Snart nyttår! (Og nye prosjekter)

Det er bare å starte nedtellingen til det nye året. Kun timer igjen nå, og mens Gubben og Lillemor er ute for å få hunden klippet til nyttår, er det tid for planlegging. Vi skal ha nyttårsfest med tre andre barnefamilier. Alle tar med noe til et koldtbord, og her i huset stiller vi med grønnkålpai (oppskriften finner du her), verdens beste potetsalat og hjemmelaget gele til dessert. Før festen begynner, tenner vi bål på stranda, slik at ungene kan løpe fra seg ute. Jeg skal lage pinnebrøddeig, så vi får i oss litt sot i tillegg til pølsene som skal grilles :-)

Selv om det fortsatt er jul i huset vårt, er det fint å bytte ut røde tulipaner med vårlige farger. I går så jeg at primulaen har ankommet butikkene, men det får vente til 2012 for vår del. Her skal det jules helt til målstreken. Furutreet det var litt oppstyr rundt, har vist seg å bli et virkelig vakkert juletre, og har ikke felt en eneste nål siden hun kom i hus bittelille julaften.

Etter å ha hatt noen interiør- og oppussingsfrie uker nå, har vi et par prosjekter på trappene i neste uke. Til jul fikk vi nye puter med putetrekk til slagbenken, og stoff til å trekke en skumgummimadrass i tillegg til de fire kjøkkenstolene med. Putene du ser på bildet, er lånt fra våre to sofaer, men i løpet av kort tid, vil de nye putene være på plass. Jeg skal få litt hjelp fra min mormor til å trekke madrassen, for det er ikke gjort i en fei.

Vi har også ombestemt oss når det gjelder tapet i lillegangen. Fra en hvit tapet med grått og lekkert mønster, har jeg fått OK fra Gubben for å kjøpe en mye mer slående tapet. Det blir kult i enden av gangen. Men mye jobb uansett. Der skal både tak og lister males før tapeten kommer opp. Rullene med lys tapet er donert til søstra mi, så de kommer godt med uansett.

Ha en flott tid fram til nyttårsaften, og en fantastisk feiring!

Takk for et godt år!

Med hilsen fra Marie

Luke 23/24: Kan man ta ut skilsmisse over et furutre?

Hjemme hos oss bor det to voksne. En mann og en kvinne. Gjennom hele året viser kjønnsforskjellene seg ved ulike anledninger. Men når jula kommer, åpner det seg et gap mellom meg (Julens Høye Beskytter) og min mann (Han Som Ikke Kan Få Julefeiringen Enkel Nok). Årets største julekonflikt kom fra uventet hold. Men mer om det senere.

For når nettene blir lange og kulda setter inn – sånn en gang midt i oktober – begynner jeg å smugjule litt. En juleplate på anlegget en kveld Gubben har et møte i byen, gir en passe dose ulovlig julehygge. Når kalenderen viser november, sniker fortellingene om jula seg ut av bokhylla til Lillemor. Tilfeldigvis sneier vi innom kapittelet om Lotta i Bråkmakergata, som redder jula for hele familien når hun likevel får tak i et juletre i byen der det ikke er et eneste tre igjen på torget. Det lure forlaget til Astrid Lindgren har jo lagt juletrehistorien rett etter kapittelet om Lotta som rømmer hjemmefra – et typisk helårskapittel.

Halvveis ut i november kommer røkelsen opp av skuffen, og nå begynner det virkelig å nærme seg jul. Også jeg skjønner at Gubben nå lukter mer enn bare lunta. Røkelse er jo ikke så lett å kamuflere. Men nå står jeg rak i ryggen og argumenterer heftig for at vi slipper å bruke grønnsåpe til helgevasken også denne uken. Sånne argumenter slår som regel an, og røkelsen får bli.

