Grillstas fra kjøkkenhagen

Her en kveld ble vi invitert på grilling i hagen på andre siden av gata. En platting vi hadde bidratt til å få skrudd sammen skulle invies. Mitt oppdrag var å lage grønnsaker i folie. Dermed var det premiere for å trekke noen rotekte grønnsaker opp av jorda. Tre rødbeter ble varsomt løftet etter bladene, mens to hvite løk og en rødløk også måtte avslutte sin trygge tilværelse i grønnsaksengen.


Herlighet så moro det er at de bittesmå rødbetefrøene har vokst seg store og sterke og faktisk har blitt til mat!! Løken (5) kommer fra setteløk, og smakte helt fantastisk sammen med sukkererter (7), squash (som ble kappet etter at bildet var tatt), timian (1), løpstikke (6) og grønne tomater. Akkurat det med tomatene var så kult at det må bli et eget innlegg om akkurat det. Stekte, grønne tomater :-)
Til dessert spiste vi solbær fra minibusken vår (4), mens vi pyntet med blomkarse (3) og hortensia fra naboens hortensiahekk!!

Mygglyset fra Søstrene Grene brant så kjapt at det var et under at det rakk å bli fotografert. Men vi fikk festet det til filmen, som det het før, sammen med en frodig bukett hortensia :-) Deilig med sommer!



Ha en finfin helg!

Marie

Nymalt uthus

Et kjempestort uthus - like stor som en dobbel garasje - står plantet på eiendommen vår. Det har vært omtalt på bloggen tidligere, i ikke så hyggelige ordlag. Men nå kommer det seg! I går kom solen jammen ut - på tross av truende værvarsling fra yr.no og pent.no og hva-de-nå-heter alle sammen. Et rødt malingstrøk kom på i løpet av dagen. Det gule skinner fortsatt litt igjennom, men nå rusler jeg rundt i hagen med et smil om munnen. Det grusomme uthuset fra 1960-tallet er vasket og malt, og ser plutselig ut som om det hører til i hagen.

Hovedhuset skal få sitt tredje malingstrøk (blir det i år, mon tro?), og nåt uthuset får strøk to og tre, kommer nok fargen på de to husene til å bli likere. Begge er malt med "Mørk engelsk rød" linoljemaling. De grønne plantene i kjøkkenhagen jublet! For med en mørkere bakgrunn, kommer de mye bedre til sin rett. Det grønne mot det rød er mye sprekere enn det grønne mot det skittengule. Eller hur?

Steinhaugene som okkuperer områdene rundt kassene i kjøkkenhagen skal trilles over gaten til søsterhagen. Der skal de ligge som ballast i samme typer kasser, som avslutning på en splitter ny platting. Kassene skal fylles med hortensia, og jeg kjenner at jeg nok må gå til innkjøp av enda flere hortensiaer selv. Når er det plantesalget begynner??

Ivrig hilsen fra

Marie

Regntunge feriedager

Etter noen regntunge feriedager, er det vel bare å innse at det er likegreit å ta til med litt innejobbing :-) Det begynner å bli halvannen måned siden jeg bar opp en treliter med sjokoladebrun gulvmaling til det bringebærrøde gutterommet. Er det mulig å få gjort noe på den fronten snart, mon tro?

Helårsengelen som henger i døråpningen sukker tungt. Hun har hørt om det gulvet før. "Ikke bare én gang heller", himler hun med øynene. Og hun har rett. Det er med det gulvet som det er med de to siste listene på gjesterommet. Det vil liksom ikke bli gjort. Merkelige greier. Men ferien en ennå ung - og bortsett fra at sola visstnok skal skinne i dag, ser det ut til at regnet skal få regjere noen dager til.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Hage- og interiørbladene får sin renessanse. Og tekanna er ikke tom mange timene om dagen. Til og med stearinlysene går det hardt ut over i sommer. Tenke seg til - strandliv og solbruning er byttet ut med malerkost og sofakrokkrølling. Fine greier det også!

Ha en fin dag, uansett vær :-)

Marie

Et nytt rom i hagen

Siden vi har en av de minste villahagene i verden, og den ligger rett ut mot (den stille og rolige) veien, har vi nå tegnet, planlagt, bygget og malt en levegg. Den skal både gi oss litt le og skjerming for innsyn, og være et fint skille mellom den grønne hagen og den (etter hvert) steinlagte plassen mellom huset og uthuset. Leveggen er superenkel, ingen krumelurer eller dill av noe slag. Akkurat slik jeg liker det. Passer nok god til huset også, siden det er stramt og enkelt.

