Mor snekrer og far redder stumpene

Oioioi, så mange hyggelige tilbakemeldinger vi har fått etter TV-programmet fra Fattighuset. Vi har fått telefoner, sms, epost, kommentarer både på bloggen og på Facebook - og mange hyggelige ord fra folk vi har møtt siden Herlige Hjem ble sendt hele tre ganger den siste uken.
Som tittelen på dette blogginnlegget avslører, er det ikke Herlige Hjem dette skal handle om. Men mine snekkerferdigheter - eller mangel på sådanne.

Vi har nemlig lenge ønsket oss et skikkelig skrivebord vi kan sitte og jobbe ved. Et som strekker seg fra vegg til vegg foran vinduet i lillestua. Vi har sett i flere butikker og søkt på Finn.no for å se om det kunne være noe som passet. Men ingenting var langt nok. Så da Fattighusgubbens bursdag nærmet seg, fikk jeg sneket meg til barnevakt en dag han var på jobb. I vill fart kjørte jeg til byggsenteret og fikk tak i treverk nok til ei ramme, seks bein og ei bordplate. Heldigvis fikk jeg hjelp til å kutte til materialene, slik at jeg slapp å dra fram kapp- og gjærsaga i snøhavet. Mutters alene skrudde jeg inn sånn cirka en million veldig lange skruer, mens jeg nynnet fornøyd for meg selv ...

Før gubben rakk å komme hjem fra jobb, sto bordet ferdig (og vaiende) - og jeg fikk også tid til et strøk hvitmaling, slik at man virkelig skulle få inntrykk av hva slags mesterverk årets bursdagsgave var. Bordet ble tatt veldig godt i mot, og fikk enda et strøk maling dagen etter. Etter hvert ble det ganske klart at dette skrivebordet var i høyeste laget. Selv fikk jeg stive skuldre bare av å se på resultatet, men hadde jeg ikke startet, ville vi fortsatt vært uten skrivebord.

En dag etter jul, da jeg var tilbake på jobb etter barselpermisjonen, hadde den hjemmeværende småbarnsfaren tatt grep. Bordet var demontert og skrudd til, slik at det ikke lenger svingte i takt med musikken på Nitimen. Bordplata var skrudd mye bedre fast, det var pusset og kittet og pusset og malt. Til slutt ble fire av beina fjernet, de to som var igjen kuttet 8 cm og bordplata forlenget og skrudd fast i veggen. Dermed ble det mye lettere å støvsuge under det lekre, nye kontormøblet vårt.
Kone med initiativ + Mann med sans for solide saker = Nytt rom med lekkert og praktisk skrivebord. Det er nesten så jeg får lyst til å skrive <3 for aller første gang. Gurimalla, der gjorde jeg det jammen :-)

Det er så godt å få gjennomført prosjekter. Dette skrivebordet har bodd inni hodet vårt i snart to år. Men nå bor det altså i den minste stua vår. Og vi har fått et ekte kontor. Samtidig må jeg få minne Janne fra einheimblirtil.blogspot.no om at hun også har planer om et skrivebord. Heia, Janne, stå nå på - flere bord vi venter på - hehe ....

Ha en fin kveld og en god uke, alle sammen :-)

Marie

Fattighuset på TV :-)

Foto: Beathe Schieldrop/FEM

Torsdag kveld klokka 21:30 vises Herlige Hjem på kanalen Fem. Akkurat denne episoden er filmet hjemme hos oss. Programleder Birgitte Nakken Lund og hele produksjonsteamet fra TVNorge var her to dager i mai. Da var minstegutten bare sju uker gammel, og jeg tenker med gru på hva i alle dager vi snakket om midt i ammetåka. Heldigvis kan jeg jo dette huset ut og inn etterhvert, så vi får håpe det i alle fall er sammenehengende!

Vi var utrolig heldige med været de to dagene gjengen var hos oss. Etter at de hadde filmet seg fra rom til rom, kom fotografen også tilbake en tredje dag for å filme litt rundt i Holmestrand. Planen var opprinnelig at de skulle komme i august, og da skulle vi jo rekke å legge stein i bakgården, bygge plattinger og male huset. Siden opptaket ble lagt til våren ble ikke disse oppgavene gjort før etter filmingen. Men sånn ble det bare :-) Det er uansett mest filming innefra.