Allerede før vi rekker å tenne det første lyset i adventsstaken, har min mann brakt opp det mest betente spørsmålet jula gir oss. Det handler ikke om ribbe eller pinnekjøtt (der er vi vel forlikte i vår felles østlands-tradisjon). Det handler heller ikke om riskrem eller karamellpudding. Det handler om juletreet. Gubben min er lidenskapelig opptatt av at trær tar seg aller best ut ute i skogen. Aller helst skulle de ikke vært der heller, selvsagt. Alle Norges ranke graner burde vært snauhogd. Deretter kunne en armada av sauer passet på å holde kulturlandskapet pip åpent over store deler av landet. Furua, derimot, har han ingenting imot. Den skaper lyse og trivelige landskaper der den folder den mørkgrønne krona si sparsommelig ut over mo og myr. I prinsippet er jeg selvsagt helt enig i det. Avskoging er først og fremst et problem i regnskogen. Her hjemme på berget gror vi jo snart igjen.

Men når det er sagt, er det viktig at denne debatten begrenser seg til situasjonen UTE. Her INNE skal det ikke være noe furu. Så da Gubben i helgen fikk i oppdrag å ta med juletre hjem når han likevel var ute med henger på bilen, gikk han på det som MÅ være Tidenes Julesmell! Etter en kort prat med en lokal naturvenn, klarte han å kjøpe med seg ei furu hjem. Når hele konseptet juletre også går under navnet JULEGRAN! Noen som har hørt ordet julefuru? Nei, tenkte meg det, ja. Julefuru er jo ikke engang et ord i det norske språket.

Nå tror du sikkert at jeg er ei sur og sær julekjerring, men jeg har vært særdeles smidig på juletrefronten de siste årene. Gubbens julevegring gitt seg ulike utslag:?Vi har hatt småpyntet einerkvister på et fat, lårkort julegran (som ble satt på en gammel kiste for å bli høy nok for meg ...), høyreist Disney-gran pyntet i Bonytt-stil, og et par andre varianter. Men vi har altså ikke hatt furu. Før nå. Bittelille julaften kom den inn i stua, og etter at jeg har skrevet dette (lille julaften morgen), skal den pyntes. Mine motargumenter fikk nemlig et skudd for baugen, da tb.no torsdag kveld kunne meddele at furu til jul er det hotteste som finnes.

Og står det i Tønsbergs Blad, må det jo være sant. Jeg krysser fingrene for at trenden svinger tilbake til grana neste år.

God jul! Enten du har valgt gran eller furu ...

Mange hilsner fra Marie

Luke 21/22: Bursdagshastverk og hvite engler

Desember er en travel måned. Og som ikke juleforberedelser var nok, har vi hele tre bursdager å feire før jul. I dag er det Fattighusgubben som har bursdag, og dermed har han satt på pølsegryta for å lokke til seg besøkende. Av Lillemor har han fått en hjemmelaget engel fra barnehagen. Den er helt nydelig, og har bare rukket å miste hodet to ganger siden den kom i hus.

Gårsdagens luke var fire Green Gate polkadott-klokker fra i fjor. De er helt like de prikkete hjertene, og passer supergodt på de mørke grenene i vinduet. I morgen skal vi ta bilde av vinduet utenfra, det blir fint å vise fram :-)

Ha en finfin bitteliten julaften!

Marie

Luke 20: Eldgamle lysestaker - farlige greier!

Fire dager igjen til jul - skummelt, skummelt! Vi er nesten i rute, men fortsatt dukker det stadig opp småting vi har glemt. Uansett har vi dagens kalenderluke klar: To veldig gamle trearmede lysestaker i rødmalt treverk. Det var fattighusgubbens mormor som kjøpte disse da hun var ung. Og under står det at de koster 18 kroner for dusinet. Altså 18 kroner for 12 lysestaker. Finfin pris, spør du meg :-) Dessverre er de så brannfarlige at de knapt kan settes i sving. Den som tenner et lys i disse, må sitte å se på mens de brenner, slik at vi kan slukke i tide.