Selv om hagen nå er delt, virker det som om den ble større. Rart det der. Nå som leveggen er malt rød, er det enda mer inspirerende å få malt uthuset. Det er nyvasket, og ser nesten nymalt ut - men gult :-) Og det er snart en saga blott!

Ved leveggen har vi nå plantet en klatrerose på hver side av gjennomgangen. Det er klassikeren New Dawn, som skal blomstre hele sommeren og høsten og strekke seg opp mot fire meter i høyden. Det er jo kanskje litt i høyeste laget - men jeg kan kanskje klippe den for å holde den i sjakk? Roser vet jeg ingenting om, så dette blir veldig spennende. Utålmodig som jeg er, synes jeg jo de er veldig korte. Men om et par år, har de sikkert klatret litt både i høyden og bredden.

Blomstene er blekrosa, og kommer til å synes godt på den mørkerøde veggen. Tenk for en blomsterprakt det vil bli! Som vi gleder oss til dette.


Bak leveggen, ligger sorgens kapittel. Der er det pukk, subbus, stein og plank. Og en sørgelig unskyldning for et hagemøblement. Men det kommer seg! Den 400 kilo store trappesteinen kom på plass fredag. Det er en av grunnmursteinene i det gamle trappehuset vårt som ble revet. Steinen er enorm, og ligger nå her til evig tid. Rundt den skal vi legge stein, bare vi får bestemt oss for hva vi vil legge og kan spare litt penger til oppgaven.

Ha en fin mandag!

Marie

Erta gikk til topps!

Venter på neste vår

Frøken Erta Berta gikk helt til topps i Moseplassens fotokonkurranse. Det er hun selvsagt fryktelig stolt over, og vi andre synes det er moro at missekonkurransen Frøken Snitt 2010 fikk en vinner fra hagen i Fattighuset :-) Bilder av vinneren og et laaangt seiersintervju med både Frøken Erta Berta og Marie bloggeier kan du lese hos Anne på Moseplassen. Som vinneren sier når hun blir spurt om hva som har skjedd siden hun ble snittet og satt i vase:

Bønner i blomst

"Siden vi ble hentet inn i stua, fotografert og sendt til Moseplassen, har det meste gått i frø, egentlig. En halvannen meten høy avblomstret ertetipi venter nå på å bli klippet ned. Frøene skal inn til tørk, før de skal i jorden igjen neste vår. I mens har vi nå nye lukterteplanter på gang i kjøkkenhagen, side om side med mine søte kusiner frøknene SukkerErta, og en festlig fetter vi kaller Bønna."

Og akkurat sånn er det med hagen. Trist og litt vemodig hver gang noe vi sår eller planter er ferdig for sesongen, men det er alltid dags for noe annet. Her i hagen står det blomster og vekster i kø for å ta over for Frøken Erta Berta, som nå vannes bare for å gi frø til neste vår.

Frekke fetter Bønna

I morges løftet jeg på bladene i urtebedet. Midt i bedet står det en bønnetipi. Den har ikke mye plass, stakkar. Men ser ut til å klare brasene uansett :-) For aller første gang henger det nå lange, slanke og sprø bønner utenfor veggene våre. Foreløpig er det bare fire som har blitt store og sterke, så jeg lurer på hvor lenge jeg kan vente med å høste dem. Det er lite å servere fire bønner til middag :-) Det blir en på hver, det.

Søte ertedrømmer

Hvis de ikke kan henge en stund, kan jeg kanskje tilberede bønner sammen med sukkererter. For barndommens kjøkkenhagegleder - var virkelig sukkerertene hos mine besteforeldre. Jeg tror de sådde ertebelgene bare fordi vi barnebarna elsket å plukke. Det var nok aldri en belg igjen til de voksne ...

Ha en fin dag!

Marie

Rød suksess :-)

Oj, så skummelt det var å skulle snu en eksklusiv og eldgammel farmorgeleform full av håndplukkede bringebær - badet i bringebærgele (fra butikken). Men et lite dypp i glovarmt vann og en litt samba på kjøkkengulvet var alt som skulle til. Svupp over på et stettefat i glass, og allerede da så bringebærringen ut som en million kroner.

Pyntet med frosne, hvite rips og hjemmelaget vaniljesaus (laget hjemme hos naboen, av naboen), ble det en showstopper, om vi kan si det selv. Og så ble den spist. På en vanlig hverdag i ferien. Men med en nabotante og onkel på besøk. Når de først hadde invitert på middag, og vi bare kunne flytte over til oss for å spise luksusdessert, ble det ekstra lite oppvask - og ekstra moro å ha gjester, hehe.

