Til alle tålmodige menn: Alternativ adventstake

Til alle gubber som mer eller mindre frivillig forholder seg til livet i blogglandia. (Og til alle de deilige konene deres som storkoser seg her :-))

Kreativt gjenbruk. Fargerikt og miljøriktig :-)

Endelig er det første søndag i advent. Vi damer har ventet og ventet på denne dagen. Og sånt blir det selvsagt mye mas av! Derfor har jeg laget en alternativ adventstake til dem som synes det blir litt mye mose, kongler, engler, stjerner og blonder. En mer real og ujålete utgave av lystenningen. Håper dere liker den og setter pris på den. Jeg fikk ihvertfall god respons her hjemme. Adventstaken er først og fremst tilegnet vår gode venn Kristian, som stadig vekk legger inn kommentarer om uvettig bruk av gamle ølkasser (hvorfor fylle den med interiørblader når den kunne passe så godt til vinylplater?).

Den offisielle lysestaken

Uansett: Vi har selvsagt en familielysestake på fat også. Og med de to variantene ønsker vi dere en glimrende første søndag i advent!!

Bare tre søndager igjen nå!

Adventshilsen fra Marie i Fattighuset

Stopp, stopp, stopp!!!

Eller er det helt greit? Det som begynte som en enslig adventstjerne har formert seg og tatt helt av. Den vanlige stjerna i stuevinduet ble liksom ikke nok. Vinduet var rett og slett for stort. Vi kan vel ikke drive med knusling? Eller hva? Vinduet ut mot gata ser nå ut til å høre til i en butikk. "Hva selger de der inne, mon tro?". Jeg synes jeg hører turgåerne i morgen. Kirkegjengerne på vei opp kirkebakken. "Det er alltid noen som ikke klarer å begrense seg ...". Og jada - der har vi meg. Begrensningens kunst har jeg aldri mestret. Store (og mange) ord. Høy latter. Armer og bein. Og nå også tidenes adventsvindu. Juleutstillingen hos glassmagasinet er faktisk mer beskjeden enn min.


Men sånn får det bare være. I år er det kongler og stjerner. Jeg krøyp opp i fjellsiden her i formiddag og nasket med meg et par greiner. Konglene har sprunget ut siden jeg snek dem til meg for en uke siden. Virkelig lekkert. Og de små papirbrettestjernenen som alle norske skolebarn bør kunne lage (men som jeg har kjøpt på Ikea), gjør susen. De store lysende papirstjernene gjør mye ut av seg. Akkurat som eieren :-)
Det testlyser nå, men strengt tatt er det vel ikke høytidlig åpning av julevinduet før i morgen. Da er vi klare til nissefakkeltog og all moroa som følger med en julegateåpning.



OK - vad tycks? For mye, for lite eller helt greit?

Hilsen Marie

Tenk at gjesterommet er ferdig 1

En pust i bakken her?

Ja, tenk det... I går kveld - i hurten og sturten - ble det fikset og trikset på gjesterommet. To strøk maling på gulvet fikk holde. I dag kom nemlig Aftenposten på besøk for å lage en artikkel om huset og oss som bor her. Da kunne ikke gjesterommet (som akkurat nå er gutterommet) stå uferdig. Dermed ble min farmors eldgamle smijernseng satt sammen og redd opp. To kofferter har jobben som nattbord. Hva passer vel bedre på et gjesterom? Storebror er glad for å slippe å ligge på madrass på gulvet, så klart.

Farmors smijernseng med to hjul og to stilettheler :-)

Dessverre må sengen demonteres i kveld. Gulvet skal få sitt tredje og siste strøk. Det kan ikke vente, for da blir det nok aldri gjort. Dessuten prøver vi å få til tapetseringen av den siste veggen. Det kommer derfor en "Tenk at gjesterommet er ferdig 2" - bare den andre halvdelen står ferdig.

Finfin kasse fra Tønsberg Bryggeri

Uansett - jeg er superfornøyd. Det ble virkelig fint. Og annerledes fra alle de andre rommene vi har i huset. Bondeblå vegger hadde vi ikke valgt selv. Men fargen er fredet og vi har ikke søkt om å bytte den ut. Nå er jeg glad vi "spilte på lag" med rommet og heller tenkte litt nytt (eller gammelt).

