra oven denne uka. Problemet var tv-apparatet. Den tok luven av hele stemningen. Dermed åkte hele kassa ut i naborommet. Mac og tv har forvandlet lillestua til medierom, mens storestua nå er lese, prate og hvilerom. Deilig!

Altså: Stua er grønn og sofaen er rød - men så grønt og så rødt er det ikke i virkeligheten.

Det er en kunst å finne den perfekte måten å møblere et rom på. Stua ligger mellom kjøkkenet og lillestua, og fungerer også som et gjennomgangsrom. Derfor er det viktig at det midt i rommet er god plass til å bevege seg. Nå synes jeg vi begynner å bo oss inn. Etter noen måneder med støvsuging ser jeg hvor vi mangler stikkontakter, hvor vi burde hatt en dyp stol til, at vi mangler skap til klær og sko. Og at det ikke er så innmari enkelt med belysning. Lamper og lys er jammen et tema i seg selv. Det får bli en annen gang. I mens kan dere godt ta en titt på stua før ommøbleringen.

Eller rommet før vi begynte oppussingen:



Og vips var dette blitt en ommøbleringsblogg :-) Ønsker dere alle en god helg!

Hilsen Marie

torsdag 29. oktober 2009

Litt kreativ fiksing



Siden Holmestrand museum har laget seg så fin blogg (sjekk ut http://holmestrandmuseum.blogspot.com), og brukt samme design som min blogg, har jeg strammet meg opp og startet jakten på en friskere og oppusset design for ikke å bli forvekslet :-) Første steg er denne hjemmelagde headeren. Bildet er et privatpostkort fra cirka 1910. Fotografiet viser fra venstre oldefar Kristian Olaussen (vekter, politimann og fattighusbestyrer), hans kone Hanna Olaussen, deres sønn Einar og noen andre mennesker jeg dessverre ikke har navnet på.

Noen som har et par tips på ferden mot en enda finere blogg? Er det noen som vet hva det har å si for bloggens mulighet til å bli funnet i søkemotorene at bloggnavn og beskrivelse ikke lenger ligger synlig i toppen?

Med ønske om en god kveld!

Marie

onsdag 28. oktober 2009

Morgen i byen

Tidlig morgen i Kirkegaten

Nå våker byen til liv. Et dempet dunk varsler om at avisene er i kassa. Dagen kan begynne. Ute er det mørkt. I nabovinduene er det mørkt. En og annen enslig sjel haster forbi i gata utenfor kjøkkenvinduet. På vei til jobb. Eller toget.

På med tevannet. Av med morgenkåpen. På med klær. Av med morrafjeset.
Så lysner det i vinduene rundt oss. Dikteren over gata har brillene på. Herr og fru i nummer ni rusler rundt på kjøkkenet. Skolebarna i det blå huset har håret i strikk.

Nå våker byen til liv. Der går toget forbi. Først til Drammen. Så til Tønsberg. Den svarte gata er hvit av rim. Over hustakene i sørøst blekner himmelen. Den svarte hvelvingen har gitt slipp på stjernene. Lys blå vil gå over i høstens fargespill. Når klokka vil.

Tekanna er klar. Avisene på bordet. Underskudd. Overskudd. Flyplassoppkjøp. Langfingrede rumenere. Svineinfluensavaksine. Litt som i går. Hva skjer i dag? Toget går forbi. Morgenskiftet på fabrikken lokker på sine. Båten til øya er klar. Nå våker byen til liv.








Ha en fin dag!
Marie

søndag 25. oktober 2009

Stein på stein på stein ...

... på stein. Og enda noen stein. Endelig kommer gatesteinen vi har samlet og gjemt på de siste fire årene til sin rett. Dette er n´te og siste gang vi flytter steinhaugen. De gamle granittsteinene er nå blikkfang nummer én i det som skal bli gatas stolteste kjøkkenhage denne våren.