Nå gleder vi oss til å prøve alle slags bær i form med gele rundt. Jeg tror den også ville bli veldig lekker hvis det bare var et godt lag med bær i bunnen av formen (altså det som blir toppen av geleen), men da må de stivne i et tynt lag gele før resten av formen fylles. Vi får eksperimentere videre, men den løsningen stiller ikke så store krav til tålmodigheten hos bærplukkerne!

Ha en fin dag! Vi venter på en helt regnfri dag, så uthuset og den nye leveggen (snart bilder av den ...) kan males med rødt.

Marie

Bringebærmorgen

Det er et sommermirakel, et løfterikt under. Bak gjerdet i hagen modner ville bringebær, og på en lummer kveldstur fant vi enda flere av de søte, røde munnfullene. Bittesmå ripsrøde og myke kuler, samlet til et lekkert bær: Når grøftekanter og forvillede gamle hager byr på bringebær, er det høysommer! Finnes det NOE som smaker mer sommer enn dette?

I dag har de friske bærene fått bade i bringebærgele, og i kveld skal herligheten hvelves over på et glassfat. En god venn har lovet hjemmelaget vaniljesaus, så nå er det bare å vente i spenning. Dette MÅ bare bli sommerens aller beste smaksflørt! Følg med, bilder av ferdig bærgele dukker opp i morgen (eller i kveld hvis utålmodigheten tar overhånd...).

Finn fram bøtter og spann - det er bær som venter på deg der ute!

Ønsker alle en suveren sommerdag i gråværet!

Marie

Frk. Erta Berta i fotofinalen :-)

Frøken Berta

Min Frøken Erta Berta har strukket seg langt. I månedens fotokonkurranse hos Anne på Moseplassen er hun nå i finalen. Fem vakre snittede frøkner kjemper for å klatre helt til topps. Vil du stemme på Fattighusets aller første erteblomster, kan du gjøre det her.




En annen frøken som har klatrer helt til topps, er denne vakre klematisen. Hun vokser nærmest rett opp av grusen utenfor huset. Utrolig at den lille pjusken jeg kjøpte på salg i høst nå blomstrer med hele femti lillafargede blomster. Og fra halvmetertilværelsen i 2009, er klematisen nå akkurat like høy som meg - en meter og sekstifem centimeter. Passe høy og passe vakker, med andre ord :-)

Det vokser og gror i fattighushagen, men det gjør det sannelig over gata i søsterhagen også. Farmors eldgamle hortensiahekk (!) står med struttende nyutsprungne hortensiaknopper. De friserte blomsterhodene skal vokse seg større og fetere utover sommeren, men akkurat nå er de veldig fristende å stjele med seg hjem for å pynte opp i vinduskarmen.

I dag regner det igjen. Da er det dags for et barselbesøk, et dagen-derpå-burdagsbesøk og et ørlite teselskap her hjemme. Men først skal hage- og interiørbladene få en liten opprydding.

Ha en glimrende dag!!

Marie

Urter i olje :-)

Ingenting i livet er gratis, heter det. Og ja, jeg vet at jeg har betalt for urteplantene og frøene jeg har i hagen. Men det føles fryktelig gratis å rusle ut i hagen en tidlig morgen for å høste fra kjøkkenhagen. I går hentet jeg inn og hakket opp fem ulike urter og et par blomster før jeg måtte gå på jobb.

Urtene ble blandet med rapsolje, chiliolje, salt og pepper, før de fikk hvile en hel dag i kjøleskapet. Om kvelden ble halvparten av blandingen rørt inn i karbonadedeig, rullet rundt en pinne og stekt i godt smør. Resten ble basis for en frisk salat (med agurk fra egen vinduskarm), tomat, fetaost, rødløk og hjemmegrodd squash.

Slik ser utvalget ut:

1. Løpstikke
2. Koriander
3. Gressløk
4. Blomkarse
5. Kruspersille
6. Timian

Så, ut i hagen, alle mann! Klipp og spis, det er (nesten gratis), og en veldig god følelse å ha urtene rett utenfor husveggen.

Fiiin søndag, alle sammen! Nå er det ferie her i huset...

Marie

En dyrebar gave

En dag på jobben denne uken fikk jeg en ørliten gledelig overraskelse. Min gode kollega Anne-Charlotte har samlet frø fra stemorsblomstene sine, og overrakte en sommerlig, solgul konvolutt full av løfter om en ny vår :-) Nå skal de hvile fram til snøen går igjen, og så skal prøve å få liv i bittesmå frøene.