Sviblene som sto i vinduet har gjort sitt, i dag måtte vi fylle på med hvite og røde tulipaner. De bør holde til over jul, så kaldt som det er i vinduet her. Det er deilig å få inn litt blomster nå rett før julehøytiden. Det blir jo vakkert med én gang!

Ha en fortsatt fin førjul! Vi beveger oss fra lilla til rødt her hjemme.

Marie

Luke 19: Jøjje meg, for noen godsaker!

I helgen hadde jeg tenkt å koke karameller. Jeg hadde plukket ut en karamelloppskrift hos Den gode feen jeg hadde planlagt å lage. Men som alltid hadde jeg planlagt litt dårlig, for jeg hadde ikke alle ingrediensene jeg måtte ha. I en fei ombestemte jeg meg, og gikk for disse dropskaramellene: 2 dl sukker, 2 dl sirup, 2 dl fløte og en klatt meierismør.

Alt ble blandet sammen i en kjele med teflonbunn, og fikk koke opp mens jeg rørte. Deretter satt jeg ned varmen til et minimum, før den søte massen kokte videre i nærmere en time. I mens pakket jeg inn julegaver, hørte på julemusikk og rørte i gryta med ujavne mellomrom. Etter en stund slapp jeg litt karamellmasse i et glass med kaldt vann for å se om den stivnet. Da den ikke gjorde det, kokte jeg den 20 minutter til, før den var klar. Så var det bare å helle hele herligheten på et brett og kutte opp karamellene da de var klare. Enda lurere hadde jeg vært hvis jeg hadde hatt karamellmassen over i småformer. Helt til slutt, da de var helt nedkjølte, puttet jeg alle karamellene i en frysepose med melis, slik at de ble skikkelig dekket av det pulveriserte sukkeret. Smaken? Som en blanding av Smørbukk og Werthers Original. Helt suvverent, med andre ord :-)

Karamellinspirert? Kjør på!

Marie

Luke 17/18: Vinduet fylles

Fjerde søndag i advent, og vi glemte hele gårsdagens luke. Det skjedde så mye og vips ble det borte for oss. Men i dag har vi satt adventsstaken i hele sin skrud på en liten stol ved vinduet, så det får representere dagens luke. Gårsdagens luke er enda mer blomstrende :-)


En amaryllis i knopp har tatt plass i en stram glassvase. For å gjemme jord og røtter, har vasen fått et lite skjørt av gråpapir, litt bånd og en til og fra-lapp. Fint og enkelt!

Ha en morsom søndagskveld. Vi setter håndballfinalen på opptak og reiser på julekonsert. Til alle dere andre: tvitvi! Måtte det beste laget (altså Norge) vinne!

Marie

Luke 16: En snipp av sirup

Det eneste kakeslaget jeg bare MÅ ha for at det skal bli jul, er min mormors sirupssnipper. Siden hun falt på isen for snart sju år siden, og skadet armen din, har det vært et fellesprosjekt å få bakt ut de sprø og smakfulle kakene. Mormor lager deigen dagen før. I dag har de tre neste generasjonene, mamma, søstra mi, jeg og Lillemor kjevlet, stukket ut og stekt kakene. De er allerede prøvesmakt med et kaldt glass melk. STOR suksess!

Dermed blir en liten skål med sirupssnipper satt i kalendervinduet. Det er nok en overhengende fare for at akkurat denne luka blir spist opp før julaften, men det får heller være. Det er jo nå det virkelig smaker supergodt med julekaker :-)

Hva er din kakefavoritt?

Ha en fin fredagskveld!

Marie

Luke 15: Mer lys!

Nå er det stadig færre dager igjen til jul. Og heldigvis stadig færre oppgaver som står igjen til jul. Men det blir også stadig mørkere, for snøen uteblir her i Holmestrand. Det er selvsagt behagelig med varmegrader, men vått og skittent føre er dårlig oppladning til julefeiringen.