Se for deg grønne, frodige kasser juni 2010

Området foran uthuset (som skal males rødt) er blinket ut som mataukhjørnet i hagen. Dermed har jeg krafset og jevnet ut noen kvadratmeter leirholdig jord. Deretter rullet jeg ut duk, slik at ikke det skal stikke opp ugress mellom steinene. Fem pallelemmer (startet med åtte, men har besinnet meg - det skal jo holdes ved like også) er nå på plass. Og nå altså også brustein. Fortsatt er det noen flere stein igjen i haugen bak huset, men spenningen er stor om det rekker til å dekke hele fiberduken.

Snart i mål. Tenk når plenen kommer på plass.
Grønt mot grått blir flott!

Noen av steinene var på eiendommen da vi kjøpte huset. Resten har vi tålmodig jaktet på i skogene rundt svigermors hytte i Sverige. Ikke langt fra hytta ligger det flere nedlagte prøvebrudd for granitt. Der ligger det masse stein i gatestørrelse. Akkurat disse steinene må legges med omhu. De er som regel ikke rette på alle sidene. Men med tunga rett i munnen ser det ut til å ha gått bra. Når alle er lagt, skal det på et lag sand, slik at det fremstår mer som et "gulv".

Nøye tilmålt plass til pallelemmer og stein.
Det forplikter og inspirerer å ha en oldefar
som var svensk steinhogger.

Alle pallelemmene skal dobles i høyden, slik at jorddybden blir i lukusklassen for grønnsakene som skal bo her. Drømmen er poteter, asparges, urter, løk, purre, bønner, sukkererter, tomater og agurker. Og noen få jordbærplanter.

Nyraket og klar for duk og stein.

Det er morsomt å tenke på våren mens jeg rusler rundt i hagen i høstregnet. I dag tidlig reiste vi fra Blefjell der vinteren kom fredag. Det minner om at jula ikke er lagt unna. Crowded House synger om "Four seasons in one day". Dessverre er det ikke mye som minner om sommeren her, men tre årsider på en dag er jammen ikke verst!

Vinter i helgen.
Lillemor husket ikke fjorårets snø
og var mer enn forundret over
all denne "noo" som lå utenfor mormors hytte.

onsdag 21. oktober 2009

Ting du ikke vil bruke penger på



I dag kom skattelistene. På merkelig vis minner det meg om at det er mange som har mye penger der ute. Og så er det oss vanlige - som har litt mindre penger enn mange av de andre. Og selvsagt er det de som overhodet ikke har en eneste krone. Det er jo til å grine av - men det er en annen historie. Denne historien handler om alt jeg ikke har lyst til å bruke penger på. Som foreksempel en splitter ny grøft i gata. En ti meter lang grøft har jo ingen egentlig bruk for. Ikke er det noe lekkert å se på. Ikke er det særlig praktisk med tanke på syklister i full fart ned kirkebakken heller.




Men nå var det nå engang sånn at vi trengte den grøfta for å få lagt mer strøm til huset. Merkelig nok har ingen tenkt på at vanlige folk en gang skulle få tv, mac, stereo, kjøleskap, komfyr, vannkoker, strykejern, belysning, oppvarming, vaskemaskin, rettetang, hårføner eller brødbakemaskin. Derfor opplever vi stadig at sikringen går hvis vi skulle finne på å støvsuge ørlite grann. Dessuten får vi ikke godkjent sluttattest på huset uten mer strøm.

Dermed var vi nødt til å leie en asfaltskjærer. Leie en elektriker. Kjøpe en feit kabel. Og ATTPÅTIL asfaltere grøfta når jobben er gjort. Vi får sette moroa på kompetansebyggingskontoen. Tenk alt vi lærer oss. Om regler og forskrifter (hurramorro!!), om powertools, om gravemeldinger, om kabelpåvisning og om varsling og sikring av fotgjengere.