Tenk om jeg klarer å få de små, unnselige og knusktørre frøene til å blomstre i hagen? Jeg har bestemt meg for å dele haugen i to: Noen av frøene skal forkultiveres inne, mens andre skal sås rett i jorda når det blir varmt i været. Rapport om lykke eller mislykke kommer sommeren 2011 (vær tålmodige, hehe).

Sommertid er som kjent hagetid, nå som vi har en splitter ny hage. Og selv om jeg har som mål å få lest en bok eller to når ferien begynner søndag, ser jeg for meg at det ender med en haug med hageblader. Deilig og hjernedødt. Men viktig næring for hjernen og hjertet :-)

Hvem kan vel motstå en slik gave? Tusen takk!

Ha en fin helg!!

Marie

Sommerøya

Følelsen av sommer kommer ofte snikende. Stillheten om morgenen. Den lune sønnavinden som sniker seg rundt husveggen. Luktene. Fargene. Barbeint i duggvått gress. Et friskt morgenbad. Og like overraskende tidlig hvert år: Blåbær! Sist uke var vi på en miniferie i Sverige. I skogen nord for Strømstad fant vi modne blåbær og kantareller. Jeg elsker naturen for alt den byr på av goder for ganen. Og både blåbær og kantareller er ekslusivt!

Miniferier er deilig. Det er utrolig hvor mye det går an å presse inn på tre dager på veien. En skogtur med innlagt hyttekjøkkenmaling ble til akvariebesøk og grilling med gode venner i Lysekil, før vi også rakk en tur på sommerøya Koster.

Sommer i skogen er rare greier. Jeg tenker alltid at skogen er våren og høstens sted. Sommer i skogen er klegg og mygg og varmtvarmtvarmt. Men en liten tur gikk fint. Lyset som kommer gjennom trærne og lyser opp bregnene på skogbunnen er nesten magisk.

Barbeint på myk skogbunn. Og barbeint på glattskurt svaberg bare et par timer senere. Vi trekkes mot sjøen, med krabbefiskesnøre, kaffe på termos og kjeks i kurven. Sommer ved sjøen er en klassiker, og det er luksus med slike gratisopplevelser for hele familien.

En formiddag på Koster er å stoppe tiden. På den svenske øya står tiden stille. Her leker jentene med såpebobler. De miste fryder seg og jakter ivrig. Såpebobler, sommerkjoler, bleierumper og bare tær. Da er det sommer :-)

Ha en fin onsdag!

Marie

Kjemisk peeling og uthustull

Drømmeuthuset

Jeg har fått en bloggutfordring fra Liv i "Min digitale verden". Hun ber meg ta fram bilde nummer ti på bloggen og skrive noe om dette. Det er et par uker siden utfordringen kom, men nå er jeg klar til å svare :-) Bildet nummer ti ble blogget for to år siden, og er en fotomontasje av uthuset. Her har jeg byttet farge, limt på et tilbygg og et par, tre, fire vinduer. Da vi kjøpte huset, tenkte vi at vi snarest burde rive det stygge uthuset fra 1962. Tidligere sto det er skjevrøstet (postkasseformet) uthus på eiendommen, men dette er borte for lengst. Etter hvert forsto vi at det 56 kvadratmeter store uthuset var solid bygget, og at det kom til å koste skjorta å bygge et nytt, lekkert et. Dermed har det stått der for seg selv, fylt med alt mulig rask. I dag fikk jeg ånden over meg, og i regnet gikk jeg løs på uthusveggene med dødsforakt.

Kost på spyd :-)

Det blir kanskje vinduer og en ny dør på sikt, men denne sommeren blir det bare ny farge. Etter at svartsoppen er slått tilbake, skal "mørk engelsk rød" smøres på. Det kommer til å bli helt fantastisk lekkert, selvsagt :-) Søndag kveld rakk jeg to vegger, før jeg måtte trekke inn årene. Kost på teleskopstang, svamp og kraftvask + kaldt vann gjorde susen da konemor viste muskler. (Fattighusgubben var på sjøen for å passe på at storseilet passet i år igjen ...).

Fru Fattighus i stigen med kraftvask på kost.
Minner om at de fleste ulykker skjer i hjemmet ...

Etter noen timer med kost og vann forsto jeg hva fabrikanten mente når de skriver "Irriterende" på plastdunken med kraftvask. For det første tok det irriterende lang tid. For det andre var det virkelig irriterende for huden. Nå har jeg glatt og lyserød hud på hender og armer. Samme effekten som du kan se på Ten Years Younger in Ten Days, eller Extrem forandring :-) Litt kløe og svie er det verdt. For se så fint uthuset blir. At vi ikke har tatt oss tid til dette før!