Vi både gleder og gruer oss til å se resultatet, men det bli uansett moro å se hvilken historie de skal fortelle fra huset vårt. Programmet går i reprise lørdag 26. januar klokka 18:30 på TVNorge og på Fem igjen onsdag 22:35 (ca. )

Ha en fin dag!
Marie

Nytt liv for farmorskapet

Da jeg var liten elsket jeg å være hos farmor. Farmor Else var født noen få år etter at 1800-tallet ble til 1900-tallet, og var allerede eldgammel da jeg var barn. Hun bodde i et gammelt gulmalt hus i Kirkegaten (der min søster bor nå). Huset var møblert litt som hjemme hos oss - relativt få, men praktiske møbler fra mer enn ett prestegjeld. Under sofaen i stua sto en liten metallkiste med plastdyr fra pappa var liten. I en krukke i vinduskarmen var det smørbukk-drops. Og på farmors soverom sto dette lakkede skapet. Skapet er norskprodusert i Nordfjordeid, og har uttallige små hylleplater innvendig. I farmors skap luktet det alltid lavendel. Hun hadde smykker, duker, lommetørkler og undertøy i skuffene, og både her og der lå det lavendelsåper. En tur i farmorskapet var rene skattejakten.

Etter at farmor døde på slutten av 90-tallet har det vært brukt av faren min. Så har det stått i uthuset vårt et par år, men i sommer tok vi det inn. Det har tatt tid, men nå er skapet endelig malt. Jeg vet det er helt krise å male disse lakkede gamle norske møblene, men jeg vil ha farger! Skapet er nå blått mot grått og er malt med drygolinmalingen vi hadde igjen fra ytterdørene våre.

I de mange hyllene er det nå plass til sløyfebånd, papir, garn, limpistolen, tapetrester, perler og alt annet kreativt vi trenger en plass til. Oppå skapet har en av skoleplansjene vi kjøpte sist helt kommet opp. Den passet perfekt nå som det nærmer seg jul. Den grønne brødboksen er fra den norske marine, og var  barnas oldefars matboks da han var til sjøs.

Jeg er også i gang med å male slagbenken blek grønn. Den blir nyyyydelig! Lut er ut og grønt er skjønt :-)

Ha en fin adventsuke!
Marie

Skoleantikviteter på kjøkkenet

I helgen var jeg på auksjon på min gamle barneskole. Skolen heter Gausetangen, ligger midt i Holmestrand sentrum, og var bortimot verdens beste :-) Begge mine foreldre gikk på den skolen, og hadde det ikke vært for den lille haken at skolen ble lagt ned for halvannet år siden, skulle datteren min begynt der neste høst. Uansett var det i helgen klart for auksjon. En mengde historisk undervisningsmateriell skulle under hammeren, og folk hadde møtt opp i hopetall! Gamle kart, fysikkinstrumenter, bøker, leker og undervisningsplansjer fra alle fag skulle ut til folket. Og for oss som har lært både A og B og 2 + 2 i disse klasserommene, var det en fin dag. Alle pengene gikk til elevene ved Ekeberg skole, der alle de tidligere elevene ved Gausetangen går nå.

Jeg klarte ikke helt å begrense meg, og endte opp med hele ti plansjer. Disse to er svenske og viser "köksväxter", eller vekster fra kjøkkenhagen. Tegningene er fargerike og lekre og hele kjøkkenet endret karakter når disse kom opp søndag kveld. Planen er å få malt slagbenken grønn, og sammen med plansjene vil vi kanskje få følelsen av å sitte i hagen også når vi sitter inne på kjøkkenet?

Resten av plansjeskatten må jeg nesten vise fram en annen dag. Det var mange flotte, men en av de vakreste var en plansje med meisefugler. Det er jeg jo ekstra glad i, så den venter på en skikkelig hedersplass. Spørsmålet er om jeg skal ramme den inn eller ikke. Hmm... tenke, tenke!

Det virker trygt og godt at "lärerinnan vid fackskolan för huslig ekonomi i Uppsale Gertrud Carlberg" har hatt siste order da Karlson og Richter lagde denne en gang tidlig på 1900-tallet :-)

Ha en virkelig god dag, alle sammen!

Marie

Fugletapet blir fuglekasser

I lengre tid har jeg hatt en idé i hodet mitt. Ville ikke meisetapetet Falsterbo fra Borås gjort seg som dekor på fuglekasser? Tapetet har vi i gangen vår, og en del rester ble det etter tapetseringen. Som sagt, så gjort. Sammen med min søster Ida har jeg designet, snekret, malt og nå også tapetsert seks fuglekasser.