Jeg gleder meg til neste år. Når alt er ferdig gravd, malt (ferdig og ferdig), snekret, pusset, sparklet og sådd. Men enn så lenge kaver vi rundt her i kunnskapens vugge. Dyrt og deilig!

søndag 18. oktober 2009

Les og lær :-)



Altså: Ikke det at jeg er verdensmester. Men jeg er jammen bedre og smartere enn mange. Enn mange av dem som tar seg en tur på dynga en lørdag formiddag, altså. Det er ikke så innmari komplisert å kvitte seg med søppel på en kommunal avfallsplass. Men det blir både vondt og vanskelig når køen fylles opp og blokkeres av idiotiske menn med henda godt planta i lommene og minusforståelse for hvordan sorteringsprinsippene er satt sammen. Dermed blir det også vrient å konsentrere seg om alle de fine tingene man kan finne og snike med seg hjem :-)

Deilige dynga



Siden jeg er selvutnevnt verdensmester i dyngekjøring skal jeg her presentere mitt helt personlige dyngekurs for nybegynnere:

1. Tenk lurt fra første minutt: Legg treverk for seg i hengeren allerede mens du fyller den hjemme på gårdsplassen. Gjør det samme med glass, metall, glava (restavfall i tilfelle du lurte), ledninger, takstein etc.

2. Ha med deg kaffe i koppen, slik at du møter med godt humør og lave skuldre.

3. Husk å stoppe i luka for å fortelle hva du har på hengeren. Det holder med "Jeg har sortert". Du trenger ikke å redgjøre i detalj for den stakkars dama som har kjørt hue ut av luka for å høre hva du har å melde. Kjør raskt videre.

4. Uansett hva du måtte tro er det bare en kø foran konteinerne. Ikke still deg i den "lure" køen på utsiden. Da blokkerer du nemlig muligheten til å kjøre forbi de andre sinkene som ikke skjønner at de skal rykke framover i køen selv om de ikke er ferdige med lasset sitt.

5. Ikke kjør mot køen. Da blir verden enda vondere og vanskeligere. Det er nemlig mange som ikke kan rygge med henger (og det er helt greit, selvsagt :-))

6. Det skal være hyggelig på dynga, men fortsett å jobbe mens du prater med naboen du ikke har sett på lenge.

7. Pass på å scanne alle andres hengere og de ulike konteinerne mens du hiver. Det er jo alltids noen skatter her.

8. Se deg godt om for å se om det er noen ansatte som kan kjefte på deg hvis du hopper ned for å redde de kulturhistoriske perlene andre har slengt fra seg. Hopp når de ser en annen vei.

9. Spør gjerne dine medkastere om du kan overta ting de har på hengeren.

10. Noen ganger kan det være lurt å gjemme dyngefunnet for kona/gubben i noen uker, og helt tilforlatelig trekke dem fram "fra loftet" når det måtte passe.

Lykke til! Det er ikke så vanskelig som en skulle tro :-)

Lørdagens lekre funn fra dynga. Et spann fra Lorentz Erbe & Søn.
Fabrikken produserte gelepulver, drops, kjeks og andre godsaker.
I 1970 fusjonerte fabrikken med Nidar.

lørdag 17. oktober 2009

Et funn av den balsamerte typen (OBS sterke scener!)


Små barnesko, brilleglass, regnskapsbøker fra 1870, glassknapper, ølkorker - det er utrolig hvor mye rart vi har funnet mens vi har holdt på inne i og utenfor Kirkegaten 7. Det aller merkeligste funnet kom fram da vi rev trappetilbygget en sommer.

Åstedet for tidenes merkligste kattefunn

På en knusktørr steinhelle lå pus. Den solte seg nok ikke, for det var mørkt og kaldt der inne. Det må ha vært mange år siden katten hadde lagt seg innunder tilbygget for å dø. Katter gjemmer seg som kjent bort når de kjenner at slutten nærmer seg. Nå var den altså stein dø. Og godt balsamert. Mest av alt så den ut som en katt du kan kjøpe på Ikea - den flatpakkede versjonen.