Før og etter

Da er det bare et par, tre strøk rød linoljemaling som står igjen (og et eller annet tiltak for å gjøre taket litt lekrere ...) før det blir superstas å ha uthus i hagen igjen. Kommer tilbake med rapport om rødmaling. Skal bare jobbe en uke først - nå er det Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, og da jobber kulturavdelingen i Tønsbergs Blad på spreng, selvsagt. Sees der? Eller her :-)

Marie

PS: Etter å ha vasket halve uthuset, kan jeg konstatere at det stikker ut strømledninger og ledninger til kabel-TV. Hva i alle dager har noen gjort med kabeltilgang midt mellom sagflis, tørr bjørkeved og kokshaugene vi fant da vi tømte uthuset?

På kulturminnejakt?

Vet du hvilke kulturminner som finnes der du bor? Jeg trodde jeg hadde ganske god oversikt i mitt eget nærmiljø, men tok skammelig feil. Ved å gå inn på Riksantikvarens nettside kulturminnesok.no, får du kjapt en liten guidet tur til eldre og nyere kulturminner i Norge. Jeg har søkt på Holmestrand og lært masse :-)



Fint å bruke som turguide hvis du skal på Norges-ferie også, kanskje? Det kulturminnebasen Askeladden som er grunnlaget for nettsiden, og du kan hjelpe til med å sende inn utfyllende informasjon hvis du vet mer om et lokalt kulturminne enn det som står i basen. I dag finnes det over 115 000 kulturminner i Kulturminnesøk. Hver dag kommer det nye til, både fredete bygninger, kulturminner under vann, arkeologiske kulturminner og annet. Fylkeskommunene, byantikvarer, Sametinget og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

Ta deg en runde, da vel!
Marie

Ridder- og prinsessedag

Nesten 350 prinser, riddere og prinsesser løp rundt i gatene i Tønsberg lørdag. Ridder- og prinsessedag med boller, brus, kjærlighet på pinne, kyssing av frosker, bekjemping av drager, redding av prinsesser og flere andre slitsomme, men utrolig morsomme oppgaver sto på planen. Prinsessene Maren og Jenny var klare til å redde Prinsesse Kristina av Tunsberg, og gikk til oppgaven med dødsforakt. I tropevarme løp de fra post til post med hver sin familie på slep.

Vår gode venninne Jenny kysser frosken.
Fint å ha mamma å holde i hånden når det blir litt alvor :-)

Maren skal ikke være noe dårligere. Frosken får sitt!

Alle barna fikk prøve å skyte med armbrøst, ble slått til riddere av Tønsberg by, måtte legge en mynt på skattekista og innkassere et tresverd laget av fangene på Berg fengsel. Dragen - en åtte meter lang stoffdrage fra Stella Polaris - var superskummel, men egentlig snill. Og etter å ha sett tennene til de skumlene heksene som bød på brus, var det ingen kunst å få tannpussen i boks om kvelden.

Se flere bilder på tb.no :-)

Marie

Hvor mye er det egentlig plass til?

Som førstegangs hageeier lurer jeg fælt på hvor mange planter det egentlig er plass til i en pallelem med jord. Jeg har nå begynt å klippe av noen av bladene på squash-planten for at ikke rødbetene skal bli fullstendig skyggelagt. Til neste år skal jeg heller ha to sqash i en kasse, og rødbeter i en annen (hvis betene blir vellykket, altså). Nå lurer jeg på hva jeg kan så i kassa når squashen har sluttet å gi frukt. Noen tips?


I denne kassa blomstrer nå tagetes (skal være bra mot katter og skadedyr), lobelia (bare vakkert) og snart blomkarse (til salater, kakepynt og som dekor). Bak tagetesen vokser rødløk og gul løk, før sukkerertene klatrer i høyden helt bakerst. I går sådde jeg også erteblomstfrø på baksiden av klatrenettingen. Det KAN jo hende de rekker å spire slik at vi får litt høstfarger i kjøkkenhagen mot slutten av sommeren?

Det ser ut til å bli en million rødbeter i hagen. Jeg har egentlig aldri smakt ferske rødbeter, og kan styre meg for den syltede utgaven, men har nå sådd i hopetall uansett. Bakte rødbeter skal visst være godt, jeg får forske litt og melde tilbake. Noen som bruker rødbetene til noe annet spennende?

For to dager siden satt vi grønnkål og kålrot i den niende kassa. Kjøpte ferdige planter, noe som virket litt som juks, men som sikkert er både vanlig og lurt. I morges er disse to squash-fruktene plukket, og kan vente seg en tilværelse som grilltilbehør for gode venner i kveld. Finnes det bedre?

Ha en fiin dag, jeg skal ut og vanne litt :-)

Marie