Kassene er nå klare for noen strøk klarlakk før de skal selges på helgens julemarked her i gata vår. Lakken må til for at de skal kunne henge utendørs. Jeg tror uansett det er lurt at de henger litt lunt, slik at de ikke står i det verste slagregnet. Selv synes vi de ble skikkelig fine, men vi er selvsagt litt inhabile :)

Denne saga fikk jeg av min mann da jeg ble 30 år. Det har blitt slått noen vitser om akkurat den 30-årsgaven, men akkurat nå kom den til nytte. Her er det Ida som er sagfører.

Så gjenstår det å se om meisene ønsker å bo i kassene, da. Det kan jo hende at de blir litt "put off" av de andre fuglene som ser ut til å ha satt seg på kassa. Me får sjå!

Uansett - velkommen til julemarked lørdag klokka 11-15 :-) Og god adventshelg!!

Marie

Markedsjul - vil du være med?

Fattighuset ligger i Kirkegaten, en av de gamle og krokete gatene her i Holmestrand. De gamle trehusene er perfekte kulisser for et julemarked, og  fjor samlet vi nesten 2000 julegjester da jeg og min søster Ida arrangerte marked. 34 utstillere bidro til god handel og hyggelige samtaler. I år har vi allerede over 60 utstillere, og det kommer til å bugne med unike julevarer lørdag 1. desember.

Fortsatt har vi plass til noen flere utstillere, og om det blir fullt kan vi utvide til et par stikkveier. Vi ønsker oss flere småskalaprodusenter av god mat. Vi har honning, lefser, hjemmebakst og syltetøy/saft og flere titalls husflidsboder. Men selger du smultringer, rakfisk, oster eller annen kortreist mat, hører vi gjerne fra deg! Nedenfor har vi lagt inn løpeseddelen vi har laget. Alle dere andre (som ikke har lyst til å sette opp en bod), er veldig velkommen til å legge formiddagsturen til Holmestrand den 1. desember.

Håper vi sees!

Hilsen fra Marie

Summer snow eller bare snø

En av hagens nye planter i år er klematisen "Summer snow". Den har nydelige små hvite blomster og perleaktige blomsterknopper. I sommer kjøpte vi to av denne og plantet dem på hver sin side av portalen inn til bakgården. Der har den blomstret sammen med klatrerosen New Dawn. Vakkert! Jeg styrte klematisen rundt fuglebrettet, slik  at småfuglene skulle få et nytt sted å sitte mens de venter på tur.

I løpet av sommeren har vi også laget et nytt rosebed langs husveggen. Som takk for et foredrag jeg holdt på hagesenteret på Gjennestad i mars, fikk jeg et gavekort som ble byttet i åtte flotte rosebusker. Jeg valgte "Morden blush" og "Jacqueline du pre", fire av hver. I tillegg ble det plass til fire "Snow white", og det har virkelig blomstret vakkert i sommer. Selv om frosten nå har kommet, er det fortsatt roser i hagen.

I høst kjøpte jeg denne vakre høstanemonen. Den har blomstret helt vilt fram til for to dager siden, da det rett og slett ble for kaldt. Nå gleder jeg meg til den skal komme tilbake neste sensommer. I dag må jeg se om jeg rekker å rydde litt i hagen. Det har stått på programmet en stund, men Mats (7 mnd) er ikke særlig tålmodig når det kommer til hagearbeid. Jeg må også innrømme at løkplantene ennå ikke har kommet i jorda, så jeg håper det blir litt mildere i dagene som kommer, slik at jeg kan lure dem ned.

I dag ligger det et lite melisdryss av snø utenfor vinduet. Vi har vært oppe i otta, siden unger ikke forholder seg til klokkestilling. Jeg koser meg med bilder av blomstene som akkurat har sluttet å blomstre, og med småfuglene vi har begynt å mate utenfor vinduene våre.

Ha en fin dag!

Marie

Sommerfugltanker

Hmmm... Hvorfor er det så mange sommerfugler i hagen vår i år? Det har vi fundert mye på, og gledet oss stort over alle de små vingeslagene. Det er jo helt supert at det er liv i hagen. Vi heier på bier, mater fugler og studerer biller, marihøner (som vi nesten ikke har sett noen av i år) og altså sommerfugler. I år har sommerfuglene virkelig tatt bolig her hos oss.

