Uhu, for et hyggelig monster!

Det er skumle tider ... En lørdag i slutten av oktober er ikke helt som vanlige lørdager. Her i Holmestrand var det godtejakt i butikkene for alle utkledde barn. Dermed stakk Lillemor av med pappaen på slep. Den fæle og fine oransje plastbøtta hun fikk seg i fjor kom godt med.

I lekkert strikketøy fra topp til tå, var det selvsagt litt vondt for mor å dra på den blanke edderkoppheksedrakta over. Men hovedpersonen selv var mer enn fornøyd, og en tur i byen avslørte at det er flere som hadde forberedt seg langt bedre enn oss.

Senere på dagen var det klart for monsterprinsessebursdag til en liten venninne. Av med heksa, på med tyllskjørt, tiara og mer monstersminke. Uhu, for et skummelt lite vesen!

Mon tro om det skinner igjennom at mor har sansen for Hank von Helvete? Ryktene skal ha det til at den skumleste av alle i den barnebursdagen var bursdagsbarnets mamma, som hadde hatt Cruella de Ville som forbilde. DET hørtes ultrakult ut!

Hmmm.. Nå er det vel mandag som er den store godtestjeledagen. Vi har noen godter klare, et gresskar på lur og en lykt til trappa. Da har vi bidratt med vårt i høstmørket :-)

Ha en fin kveld!

Marie

Å synge på siste verset

Når høsten kommer, er det en del som synger på siste verset. Sommeren, for eksempel. Og hagen. Det er i hagen utenfor Fattighuset vi merker best at høsten er i ferd med å gripe taket i oss. Heldigvis har vi vakre, hvite cosmos som blomstrer fortsatt. Den svever langt over hodet mitt, og byr på vakkert dill-liknende bladverk og lekre hvite blomster.

Fortsatt kan vi hente inn gule, slanke squash fra pallekarmene våre. Grønnkålen står også og strutter. Den er så frodig og mørk i fargen, at den kan kåres til årets vinner i kjøkkenhagen. I år gikk nemlig både løk og gulrøtter rett i gapet på mark. Ekle greier, men jeg har jo lest at gulrotflua legger egg og kan være en skikkelig ertekrok. Vi gidder ikke gulrøtter neste år, men løk skal jeg prøve igjen. Det var fjorårets suksess :-)

Kjøkkenhagen var også i år frodig og full av både stauder og nyttevekster. Noe spesielt godt system er det kanskje ikke, men huset vårt er så stramt at hagen godt kan være litt overgrodd. Hele sommeren har gått uten at uthuset har fått strøk to med mørkrød maling. Verst er det vel for naboene i sør, som fortsatt ser den siste gule uthusveggen når de ser ut vinduene sine. Det får bli vårarbeid.

På grunn av fjellveggen som reiser seg rett til værs på andre siden av gata vår, er det ikke maks soltimer her i Kirkegata. Men da trives jo hortensiaen, som svimer av når det blir for varmt. Vannsiget fra fjellveggen gjør også sitt til at det er fuktige og gode vokseforhold. Men snart skal også de siste restene av hagen lukes opp eller klippes ned. At vi allerede mater småfuglene er et godt tegn på at kaldere tider er på vei.

Ha en god dag!

Marie

Høykarbodag er deilige greier

Med farmors gamle bakebolle, er det koselig å bake. Enten det er kringler, paier eller eplekaker. Akkurat nå er det selvsagt eplekakesesong, og for et par dager siden hadde jeg et lite "epleskrelle-prosjekt" sammen med Lillemor. 20 hageepler ble skrelt og delt under barne-TV. Treåringen fikk egen kniv, og klarte å skrelle ett eple mens hun så på tegnefilm. Akkurat en halvtime tok det eplet, men med eget forkle fikk hun i hvert fall inntrykk av å være med på moroa :-) Eplene ble til eplemos, som vi har lagt i porsjonspakker i frysa. Klare for en smak av sommer i vinterhalvåret.