Nok en milepæl tilbakelagt. Det er deilig med alle dørene som kan lukkes - og åpnes uten å frykte det verste. Nå er det bare for gjestene å ta seg en tur.

Ha en fin dag!

Hilsen Marie

Gulvmaling - en mellomdistanse

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har gnålt om at gjesterommet snart er ferdig. Dessverre er det ennå ikke klart, men det nærmer seg voldsomt nå :-)

Før

I kveld ble gulvet malt. Sjokoladefarge i ett strøk. Neste kommer på i morgen kveld, før tapet skal dekke brannmurhjørnet tirsdag. Forhåpentligvis. Tapet-iveren var helt på topp lørdag kveld, men siden vi manglet litt tettemasse her og der, ble det ikke noe av. Jeg håper vi kan presentere Fattighuset Bed and Breakfast før uken er over!

Etter

Lykke til, Marie!

Tusen takk ...

PS: Den lekre "plastgardinen" på bildet er kun et støvstengsel til vi finner en dør som passer mellom gutterommet og gjesterommet.

"Fem-uker-til-jul-pynting"

Hva pynter vi egentlig med når det er mer enn fem uker igjen til jul? "Med ingenting", sier gubben i Fattighuset. Så da pynter jeg ikke til jul. Jeg pynter til første søndag i advent. Og det er jo bare en uke til. Det er best å være tidlig ute. Den gamle historien om kjerringa og julekvelden er sikkert like gyldig for første søndag i advent. Det ville vært typisk denne kjerringa å stå opp søndag morgen med bare tre kubbelys i skapet. Ingen adventsstake takler det! Dermed har jeg adventspyntet litt denne helgen. Gresskarene utenfor døra har fått permisjon, og dukker muligens opp på et fruktfat near you any minute now.


En stund nå har jeg sett meg rundt når jeg går tur eller kjører bil. Hvor finnes de beste konglene? Deprimerende mange furutrær bærer noen små, knuslete kongler. De kan knapt kalles kongler, så små og kjipe er de. At de ikke skammer seg! Men bak i hodet mitt har det hele tiden lurt et tre jeg husker fra jeg var liten. Ennå har jeg ikke kommet over furukonglene vi fant i Italia da jeg var fem år. De var både digre og fantastiske. Men en svipptur til Rimini kommer ikke på tale akkurat nå, så da var det et annet tre som lokket. Tjue minutters fredagstur fra Fattighuset, opp ei bratt kleiv, gjennom et boligstrøk fra 60-tallet, over ei slette: Der, på et hjørne sto fortsatt treet. Og JA, jeg husket riktig. Store, åpne og klisne kongler lå spredd på gresset under den store furua. En pose fra lomma ble fylt til randen.


På vei ned fra fjellet igjen, kom jeg over et epletre uten eier. Knallrød, bittesmå vinterepler fikk være med hjem. Røde epler får være adventspynt siden jeg ikke klarte å finne noen lilla epler. Men det er fortsatt ikke pyntet til jul, altså :-)

Fin søndag ønskes herfra!

Marie

Gyngehesten som gikk seg bort i ammetåka

- En skikkelig gave må det være, tenkte jeg. Noe helt annerledes. Noe vi kommer til å huske for alltid.
Utenfor vinduene ligger vinteren 2008. Det er kaldt i lufta, og snøhaugen på taket truer med å rase ned hvert øyeblikk. I vogga tar lillemor en blund. Hun aner ingenting om gavejakten som utspiller seg i stua. Det er tre dager til navnefesten, og den perfekte gaven er jammen ikke lett å komme over.

Fola Fola Blakken

En gyngehest må vel være morsomt for ei lita jente. Mor og far har lett i butikkene uten hell. Det er nemlig ikke Ikea-versjonen som ønskes denne gangen. Finn.no? Nei, ikke noe der. QXL? Nei, ikke noe der. Lete, lete, lete, lete. FINNE! Hurra! Det er Lauritz.com som blir redningen. For aller første gang kjøpes en gave på nettauksjon. En dansk epost melder om at jeg nå er den lykkelige eier av en "Gyngehest udført i bemalet læder. Første halvdel af 1900-tallet. Antageligt svensk. Fremstår med slitage." Et kupp, faktisk. Hesten, taksert til 3000 danske kroner blir min for den nette sum av 825 kroner. Er det mulig å være så heldig, tenker den nybakte småbarnsmoren?