Dermed har vi plassert enda mer lys i adventsvinduet vårt i kveld. De små mummiliknende sinkhusene lyser fint i vinduskarmen, og viser vei for den som måtte komme på besøk :-)

Kaffetørst? Stikk gjerne innom!

Marie

Luke 14: Polkadot-lykke

Blodrøde hjerter med snøfnuggprikker er årets nye julepynt. Den står godt til de julerøde bjellene med prikker fra i fjor, og skal få være i kalendervinduet gjennom hele jula. Noe av den andre pynten må nemlig ned på julaften for å få være med på juletreet.

Blogging midt i håndballkvartfinalen er kanskje ikke helt ideelt. Konsentrasjonen er ikke helt på topp, for det er spennende å følge med på om Norge klarer å slå Kroatia.

Etter årevis med hvit og sølvfarget jul, er det deilig å introdusere litt rødt igjen. Jeg ser trenden går mot blått og rosa, men akkurat der er jeg ikke ennå :-)

I kveld har vi trukket vinneren av årets julegave fra oss i Fattighuset, og den gikk til Mia med bloggen Mias interiør. Der er det mye god juleinspirasjon å finne! Vi sender pakke i posten når du sender oss adressen din på en epost :-)

Ha en fin kveld!

Marie

Luke 13: Gamle skatter

I bokhylla på biblioteket vårt har vi en rekke gamle familiebibler. En av disse har tilhørt min oldemor Hanna Elise, kona til han med stempelet bak luke nummer tre. Dette er en utgave av nytestamentet fra 1875, og ble gitt til Hanna på hennes konfirmasjonsdag 1. oktober 1876. Jammen lurer jeg på hvordan den dagen ble feiret! I boken har hun med årene skrevet ned navn og fødselsdato på sin mann og sine fire barn. Etterhvert har min farmor fylt ut dødsdatoer på de fleste av dem.

I den eldste av bøkene, også det et nytestamente, ligger det en liten blondekrage og flere bilder av fjerne og avdøde slektninger. Boka er fra 1861, men fotografiet av mannen du skimter på bildet ble tatt i St. Petersburgh i 1855. Den lille jenta het Aagoth og døde allerede da hun var 11 år. Det står bak på fotografiet, og den lille teksten er så usigelig kort og trist. "Tante Aagoth døde 11 år gammel i 1910, og var søster av mor Josefine", har min farmor skrevet.

Josefine Helmina Jensdotter fikk en av bøkene til minne om sin første nattverd i 1896. Josefine var egentlig svensk, så nytestamentet hennes er trykket i Sverige. Hun giftet seg med svenske Otto Enarsen fra Blekinge, men han døde allerede da han var 32 år, etter å ha kommet til Norge som steinhugger. Da satt Josefine igjen med de tre barna Else, Sigrid og Ingeborg. Siden møtte hun Ole Anton Hansen, giftet seg med ham, fikk sønnen Per, og levde videre bare et steinkast fra huset jeg sitter i nå.

Det er fantastisk å bla i de tynne, slitte arkene. Jeg tenker på hendene som har bladd i dem, menneskene som har lest ordene og latt seg trøste eller røre av det som står. På livene de har levd, tankene de har tenkt og samtalene de har hatt med hverandre.

Ha en fin luciakveld!

Klemmer fra Marie

PS: I morgen trekker vi vinneren av konkurransen :-)

Luke 12: Det blomstrer

Noen jeg kjenner sovna på sofaen i går, og våknet klokken 03:24. Da var det liksom litt sent å begynne med kalenderprosjekt for luke nummer 12. Dermed kommer det to luker samme dag nå, da :-)

Bak luke nummer 12 har vi laget en liten adventsgruppe av takløk og tulipaner. Takløken bruker vi også i årets adventsstake, og den er så skulpturell og vakker. Den gamle brune geléformen er en fin ramme rundt det hvite og det grønne.