Pus.

At Wenche Myhres katt liksom skal være "gatas skrekk" er herved avkreftet. Vår pus satte en støkk i mange. Skremmende, morende og fascinerende ble den stående oppe på en dørlem ved uthuset mens vi lurte på hvor vi skulle begrave den. Merkelig nok var det noen som stjal pus før vi rakk å gi den et litt mer aktverdig siste hvile.

Jeg lurer fælt på hvor det ble av pus. Kanskje den er fornøyd med at turen ikke var slutt. Hva har den opplevd etter at den forlot Fattighustrappa, mon tro? Hva har de dype øynene sett? Det stive smilet med de gjenværende værhårene må har sjarmert de frekke tyvene. Får håpe pus har det bra.

Fattigkattas lekekamerat "Rotta Rolf" kan dere se bilde av nederst i artikkelen om kjøkkenet nede.

Ha en morsom lørdag, alle sammen!

Marie

fredag 16. oktober 2009

Kjøkken på vei

Hjørnekassene på kjøkkeninnredningen
er hentet fra et gammelt hjørneskap

I dag er byggmesteren på jobb hos oss for å gjøre ferdig kjøkkeninnredningen. Det er fem måneder siden vi flyttet inn, og det skal bli veldig deilig å få de siste justeringene på plass. Kjøkkeninnredningen er bygget spesielt for dette rommet. Ikke en skuff eller skapdør er hentet på Ikea (må innrømme at håndtakene er derfra ...).


Hele innredningen bygges for hånd av byggmester Flannum. Detaljene som pynter opp er hentet fra hjørneskapet vi har fylt med tørrvarer. Skapet ser du her. Ellers har vi lenge ønsket oss et så enkelt kjøkken som overhodet mulig. Vi får ingen overskap, siden det er ganske lavt under taket. Skapene ute i den lange gangen får ta seg av vaffeljern, saftkoker, syltetøyglass og andre ting det går uker eller måneder mellom hver gang vi bruker. I løpet av neste uke bør kjøkkenet være helt ferdig (krysser fingrene for at vi får lyst til å male litt igjen). Siden disse bildene ble tatt har vi fått inn komfyr, noe som gjør at vi kan lage mat og bake kaker. En ventilator skal også opp, men det er jammen ikke prioritert arbeid.


Ha en fin fredag - snart er det helg, HURRA!

tirsdag 13. oktober 2009

Fattighuset på museum

Tirsdag om en uke, altså 20. oktober klokka 19.00, flytter Livet i Fattighuset inn på museum. For en kveld. Det vil si: Holmestrand museumsforening har invitert oss til å holde foredrag og vise bilder fra restaureringen vår. Det blir moro.

Holmestrand museum,
Nils Kjærs gate 4, Holmestrand
Foto: Holmestrand museum

Vi har allerede prøvd oss med et foredrag for folk som jobber med kulturminnevern, og det ble tatt godt imot. Denne gangen blir det enda morsommere. Jeg håper nemlig vi kan få høre noen historier om huset fra dem som møter opp for å høre på. Dette er jo et hus mange her i byen har hatt et forhold til.

Skrekkhistorier venter.
Her illustrert med alle husseieres skrekk:
Gulvet ramlet ned i kjelleren.

Dermed må jeg begynne å bla i det enorme digitale arkivet for å finne de beste bildene. Og inni hodet for å finne fram de beste historiene. Denne kvelden åpner museumsforeningen for at også ikkemedlemmer kan komme, så det er bare å stille opp. Likevel vil de gjerne ha påmelding på epost til rstephan@start.no for å kunne beregne hvor mange kaffekopper som skal kokes og hvor mange stoler som skal settes ut.