Produsentens merke? Noen som kjenner til det?

Er det mulig å være så korttenkt, tenker hun litt seinere på dagen. For nå må hesten hentes innen tre dager. I Støberivej i Helsingør. Og i følge de hyggelige menneskene hos Lauritz er visst Blakken akkurat tre centimeter for lang til å bli sendt i posten. Det er da jeg forstår alt maset om ammetåka. Helt til nå har jeg fnyst av fenomenet. Jeg har trukket på skuldrene og ledd hånlig. Men nå har visst tåka lagt seg. For jeg kan jo ikke likegodt sette meg i bilen med en fire måneder gammel unge og kjøre på shopping til Helsingør. I Danmark!!

Staselig hest

Levert på døra av auksjonshusets hyggelige samarbeidstransportbyråpartner, vil hesten nå plutselig koste 3825 danske kroner. Var den virkelig så fin? Var den ikke litt vel slitt? Er det i det hele tatt mulig å gynge på den?

Tenke, tenke, tenke - og lang historie kort: Slik kom hesten seg hjem: En industribedrift i nærheten (som tilfeldigvis har en herværende morfar ansatt) får varer fra et anlegg i København. Kan hesten sitte på i førerhuset på en lastebil, mon tro? "Joda, det går bra. Bare få hesten til Amager, så fikser vi resten ...". (Hurra!!) Hesten kjører med samarbeidstransportbyråpartner fra Helsingør til Køben. (Kun 900 kroner.) Der blir sjåføren som skal ta den med seg videre syk. Og etter 14 dager ringer en annen veldig sint danske: "Hvis ikke den gamle hesten hentes innen tre dager, kommer vi til å hive den". (Hjelp!!) Tenke, tenke, tenke ... Og så løfter ammetåka seg et ørlite øyeblikk. Min venninne Vigdis har en søster Sigrid bosatt i den danske hovedstaden. Kanskje hun kan hjelpe? "Og joda, det skal gå bra". Dermed må søsteren ta drosje fra byen ut til industribedriften på Amager. Og i de neste fire månedene har hun hest på fôr i sin lekre byleilighet. Først når sommerferien åpner for en tur til København får hesten plass sammen med badeballer, sandfulle håndklær, brukte messingdørhåndtak og annet pikkpakk bak i bilen på vei hjem til sitt tredje hjemland - Norge.

I vår var den med på flyttelasset til Fattighuset, og nå ser den ut som den har stått her i all tid. Gode Blakken vår. Jammen var det ikke strevet verdt. En skikkelig gave. En vi aldri kommer til å glemme. Ikke om vi prøver en gang :-)

Hilsen fra Fola Fola Blakken og Marie

En dobbeltside Fattighus :-)

Jammen er det moro! Fattighuset har fått to sider i dagens Tønsbergs Blad. Skulle tro jeg ikke ble så lykkelig. Som ansatt i avisa har jeg faktisk ansiktet i avisa hver dag. Likevel er dette noe helt annet :-) (Dessuten var det en fin og nyttig opplevelse å stå på andre siden av intervjublokka for en gangs skyld).

Fattighuset på side 2 og 3 i kulturdelen av TB.
Den lilla streken er ikke en del av layouten,
men en ekstraramme nyhetsbyrået Retriever har montert.

Huset tar seg godt ut på trykk, synes jeg. Husfrua rakk verken å sminke seg eller børste håret før journalistene sto på døra. Vaffelrøra slo jeg sammen mens intervjuet skred frem. Og soverommet fløt over av alt jeg ikke rakk å legge på plass før de kom. (Flyter fortsatt ...) Men høflige som de er, Tone og Anne Charlotte, mente de at det var akkurat slik hjemme hos dem når det sto gjester på døra også. Jeg velger å tro dem, jeg.

Lillemor kan knapt tro sine egne øyne.
Hele gjengen i avisa!

Saken er lagt ut på tb.no, og kan leses her. I tillegg er det laget en bildeserie som også kan nytes til ettermiddagskaffen. Velkommen innenfor!