Siden 12. desember allerede er historie, får vi bare håpe den farte godt med dere :-)

Hilsen fra Marie (akkompagnert av hylende fireåring som nekter å legge seg ...)

Luke 11: Alle gode ting er tre

Tre røde, gode bamser har gjemt seg bak den 11. luka i adventskalenderen vår. Hele gjengen kommer fra Sia, og kan godt få sybolisere at vi i dag har tent det tredje lyset i adventsstaken. De tre bamsene får henge på en av de små sypressene. Siden de har tykk pels, tåler de sikkert trekken i vinduet også!

Bamsene i dag fått navnene Milly, Molly og Ole Brumm, og er vel årets eneste nye julepynt. Det får holde med tre minbamser - det er jo snart jul, og da må alle andre nyinnkjøp legges under juletreet :-)

Ha en fin tredje søndagkveld i advent!

Marie

Luke 10: Alle hjerter gleder seg

Endelig lørdag, selv om dagen må brukes til komplett uplanlagte aktiviteter. I går røyk det en del på bilen, så nå venter vi i kø på verkstedet. I mens har vi lånt en bil for å låne svigermors bil i Oslo en ukes tid. Dermed er det biltur på planen istedenfor forberedelser til jul og morgendagens barnebursdag. Da er det en fin start på dagen å henge opp vakre metallhjerter i de mørke kvistene over vinduet.

Og alle hjerter gleder seg! Stjerner og hjerter er vakre julesymboler, og disse nette hjertene minner om at både julen og jorden er skjør. Ta vare på hverandre og andre. En kollega av meg gir alltid like mye til Frelsesarmeen som familien bruker på å kjøpe julegaver. DET er en virkelig god julegave det!

Ha en virkelig fin førjulslørdag - i morgen er det igjen klart for lystenning. Vi ser fram til det som ukens høydepunkt :-)

Adventshilsen fra Marie

Luke 9: Noen har tullet med kalenderen!

En ivrig 4-åring forteller stolt at i dag kan mamma komme og se hva som er i vinduskalenderen. Tenk, i dag var det visst hennes tur til å pynte, mener hun. Deilig flirete ble vi voksne da. Hun gleder seg over kalenderen og ville bidra med den nye dokka hun fikk av tante til bursdagen.

En del annet lekkert leketøy har også blitt plassert i julevinduet - og dette blir jo bare superkoselig. En samfunnskommentar til interiørblogghysteriet, kanskje?

Det er mulig dokka forsvinner allerede i morgen, hun må jo lekes med. Og dessuten trekker det stygt fra det store gangvinduet :-)

Ha en fin fredagskveld!

Marie

Luke 8: Sorthvitt historie

I en kasse i stua har vi gamle postkort fra Holmestrand. Mange av dem forteller unike historier om en tid som har vært. Hus som er revet eller brent ned, hus som har stått i veien for veiutbygging eller større bygninger som skulle ha plass. Bare i gata vår er det mange hus som har mistet livets rett siden jeg var liten.

Bak luke nummer åtte har jeg satt flere av disse kortene under en glassklokke. Glassklokka lager en morsom ramme om motivene, og siden dette er en adventskalender, har jeg plassert et gammelt kort med kirken på midt i klokka.

Vi har nemlig en helt unik kirke i enden av gata vår. En Y-formet kirke, som akkurat nå er stengt i tre år. Den restaureres etter alle kunstens regler. Vil du se hvordan den så ut før den stengte? Jeg snek meg inn og fotograferte uken før arbeidene tok til. Fortsatt er det halvannet år til den åpner igjen.

Ha en hyggelig kveld. Tenn et lys og sett deg under pleddet!