Og jammen har det fått konsekvenser av det lite hyggelige slaget. De hvite sommerfuglene, som jeg nå har funnet ut heter "stor kålsommerfugl", har tatt seg til rette i kjøkkenhagen. Alt som kunne likne på kål har fått gjennomgå. Den deilige mangolden ser ut som et svennestykke i blondebroderi. Brokkolien tok fullstendig kvelden, noe også grønnkålen gjorde tidlig. I fjor hadde vi jo grønnkål i hagen helt til jul. I år måtte jeg bare rive den opp og få det unna, så ekkelt var det. Larver overalt. Æsj! Det var min mormor som mente disse hvite sommerfuglene egentlig var skadedyr. Og en dag jeg satt på utedoen på hytta til svigermor (ja, akkurat ja ...), kikket jeg på plakaten "Våre sommerfugler" på veggen. Og der var jo vår hvite sommerfugl. Med navnet Stor kålsommerfugl. Det var da jeg la sammen to og to. Og fikk kålmordervingeslager.

Jeg vet ikke om jeg skal gjøre noe før neste års sesong? Kanskje bare fortsette å fôre kålsommerfuglene? De er jo pene å se på. Eller plante stauder som en erstatning? Er det noen som har tips i saken, tar jeg mer enn gjerne i mot. Heldigvis har vi også hatt noen vakre neslesommerfugler her også. De flyr rundt i hagen både på våren (overlevende fra fjoråret) og på sensommeren/høsten (de nyklekkede).

Sensommeroktoberhilsen fra Marie

Plass til 50 på terrassen?

Ja, da har vi en ny og fin bakgård. For en lykke! Men hva skal man så bruke den til? En sprø idé i vår endte med en fullbåren konsert med den svenske visepopsangeren Peter Nordberg. Og hans tremannsband. Sammen med artistpromotør Hilde Killingdalen, som jeg kjenner godt fra før, inviterte vi gode venner til en helt spesiell opplevelse 5. september. Hele 50 personer klarte vi å presse inn på trebenker lånt av handelsstanden. Med hjemmebakte kaker, kaffe og vin ble dette en super kveld!

Dette må vi rett og slett gjøre igjen - selv om det kan bli vanskelig å toppe denne opplevelsen. Peter og bandet hans, Arne Skage jr., Pablo Donaldo og Tomas Castro er usedvanlig dyktige musikere, og den melankolske tonen fungerte superbra i bakhagen vår, under skyfri stjernehimmel. Etterhvert som mørket falt, ble det veldig stemningsfullt. Bandet kommer tilbake for å spille på Holmestrand fjordhotell 12. oktober. Spørs om vi ikke må dit også.

Det er så morsomt å gjøre noe ekstra i hverdagen. Alle burde jammen ha en konsert i hagen, eller på kjøkkenet. Vi har gjort det før, og vi gjør det igjen. Her kan dere se video av kjøkkenkonserten med Shotgun Whalers vi hadde for tre år siden. Og her kan dere lese blogginnlegget fra den samme konserten og utstillingen vi hadde. Det neste som skjer her nå, blir julemarkedet 1. desember. Mer om det litt senere.

Ha en fin dag!
Hilsen Marie

Et ekteskapelig kompromiss

To runde plattinger var min store design-idé i bakgården. Dere husker kanskje gubbens betenkeligheter da han skrudde sammen den første? Godt støttet opp av sin svigerfar og en god kamerat endte han opp med å lage en firkantet platting der den andre runde skulle være. Det må være det perfekte ekteskapelige kompromiss. Gubben ville ha to firkantede, kona to runde. Det er reine "Leikestue" med Vibeke Sæther her nå. Sirkel, firkant, rektangel, trekant - you name it! En god samling geometriske former er fasiten, og det hele har blitt ganske humoristisk. Altså humoristisk, ikke komisk, heldigvis :-)

Og mellom disse plattingene var jo kongstanken å legge rød teglstein. Men tror du ikke det skar seg delux? Etter å ha lagt fire kvadratmeter stein, ble herr og fru Fattighus enige om at dette ikke ble helt som vi hadde tenkt oss. Og selv om vi har hatt to store steintårn utenfor inngangsdøra et helt år, var det en lettelse å gi videre all steinen. To andre gamle hus delte steinlassene mellom seg, og drar nytte av vår bygningsdeljakt. 