Marie

Hus gis bort og fattigfolket på radio

Et gammelt hus i Mjøndalen trues med riving. Nå lurer ildsjeler på om Munkhaughjørnet kan gis bort. Drammens Tidene hadde saken i dag, og NRK Østafjells tar opp tråden og saken ruller videre. Dermed er Fattigfolket kalt inn som "ekspert i studio" i formiddagssendingen. Oppfordringen lyder dermed i tradisjonell stil som følger: Lytt på radio :-) Rundt halv tolv.

Vi høres!
Marie

Besøk av avisa

Maren tar imot gjester

Det er noe fint med gjester. I hvertfall de du veit om. Forhåndsanmeldte gjester kan nemlig føre til intens rydding, vasking. Forhåndsanmeldte pressefolk fører i tillegg til frenetisk maling av lister, rør og andre småjobber. I dag kom Tønsbergs Blad for å skrive om Fattighuset. Vafler, kaffe og prat, prat, prat kommer på trykk torsdag (hvis ikke avisa imellomtiden avdekker kameraderi, korrupsjon eller annen kriminalitet på kulturfronten og må dytte på Fattighushistorien). Det blir spennende. Det er alltid morsomt å se hvordan andre ser hverdagen vår.

Lillemor tok imot journalist Tone og fotograf Anne Charlotte.

Umiddelbart inviterte hun til besøk på barnerommet,
og ikke lenge etter var høytlesningen i gang.
Foto: Anne Charlotte Schjøll

Oi, oi, oi. Vi har glemt å ta bilder til bloggen.

Foto-Anne-Charlotte tenner lys så vi er klare til ny fotoshoot.

Vi gleder oss til å se resultatet!
Marie

Og vinneren er ...

Trekningen er unnagjort. Lillemor og storebror tok ansvar og lagde tombola. Vinneren ble Lykkeliten. Trøstepremie til Passelig dose.
Grattis! Send meg adressene deres, så skal jeg få premiene unna :-)
God søndag!

Marie

Vi trekker vinneren i kveld :-)

I dag er dagen. Fattighusets feiring av 40.000 sidevisninger og 25.000 unike brukere avsluttes i kveld. Da trekker vi en heldig vinner av tre supersøte julelysestaker. Siden sist har telleren rundet 44.500 og snaue 28.000, så vi surfer videre på en deilig bølge.

Lysestakene i vinnerpakken er mindre enn disse,
men helt samme design.

I morgen begynner en ukes arbeidsferie: Maling, flikking og vasking for å få huset ferdig til et par "pressevisninger". Mer om det en annen dag. Skriv gjerne en hilsen på konkurranseinnlegget, så kan du fortsatt være med i trekningen.

Ambisjoner og anger

I skapet ligger en pose. I posen ligger metervis med rødrutet stoff. "Fantastiske gardiner til barnerommet", tenkte jeg. Det rare er at disse gardinene ennå ikke har klart å sy seg selv. De har liksom ikke helt modnet i løpet av månedene i skapet. Merkelig utvikling ... Eller mangel på utvikling ... Men kanskje ikke helt ukjent? Symaskinen har nemlig hikke og må på sykehus.



Dermed tok jeg i dag en snar omvei på vei hjem fra jobb. En rulle-lift-gardin i røde og hvite striper ble med under armen på vei over torget. Litt drilling, litt skrueleting (ingen panikk eller raserianfall denne gangen) og vips hadde Lillemor fått gardinene hun sikkert har ventet på i et halvt år. Ja, eller ... i hvert fall er hun veldig fornøyd med sin nye "gedin", og viser den stolt fram til alle som komme innom.


Det hender det er et lite hav i mellom ambisjonsnivået og gjennomføringsevnen. Jeg er vel ikke aleine om det her i verden. Og akkurat det stoffet skal jeg klare å bruke til noe annet. En dag. Angrer ikke! Jeg har jo allerede sneket meg til en liten jafs av metervaren til et prosjekt av helt annen profil. Ta gjerne en kikk på hvordan den stygge Canal Digital-boksen fikk sin franske fortausduk.


Husk at du kan vinne fiiine lysestaker til jul hvis du legger igjen en kommentar på innlegget om jubel og jubileum i Fattighuset. Trekningen er 15. november.