Likevel lokker høsten fram de gode, gamle bollene. Gjærbakst er selvsagt helt ut om dagen. Skikkelig høykarbo, og det er jammen godt. Karbodebatten har gått over alle støvleskafter, så mitt råd er: Spis godt og variert, og gå tur :-) Da kan du også bake Ingrid Espelid Hovigs fantastiske boller. Deigen funker like bra til boller som krans eller kringle:

50 g gjær
100g margarin
3,5 dl melk
1 liter hvetemel
1 dl sukker

1 knivsodd hjortetakk (kan sløyfes)

1 ts kardemomme

Rør sammen og elt deigen, hev i 45 minutter, trill ut boller, hev i 30 nye minutter. Pensle med egg, og pynt eventuelt med hakkede mandler og perlesukker. Stek på 180 grader til bollene er gylne oppå. NYT!

Før og etter finstua

En vaskeekte ettroms, altså en leilighet som består av kjøkken, stue og soverom i ett og samme samme rom, har fått nytt liv. I dette rommet hadde én mann hele sitt liv helt fram til 2004. Som alle de andre her i Kirkegaten 7, delte han bad med de seks andre leilighetene, og måtte gå ned i første etasje for å finne dusjen. I følge min far, som kjente mannen godt, var det faktisk et koselig hjem i denne 21 kvadratmeter store hybelen.

Da vi tok over huset, var både tak, vegger og gulv i dette rommet kledd med plater. Veggene var tapetsert med tykk tapet, mens gulvene hadde et belegg som imiterte treverk. Da vi fjernet takplatene var det klart at taket var i god stand. Alt av listverk var borte, siden platene sitter bedre hvis de festes til rette flater. Gulvet var så skadet at vi har fjernet det og lagt et nytt gulv med like brede og dype gulvbord.

I dette rommet har vi også lagt ny panel utenpå den gamle. Det var nemlig stygge merker etter øksehogg i veggene bak platene. Livet her i huset har vært ekstremt vanskelig til tider, som jeg har nevnt før. Mange av låskassene på dørene er også fjernet eller forsøkt hogget ut. Tegn etter innbrudd var voldsomme, og mange endte med å sette hengelås på dørene sine. De er heldigvis borte nå, men reparasjon av dørene har tatt lang tid for oss :-) Som alle andre steder der vi har erstattet eller byttet panel (noen rom gjelder dette bare fire eller fem panelbord), måtte vi få tak i panel med helt samme profil og bredde som den originale. Det har vi fått gjort på Bekkeseth-saga her i Holmestrand.

Kjøkkentilværelsen i dette gamle rommet er borte. Etter to og et halvt år har vi endelig funnet roen også i dette rommet, og det ser ut til å være ferdigmøblert nå. Det tar tid å finne funksjoner til alle rom når det er så mange. Det er et luksusproblem, og hadde fredningen tillatt det, hadde kanskje vår leilighet på 200 kvadratmeter vært delt i to boenheter. Men slik ble det ikke, og vi trives godt med all plassen vår.

Ha en fin helg, alle sammen :-)

Marie

Har du sett makan?

I en eske i uthuset, der en hel musefamilie hadde funnet seg til rette, hentet jeg i helgen fram et helt spesielt servise. Musemor og Co hadde virkelig godtet seg med alt avispapiret som var brukt til å pakke inn en hel del gamle skatter etter min farmor.

Dette grønne, håndmalte serviset er fra Egersund Fajanse. Både kopper, skåler, de to lysestakene og en spesiell bolle har dekor i mørk lilla og sort. Jeg husker godt lysestakene og bollen, som sto på en vokset eikeskjenk i det gule huset til farmor. Siden jeg var barn har jeg beundret og fryktet dette. Så stygt, så lekkert, så koselig og så ... ja, hva er det egentlig? Spesielt er det i hvert fall.