Dermed startet vi på nytt med brostein i granitt, som vi også har hatt lagret. Flere kvadratmeter lå i kjøkkenhagen, som nå får grus i stedet for. Her er faren min i gang med steinlegging rundt den buede plattingen. Dette ble litt av et puslespill av håndhugget stein og sand.

Skikkelig lekkert, blir det rett og slett. Og om et par daget skal jeg vise fram det ferdige resultatet. I mellomtiden har vi også rukket å male uthusveggen enda rødere og uthusdøra blå. Den rustne taket blir det ikke gjort noe med i år heller. 

Ha en fin uke! 
(Dette er fattighusbloggens bloggartikkel nummer 500. Kule greier!!)
Hilsen Marie

Bilderas fra hagen

Det har blitt nok regn i hagen foreløpig i år. Men etter et par dager med sol begynner det meste å henge med hodet. Det er et godt sommertegn. Da nynner jeg fornøyd og henter vann i den nye utekrana mi. Livet er MYE enklere med utekran. I fjor løp jeg opp og ned mellom hagen og badet i 2. etasje for å slukke tørsten til de grønne vennene mine der ute. Endelig begynner det å blomstre litt her og der utenfor Fattighuset. Tusenfryden jeg fikk til bursdagen min ble plantet ut, og blomstrer på nytt. Denne gangen med mørkerosa bustehoder.

Jeg vil gjerne ha mye liv i hagen. Her er det en sommerfugl som er på vei mot mine vakre lilla alliumer. Florlette vingeslag. Nydelig skapning! I år lager vi en humle- og bievennlig hage. Mer om det en annen dag. Først skal vi nemlig grave opp et helt nytt rosebed. Jeg er halvveis i jobben. Fjerner plen, plukker tonnevis med stein, blander inn kukompost og legger kanstein i en vakker bølgeform. Bilder kommer når jeg er ferdig!

Den grønne og gule marikåpa nærmest spruter opp av jorda. Jeg elsker den! Marikåpene gjør seg så fint i blomsterbuketter. Og selv om vi klør i nesa hver gang jeg drister meg til å ta inn noen blomster i vase, klarer jeg ikke å la være. Dessverre og heldigvis.

Den vakreste blomsten fant jeg i skyggen av hagebenken. Mats (12 uker) kjenner på grønt gress med tærne for aller første gang. Og ser ut til å like det godt. Selv om han blir litt skeptisk når mamma finner fram fotografiapparatet. Han venner seg nok til deg, skal du se.

Nok en variant av alliumen. Denne står i solsørveggen og tiltrekker seg summende bier. For en flott blomstersamling. Mangemange lille stjerneformer som til sammen danner en stor ball. Når de har blomstret av skal jeg flytte dem. Det er stadig noen nye tanker som dukker opp. Og til neste år vil jeg at de skal blomstre et helt annet sted.

Ha en finfin fredag og en god helg :-)
Blir det litt haging på flere, kanskje?

Marie

Syrlig smak av sommer

Noen av mine aller tidligste sommerminner er sure greier. Skikkelig surt - med sukker på. Nederst i mormor og morfars hage, rett ved komposten, vokste nemlig meterhøye rabarbrastilker. Og av og til fylte mormor en liten kopp med sukker, slik at jeg og søskenbarna mine kunne dyppe rødgrønne rabarbrastilker  i koppen. O fryd! O frykt! For makan til syre skal du lete lenge etter. Slik var den enkle sommerlykken da.

Og sånn er den enkle sommerlykken nå. For selv om min fireåring spytter ut rabarbrabitene jeg entusiastisk introduserer henne for (med sukker i prinsesseporselskopp), er sommerfryden hos moren hennes like stor. Vi er så heldige at vi hvert år får lov å plukke så mye rabarbra vi bare klarer å bære fra en hage nede på brygga. Og det gjør vi! I år hadde vi også med spade, slik at vi fikk med en rabarbrarot hjem til Fattighushagen. Den er midlertidig plantet i potetbedet mens jeg lager et hull i plenen den kan plasseres i. Og deretter var det klart for tidenes rabarbraskrellemaraton.