Ønsker alle en fin, effektiv og kreativ dag.
Hilsen Marie

Kan vi telle ned til jul nå?

Jeg har jukset. Jeg skammer meg. Kjenner jeg meg selv rett går det nok kjapt over. Ikke juksingen, altså. Men skammen :-)

Engler & Co

Det er ennå noen uker igjen til jul. Litt for mange dager til at juleforberedelsene kan begynne. Likevel har jeg som sagt jukset litt. Farsdagen gikk med til å prøvespille juleplatene. Hva blir årets favoritt? Hvilken musikk passer best til det nye livet i det nye huset? Dolly Parton? Ella Fitzgerald? Carola? Hanson? Haydn? Paal Flaata? Elvis? Dere forstår vel at det ikke er gjort over natta å løse dette problemet. Problemer må løses. Og det i god tid før jul.

Jul i sikte

I går kveld kom vinterenglene fram. Det er ikke juleengler - det kan dere vel se? Vinterenglene dukker opp i god tid før jul og flyr sin vei til påske. Tålmodige sjeler. Resten av året fikser de fjærene sine. Og sveisen kanskje. Men nå er det sesong på ny. Som de gleder seg. Og som jeg gleder meg. Fattighuset må bare bli det ultimate julehuset. Kranser, kongler, pepperkaker, lys, pynt i vinduene og tidenes juletre i biblioteket. Fanny og Aleksander kan likegodt gå og legge seg med en gang. Her kommer årets julevinner!

Ha en fin november - ventetiden er mørk og lang - kom gjerne med et par tips for å få tiden til å gå fram til den skikkelige julingen kan ta til :-)

Marie

Innredning på kassevis

Huset er fullt av kasser. Vi sitter på dem, vi serverer kaker og kaffe på dem, og vi fyller dem med pledd og andre lure ting som trenger å stues bort en gang i blant. Kassene våre har fine historier bak seg, og er godt brukt. Enda har vi flere som står og venter på å komme ut av flyttedvalen.

Oldefarkista

Denne kista har kanskje røtter i Sverige. Min oldefar (som ikke var fattighusbestyret) hadde steinhuggerverktøyet sitt i kassa. Kanskje hadde han den med seg da han innvandret til Norge? Da jeg var liten sto kista i gangen, slik at vi kunne sitte på den når vi skulle ta på sko. Nå står den i stua og har blitt hotell for ulltepper.

Skattekista

Den lange skipskista fant vi da jeg var liten. Sammen med pappa krøp jeg inn på loftet i det som het Backer-Owe-gården. Gården skulle rives, og det var veldig spennende å være med på skattejakt. Kista var den største av flere flotte ting vi fant. En hvit brodert brikke og noen små medisinflasker gjorde stort inntrykk. Kassa ble raskt kombinert håndkleskuff og sittebenk på badet hjemme, men i dag er den selveste stuebordet her i Fattighuset. Mange klager over at den er så smal at noen må sitte med kaffekoppen i fanget. Men slikt må vel folk tåle, eller?

Vedkassa

Lillekista var vedkasse da jeg vokste opp. Kassa kommer fra farmors loft, der den tok vare på tekstiler. Nå har den blitt et praktisk avlastingsbord i stua.

Amerika og Co

Disse to kassene har vi funnet på dynga :-) Amerikakofferten har aldri fått noe plass her i huset, men den andre kassa var avslastingsbord da vi bodde på museet. Nå står de og venter på å få plass et sted. Gjesterommet er snart klart til å ta imot en kiste eller to. Enda har vi flere kasser og kister. De har bare druknet litt i flyttelasset. Men en ting kan jeg love: De skal alle få sin plass og funksjon.

Ha en fin dag!

Marie

Souvernirgata vår

Av alle gater her i byen må det være gata "vår" som er aller mest avbildet. Ikke helt unaturlig, siden den gamle kirken ligger øverst i bakken. Kirkegaten er anbefalt turisttråkk i tyske reisehåndbøker, og om sommeren er det stadig strømmer av folk som rusler eller kjører forbi.