Stemplet under serviset kalles "lille urnestempel" og ble brukt fra 1920 og et stykke ut på 50-tallet. Bollen og stakene er kun merket Egersund, uten stempel. De hører kanskje ikke sammen med kopper og kar, men fargene er de samme. Dessverre har vi bare tre kopper, og en av dem er alvorlig skadd (med nennsomt reparert med lim). Min kusine Gro har lenge brukt koppene til tyttebærsyltetøy på julaften, men nå har de kommet tilbake til Kirkegaten. Det er hyggelig.

Jeg har søkt rundt på Internett for å se om jeg klarer å finne ut noe om disse rare gjenstandene, men finner ikke ut noe. Vet du noe, opplys meg gjerne, for det hadde vært morsomt å vite hva dette heter og hvem som har designet det for Egersund.

I vår grønne stue har det nå altså blitt enda mer fargerikt. Deler av serviset har vi også satt til stas i vårt nye bibliotek - som siden forrige innlegg har blitt enda lekrere og enda mer ferdig. Mer om akkurat det i neste innlegg :-)

Sammen med rosa hortensia, som synger på siste verset ute i hagen, er det nå turkisgrønt på kaffebrettet på bordet. Boblen fra Finn Schjøll tar seg godt ut, der den liten og glassklar tar vare på de siste gledene fra hagen.

Ha en finfin kveld! Her ryddes det for harde livet. Vår 18 meter lange gang er full av ting som skal kastes, gis bort, legges på loftet, bæres ut i bua. Etter to og et halvt år har vi nemlig bestemt oss for å sortere flyttelasset vårt. Bedre sent enn aldri, eller?

Marie

Vakre rom som virker

I over to år har vi brukt biblioteket vårt som roterom. 21 kvadratmeter roterom er litt råflott når vi har 200 kvadratmeter kaldloft og et uthus på over 50 kvadratmeter. Men det er rart med det, så fort vi venter gjester er det fristende å dytte alt rotet inn i dette rommet vi ikke egentlig har brukt.

I sommer har vi forstått at alle rom må ha en funksjon for å virke. På biblioteket har mac-en stått på et lite egnet, men ganske vakkert bord. Ellers har det vært spredt møblert og fullt av bøker. Da jeg på impuls kjøpte en stor flatskjerm-TV for noen uker siden, ble det klart at biblioteket måtte bli TV-rommet. I det lille rommet vi har brukt til det fram til nå, har det bare vært plass til to personer av gangen. Det er jo litt slitsomt når vi ofte er fire som skal se på TV samtidig.

Lørdag gikk vi dermed til innkjøp av en mørkbrun Ektorp sofa fra Ikea. Samtidig fikk de hvite Jennylund-stolene nytt stripete trekk, og ble skrekkelig høstfine. Det fine bordet vi har sett oss ut var det ikke plass til på hengeren, men det kommer i hus denne uken. I mens tjenestegjør den gamle Amerika-kofferten jeg en gang reddet fra dynga som bord. Litt upraktisk, men ganske lekkert :-) I vinduskarmen har to Mumitroll-liknende metallhus fra Madam Stoltz fått plass. Om kvelden lyser det vakkert mellom de to eføy-bøylene.

Holmestrand er nemlig full av vakre interiørbutikker. Husene er fra Fru Berntsen interiør og frisør, en finfin kombinasjon av hårstil og stil til huset.

Det "nye" rommet har blitt favorittrom for alle, bare etter noen få dager. Her synker vi ned under pleddet om kvelden. Varm te og bok eller en titt på den enoooorme TV-en er en fin avslutning på fortsatt hektiske dager. I løpet av en uke, håper vi på at også gutterommet til storebror på 17 også skal være ferdig. Det blir stas det - snakk om tålmodig gutt. I seks år har han ventet på å få rommet sitt på plass :-)

Ha en god dag så lenge!

Marie