Marie pusser vinduer

Hvis du har lyst til å høre historien om huset er du velkommen!
Ha en fin kveld mens jeg dykker ned i arkivet :-)

Marie

søndag 11. oktober 2009

2009-bad i 1762-hus

Da vi kjøpte huset i 2005, var det bare ett våtrom i huset. Sju leiligheter og ett bad. Her må det ha vært herlige tilstander! For oss ble dette en stor utfordring. Huset, som opprinnelig har en grunnflate på 190 kvadratmeter, er for stort for oss å bo i alene. Dermed trengte vi flere bad.

Mens vi venter på lekre eføybøyler har disse flyttet inn.
De får nok bo her, for det ble fargerikt og fint.
Vinduene har frostet folie siden togene på Vestfoldbanen
suser forbi seks meter utenfor badet to ganger i timen.

Etter samtaler med fylkeskommunen, ble vi enige om at nye baderom måtte ligge i et påbygg. Dette har vært en særdeles dyr løsning. Et påbygg i to og en halv etasje med gulvflate på 22 kvadratmeter koster like mye som en liten enebolig. To bad og to vaskerom med toalett (et sett i hver etasje) har tilført huset en moderne "våtromsavdeling".

Det eneste rommet i huset med innfelt spotter i taket.
Gir fint lys, men er vel ikke spesielt kulturhistorisk.

Trappetilbygget er også inngangen til en leilighet i første etasje og til vår leilighet i andre etasje. Dermed slo vi to fluer i ett smekk - vi fikk rive en gammel utvendig trapp og kunne sette opp en ny i det nye tilbygget. Det er ofte to valg dersom du skal lage nytt bad i et fredet hus (bortsett fra å bare flikke på det du har hvis det virker ...). Det ene, og kanskje mest drastiske, er det vi har gjort - bygge nytt utenfor den fredete bygningskroppen. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. Da kan fredningsmyndighetene vurdere om du får lov til å bygge et "rom i rom". Altså lage et nytt bad uten å røre de gamle veggene i et rom du allerede har i huset. I den andre leiligheten i første etasje har vi pigget opp og støpt nytt gulv og byttet den råtne panelen på veggene med en kopi. Dermed fikk vi også lagt fuktsperre. Det badet (som nå har blitt det lekreste i hele huset, kan du lese om her.

Mormors avlagte skittentøykurv fra
1970 kom i hus i dag. Kuuuuuuult :-)

Oppe hos oss ville vi gjerne at badet skulle høre sammen med resten av huset. Derfor ønsker vi oss aldri flislagt bad fra tak til gulv. Vi valgte panel på vegger og tak, og store grå fliser på gulvet. Selvsagt skulle jeg gjerne hatt både Philip Stark og det som lekre er, men det var dessverre ikke så mye penger igjen da badeinteriøret sto for tur. Men det kan vel kanskje byttes med årene?

Ha en fin søndag og en super uke!
http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2010/01/baderomsutfordring_11.html

http://norskeinteriorblogger.blogspot.com

fredag 9. oktober 2009

Nå smiler vi igjen :-)

Det er ikke så lett å se om en blogger smiler eller ikke. Og denne skribenten har definitivt både rast og fortvilt i de par siste innleggene. Men i kveld er smilet bredt.

I morges våknet vi til et nestentørt ganggulv med maks glans, og i løpet av dagen har det herdet til et nydelig resultat. Den ødelagte malingen som lagde en matt, rar og klissen overflate har tatt imot de siste strøket med frisk og fin maling uten å reagere negativt. Happy days, med andre ord. 18 meter gang er dermed straks ferdig. For en lettelse!

Da gjenstår bare to rom når det gjelder gulvmaling. Gjesterom og gutterom. Gutterommet har mye igjen, men gjesterommet kan kanskje få første strøk nå i helgen. Hvis det er heldig.

Når jeg ser nedover i bloggen nå, ser det ut til å være en blogg om en og samme gang. Jeg lover en liten pause fra gangen. Nå får vi finne på noe annet å skryte av!


Vi ønsker alle en super helg!

torsdag 8. oktober 2009

- Stopp tjuven, for fasan!