Dette oljemaleriet viser Kirkegaten 10 mens faren min var liten og farmor regjerte her. Bildet ble malt i 1955 av S. Storm Syverzen til min tante Berit. Se så koselig det var med grisetroa og uthusene hagen. Farmor likte dårlig at huset var portrettert med klesvask på snora, men det gjør hele bildet, synes jeg. Det lille, gule huset med den frodige hagen er utsikten fra kjøkkenvinduet i Fattighuset. Veldig koselig! Bildet henger inne i en av de små stuene, og tilhører min søster Ida. Huset ble bygget rundt 1800.



Kirkegaten i medaljeform. Denne fikk jeg da jeg var liten og deltok i Postens turmarsjtur en gang på 80-tallet. En kuriositet. Kanskje noe å tenke på å ha på seg på julebordet? Det er fint og ikke helt unaturlig at det er nettopp denne gata som er medaljens framside. Gata er nok eldre enn kirken, og forbinder byen over og under fjellet gjennom Nordre Klev. Kleiva er en bratt vei som kroker seg opp fjellveggen. I dag er det mulig å kjøre bil der, men tidligere var det hestene som tok seg opp og ned med folk og varer.

Bilde av Kirkegaten fra det noe snøfattige julemarkedet i 2003. Bildet er tatt av Magne Thidemansen i Holmestrand fotoklubb, som har lånt det ut til bloggen. Fotografiet var med i fotoklubbens kalender i 2005. Fattighuset til venstre i bildet.

Denne tegningen fra 1995 er laget av gullsmed og tegner Erik Blom. Skissen av Kirkegaten sett nordfra viser at branntomta foran til høyre fortsatt står ubebygget. Vi har originalen til et trykk på veggen. Spesielt morsomt er det at Blom har brukt korrekturlakk på bildet. Den hvite lakken synes selvsagt ikke på trykket, men på bildet vårt kan kunstnerens rettelser sees. Huset midt i bildet er Kirkegaten 10. Huset har vært i familien vår i fire generasjoner siden 1917, og i dag bor Marens "Tante Diddi" og "Onkel Lee" der.

Postkort med bilde tatt fra kirkeristen. Huset til venstre har brent og er bygget opp igjen. (Se blått hus på bildet fra julemarkedet). Den hellige ånds kirke, eller Holmestrand kirke, eller KulturYkirken ble bygget i 1674, og er en av ytterst få norske kirker med en y-formet grunnplan. Veldig vakker og full av finfine konserter for tiden.


Denne minneplatten fra 1979 spiser vi frokost av. Motivet er fra et veldig tidlig kobberstikk. Fattighuset er andre hus på høyre side. Huset over gaten ble kalt Mølla, og hadde nok et møllehjul ute i bekken som renner mellom husene her. Platten ble kjøpt på loppis for noen år siden. Tacky, men morsom å ha likevel :-) I forbindelse med Holmestrands 250-årsjubileum i 2002 ble det også laget en kopp med motiv fra Kirkegaten. Den ble tegnet av Arne Vidar Stølan.


Kirkegaten sett fra kirken. Huset på høyre hånd er dessverre borte for lengst. Huset til venstre ligger i Bekkegaten 1, og er akkurat nå kjøpt av en ivrig nabo som er i full gang med restaureringsarbeidet (hurra). Huset er fra sent 1600-tallet, og har rommet både ballsal, bakeri (sjekk kringla på veggen), glassmagasin og lager for skolekorpsets loppemarked. Kult postkort!


Lokale og tilreisende kunstnere har i alle år lagt sin elsk på gaten, og det finnes uttallige malerier og fotografier av Kirkegaten. Dette var bare et lite utvalg. Morsomt å samle på for oss som har mye familiehistorie samlet i ett og samme gateløp. Tidligere het gata Løkkegaten, men dette endret seg da jernbanen kom i 1882. Den gamle Kirkegaten ble da kuttet i to. Kirkegaten er utropt som kulturgate av kommunen, selv om det er litt uklart for oss som bor her hva det egentlig betyr. Vi koser oss uansett gluggers!

Ha en fin søndag, alle sammen!

Hilsen Marie

Fru "Full sjømann med drill" steller hjemme

Jeg trekker pusten dypt. Teller til ti. Rundt meg flyter oppvasken. Sengene burde vært oppredd. Tøy på snora lagt sammen. Pust rolig! Eeen. Tooo. Treee.Puste igjen.