Jeg kutter rabarbraen i småbiter, og slenger alt jeg ikke skal bruke samme dag i fryseren. Da kan vi lage sommersmakende rabarbrapai midt på vinteren også. Denne gangen ble det rabarbragrøt og rabarbrapai. Det er så enkelt å lage at den nesten gjør vondt! Og her er oppskriftene:

RABARBRAGRØT: 

1 kilo rabarbra i biter

saften av en appelsin (kan sløyfes)

200 g sukker (her må du smake deg fram)

0,5 ts kanel

0,5 ts ingefær

3 ss maizenna utspedd i vann

Slik gjør du: 

Kok rabarbra og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til rabarbraen er mør. Rør inn sukker til du synes syra ikke tar helt overhånd. Ha i krydderet og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maizennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres med vaniljeis eller fløtemelk. 

 VERDENS ENKLESTE RABARBRAPAI: 

3 stilker rabarbra

1 liten pakke vaniljekrem (kan sløyfes)

100 gram sukker

100 gram kaldt smør

100 gram hvetemel

Slik gjør du: 

Skrell og kutt opp rabarbraen i småbiter. Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge over frukten. Stekes på 180 grader i ca 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 - det kommer an på ovnen din). Denne oppskriften har jeg fått fra min venninne Turid, og den heter visst "lillesøsters pai". Paien funker med alle mulige frukter og bær - nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter.  DENNE OPPSKRIFTEN HAR SMAKSGARANTI :-)

Sirkelplatting på plass (etter mye bråk!!)

Bak en levegg i hagen - mellom uthuset og hovedhuset - har vi en gruslagt plass. Her er det rotete og støvete i dag, men planen er som følger: Dette skal bli en vakker og beskyttet oase, der vi kan spise middag, drikke varm kaffe, kald øl, leke med barna og lese aviser. Mest av alt ønsket vi oss et bakgårds-byrom steinlagt med gammel gatestein. Men da det viste seg å bli litt dyrt (vi har tross alt blåst av INNMARI mye penger på restaureringen de siste årene), valgte vi å lage dette gulvet med en blanding av sirkelformede plattinger laget i impregnert terrasseplank og gammel gjenbrukt rød teglstein. 

Akkurat dette med sirkelformen har skaffet meg mye bråk. Jeg begynte nemlig å tegne på dette gårdsrommet i fjor. Og da tegningen viste to halvsirkelformede tregulv, ble det rett og slett litt brumming hos fattighusgubben. Han fikk selvsagt full støtte hos sin svigerfar og bortimot alle andre menn som hørte om planene. To ganger har han overbevist seg selv om at disse plattingene måtte bli firkantede, og begge gangene har jeg blitt sur som en sitron. Ikke bra!

Men som dere ser av bildene, endte det jammen opp med sirkelens form. Som et kompromiss, begynner plattingen med en firkant, før den avrundes harmonisk. Gubben klager over at det er dårlig utnyttelse av plassen, men jeg argumenterer med at steinene jeg skal legge mellom plattingene skal ligge på akkurat samme nivå. Dermed vil det hele oppleves som en eneste stor flate, slik at det ikke spiller noe rolle om det fjerde beinet på stolen du sitter i står på steingulv, og ikke på tre. For å få til en perfekt sirkelform (eller halvsirkel), målte vi oss fram til midtpunktet på sirkelen, og festet en trelist med skrue i punktet. Deretter tegnet vi oss rundt kanten, en planke av gangen. Slik ble det en vakker og symmetrisk bue som avslutning. Flinke gubben og kona hans, hehe.

Med en kraftig stikksag var det så bare å skjære langs tusjmarkeringen. Spenningen var til å ta og føle på, jeg var hellig overbevist om at dette ville bli superbra. Og det ble det også. Flere steder ble plattingen forsterket ved at vi festet treklosser der plankene stakk mest ut. Det er ingen vakker avslutning på gulvet, men det gjør ikke noe. Det skal jo legges stein, slik at ingen lenger kommer til å se innunder treverket. Men først skal det lages en halvsirkel til, og deretter er det klart for å fjerne gammel sandmørtel fra teglsteinene som skal brukes. Historien om steinene og hvordan vi tjuvet dem til oss, kan du lese i en eldre artikkel, som du finner her. 

Jeg har også tegnet inn plass til beplantning i hjørnene, slik at det blir et litt mykere inntrykk blant alle de harde materialene. På veggen inn mot uthuset er det skygge hele dagen, hele året. Dermed må jeg finne noen grønne planter som tåler skygge. Jeg ønsker meg også noen klatreplanter som kan krype oppover et espalje på uthusveggen uten å ødelegge treverket. 

Men først altså: En platting til, før steinleggingen står for tur. Jeg kan nesten ikke vente på at dette skal bli ferdig :-) 

Marie