Marie

Luke 7: Godlukt i karmen

7. desember, og snøen ligger på nåde :-) Vi håper på en snødag til, før den etter metereologenes spådommer bukker under for mildværet igjen. I vinduskarmen står tre hvite hyasinter. De lukter godt, men sterkt, og får derfor stå kaldt ved det uisolerte gangvinduet. Her i huset er nemlig nesene ikke særlig fornøyde for sterke blomsterdufter.

For meg er dette juleblomst nummer én, og ganske uoppnåelig for den som er vokst opp i et hjem fullt av allergikere. Vakker hvit, og lekker i flere farger. Men i år ble det hvitt for oss. I fjor endte de opp ute på trappa - og der sto de i full blomst i mange uker. Først frøys dem, før de tinte. Og da var det slutt på moroa. Men så lenge det er kaldt nok, trives de ute.

Vi ønsker alle en fin 7. desember, og håper dere er mer i julerute enn det vi er!

Marie

Luke 6: Snø ute, lyst inne

6. desember, og jammen er det ikke stjerneklart bak dagens luke også. Ute faller snøen, tiddelibom. Jeg blir aldri lei av det første snøfallet - det er like koselig hvert år. I dag ligger vi strødd med sykdom her hjemme, og det var nære på at luke nummer seks først dukket opp i morgen :-)

Den brune krukken kan brukes til så mangt, og sammen med de to små sypressene, passer det godt med mønsterpregede metallstjerner. Stjernene ble kjøpt på salg i fjor, selv om vi strengt talt har nok pynt. Men med 13 vinduer, går det fint å pynte litt i vinduene før juletreet kommer på plass lille julaften.

Ha en fin kveld!

Marie

Luke 5: Stjerneklart

Fra et par, tre grener i taket, henger det nå glitterdyppede stjerner. De blinker fint i lyset fra adventsstjernene. Grenene bygger ut julevinduet og lager en fin 3D-følelse, i det de mørke kvistene strekker seg inn i gangen.

Fysjom føys, så vanskelig det er å ta fine bilder når det er mørkt hver kveld. I helgen løp vi fra det ene til det andre, og vips var det jammen mørkt før vi rakk å ta bilder da også. Kvistene ser flotte ut her i den virkelige verden, mens lyset blir litt vel gult på bildene :-)

Jeg elsker å gå gatelangs om kveldene nå. Det er lysende stjerner i alle vinduene bortover. Noen er virkelig vakre, mens andre klarer ikke helt å begrense seg (sier jeg!!) - rød og grønn-blinkende nisser som rir over taket på husene er ikke helt min stil, men det er jo det som er deilig med jula. Da er alt lov - det er jo tradisjon! Til jul kan vi ta fram julepynt som ikke er særlig lekker, men som det er helt på sin plass å pynte med. Kanskje den er arvet? Eller kanskje den er laget av ungene på skolen?

Ha en fin kveld!

Marie

Luke 4: To lys i stjernesko

4. desember, og bursdagsdag her i Fattighuset. Lillemor har blitt fire år, og selvsagt har vi tent fire lys. Men samtidig er det jo andre søndag i advent, så da har vi også tent to smålys i vinduskarmen. Det kan aldri bli for mye lys i mørketida :-)

De små og vakre stjernestakene i jern gjør seg mot de gamle krukkene. Lysene er også søte, men de brenner raskt ned, så det er viktig å holde et øye med dem. 20 dager igjen til jul, og vi har jammen det meste igjen på "gjøre-lista". Ikke har vi laget ønskeliste og ikke har vi kjøpt en eneste gave. Men 20 dager er lang tid, og vi kommer nok i mål før julaften kommer.

Ha en fin annen søndag i advent. Husk at du kan få en ekstra julegave av oss i Fattighuset hvis du besøker gårsdagens kalenderinnlegg. Det finner du her.

Vil du lese fjorårets kalenderinnlegg fra 4. desember? Det finner du her.

Mange julehilsner fra Marie