På gulvet ligger drillen og kjøttkniven arm i arm. Hviler. I en haug med sagflis sitter jeg. Passe forbanna. Jeg har nemlig kjøpt nye håndtak til kjøkkenskuffer og kjøkkendører. Pene og enkle håndtak i børstet stål. Innmari billig tilskudd til vårt plassbygde kjøkken i heltre. "Banne i kjerka" mumlet snekkeren da han så dem. Men jeg holdt på mitt. Det er jo så lettvint. Gjort i en fei. Rekker nok det også før middagen skal være laget og huset blåst.

"Grej" du lissom!

Nå kjenner jeg at jeg angrer. Ikke bare litt. Men mye. Håndtakene har nemlig ironisk nok fått navnet "Grej". Men Ikea: NEI-DETTE-ER-IKKE-GREJT! Det er nemlig helt UMULIG for meg å få dem ut av pakka uten å finne fram den aller største kjøttkniven. Det er også helt UMULIG å måle, regne, tegne og finne ut akkurat hvor jeg må bore for at disse håndtakene skal stå rett. Både horisontalt og vannrett. Det er å regne som en mission impossible for min passe lure hjerne. Dessuten har jeg ikke lyst til å gå ned i kjelleren etter vater. Det skal vel for farao ikke være så innmari vanskelig, vel? Telle igjen. Fire. Fem. Seks.

Fru "Full sjømann med drill" steller hjemme

Det er Ikeas løsning med to små metallrør sveiset fast på baksiden av håndtakene som opprører meg. Jeg må bore to hull med pinlig nøyaktig avstand fra hverandre for å få tredd håndtaket inn på skuffefronten. Så skal de skrus fast fra baksiden. Hvorfor ikke en enkel løsning der jeg kan bore inn skruene fra fronten? Det er så det lurer en ørliten SVENSKEVITS på tunga - men jeg skal holde meg for god. Puste nå. Puste nå. Sju. Åtte. Ni.

Hvis noen lurer på hvor enkelt det er å flytte litt på et hull som akkurat er ferdig boret kan jeg røpe at det ikke er enkelt I DET HELE TATT! Believe you me! Tiiiiiiii!


Og bla, bla, bla, rase, rase, rase. For å gjøre en lang historie kort: Oppvaska er tatt, sengene redd, klærne i skapet (eller i bokhylla, siden vi ikke helt har skaffet oss skap ennå). Og håndtakene er på. Min gamle farmor ville nok vært rystet. Hun var alltid så opptatt av at håndarbeid skulle være like pent på vranga som foran. Jeg kan røpe at håndtakene har dekket over massakreringen av skuffefrontene. Men trekker du ut en skuff er det ingenting som kan skjule fadesen. Hiv og hoi og en kagge med rom. Konemor har drillet som en enarmet full sjømann.

Jeg får hente fram litt sparkel og en boks hvitmaling.

Ha en fin dag! Og lykke til hvis du våger deg ned i verktøykassa :-)

Marie

O' jubel jubileum - og en lekker premie

Rødmalte julestaker

Tenke seg til: 40.000 sidehenvisninger og 25.000 unike brukere på bloggen siden den første artikkelen. I dag er det jammen både hurra og jubalong i Fattighuset. Vi feirer med kake og en aldri så liten pause i snekringen! Som seg hør og bør her i Blogglandia må runde tall og annen moro markeres med gaver. Den som vil være med på feiringen er med i trekningen om tre splitter nye røde minilysestaker med kulebein og hvite lys. Gaven sendes ut til vinneren i god til før jul.

Slik er du med i trekningen: Legg igjen en hilsen i kommentarfeltet. Skriv gjerne hvorfor du leser bloggen. Et ekstra lodd i hatten for deg som lenker til konkurransen på egen blogg. Bruk gjerne bildet av lysestakene :-) Har du ikke blogg, sier du? Spiller ingen rolle. Jeg utroper en vinner 15. november. Følg med på bloggen, og send meg adressen din om du vinner.

Ha en fin uke!

Hilsen Marie

Ta gjerne en titt på disse eldre artiklene:

Les om våre hjemmelagede badeskap.

Les om den franske duken som tryllet vekk tv-boksen i hagen

Les om bryggerhuset som endelig er ferdig

Les om døra som skal males - eller ikke males. Hva tror du?