Savnet I

Borte. Helt borte. En av mine to stoltheter - to grønne krusehoder av noen buksbomer - forsvant i nattens mulm og mørke. Fire iskalde vintre og et massivt takras har de overlevd. Og nå skulle de to straks plantes ut i hagen. Men hva skjer? En kjip, uærlig, guffen teiting har sneket seg forbi huset og forsynt seg av krukkene mine i natt. At den lekre buksbomen er borte er til å grine blod av. Kanskje ikke like kritisk, men like irriterende er det at den fine mosegrodde krukken med pelargonia gikk med i samme dragsuget. Naboens enorme høstkrysantemum led samme skjebne. Grrrr....

Savnet II

Ugjerningen ble oppdaget på vei ut av huset i morges. Halveis oppi gata fant jeg en fjerde krukke idioten ikke hadde orket å bære lenger. Dermed heiv jeg ungen inn i bilen, rev bilen ut av dvalen og kjørte til nærmeste mistenkte (vi vet nemlig om noen som stadig vekk har nye ting i bakhagen - som de gjerne har hentet hos noen av oss andre). Der kom den illsinte småbarnsmora rundt hjørnet, trampet opp trappa og ble stående og glo bak det mistenkelige huset. Ingenting. Virkelig ingenting. Ingenting jeg kan kalle mitt ihvertfall.

Så da er det vel noen andre, da. Som har fått noe nytt og pent å pynte trappa si med. Urgh!!!
Vi får gå oss noen runder i helgen og se om vi finner dem. Hvis noen mot formodning skulle ha sett en eller flere som bærer rundt på mine planter, gi lyd!



PS: I kveld maler vi ganggulvet på nytt. Utførlig rapport kommer i morgen.

Hilsen Frk. Illsint

søndag 4. oktober 2009

Neeeeiiiiiii!!!!!!!!!


Jeg tror det ikke! Det er noe feil med malingen vi har brukt i gangen. Det var umulig å se etter første strøk, men nå som andre strøk er tørket, lyser det mot oss. Hånlig!

Gulvet er ikke lenger blankt og lekkert. Det er matt og teit. Og selv om det er er ferdig herdet henger støvet under sokkene igjen i overflaten. Fy farao, så innmari irriterende. Gjett om den malingen skal byttes. Håper bare det ordner seg med et toppstrøk med frisk maling. Jeg krysser fingrene, og ringer malingsbutikken i morgen tidlig. Det tar tross alt litt tid å male den laaaaange gangen, og jeg vil ikke fjerne malingen. Ikkemorosøndagskveld!!

Men alt ordner seg vel?
Ha en fin uke!

fredag 2. oktober 2009

Sjokolademalte gulv

Nymalt

En ørlite fridag har gitt massive resultater :-) Vår 18 meter lange gang har endelig fått det første av tre sjokoladebrune malingsstrøk. Fargen heter Nougat og forandringen er total. Den mørke brunfargen senket takhøyden umiddelbart. Nå var vel ikke det helt påkrevd her i huset hvor takhøyden er noe trykkende fra før. Men fiiiiiint ble det uansett.


Før malestarten

Den merkelige gangen er det mest oppsiktsvekkende med arkitekturen her i huset. Gangen forteller historien om da dette virkelig var et fattighus. På hver side av gangen ligger det fire rom, og der bodde fattiglemmer, syke og foreldreløse.

Litt tidligere i år. Før vinduet ble restaurert.
Heldigvis er denne fasen over!

Gulvet i gangen var ødelagt, så vi var nødt til legge en gulvkopi over det gamle gulvet. Den mørke fargen er prikken over i'en, og minner om alle de hvite listene som heller ikke er ferdig. Men det kommer nok utover høsten. Da kommer det også bilder på veggene og litt møblering. Er veldig spent på hvordan denne lange transportetappen kommer til å fremstå til slutt.


Her er det plass til å sende
en mengde unger på gangen.