Kjapt innom for å si at jeg fikk sms fra TV2 nå rett etter 0700 om at reportasjen om jul i Fattighuset ikke vises i dag. Vet ikke når den kommer :-)
For hun som aldri er ute i første liten - og sjelden klarer å planlegge mer enn et par timer av gangen - kom selvsagt første søndag i advent som julekvelden på kjerringa. Joda, rakk akkurat en tur innom Fru Berntzen lørdag for å kjøpe et nytt fat til kubbelysene. Endelig skal Fattighuskona slippe å ha adventskransen i brødforma!
En førjulslørdag på torget ble en suksess for søstrene i Kirkegaten kranselag. Det har vært iskaldt med vind og sno, men veldig morsomt å står på torget. Endelig er kameraet komplett, så her kommer bildene av de mye omtalte kransene.
Prislisten ble skrevet på en gråpapirpose fyllt med furukvister. Veldig hyggelig, og at etter at den var blåst ned fra stolen to ganger, og bundet godt fast igjen, gjorde den god nytte!
Den første kransen solgte vi allerede mens vi pakket ut varene. En krans og to håndbuketter med edelgran. DET var moro - og ga oss en flying start.
Merkevare er viktig, og folk flest er selvsagt opptatt av nøkkelordene økologisk, kortreist og håndlaget. Dermed ble det sånn. Alle råvarene har vi funnet i en radius på to hundre meter fra våre ringe boliger i Kirkegaten. Veldig hyggelig å sanke alt det grønne - og en hyggelig historie å servere våre kunder.
Til og med kjøkkenmøblementet fikk luftet seg i dag - mens svigermors gamle sykkelkurv gjorde jobben som holder for alle edelgrankvistene. Bukettene med grankvist ble forresten det store salgssuksessen, så vet vi det til neste år.
Småhjerter kledd i grønt med vevde sløyfebånd ble vakre venninnegaver, og disse solgte vi en del av. De morsomme trolldeighjertene brant vi inne med, og det var vi slettes ikke lei oss for. De er nydelige her hjemme :-)
Det blir beina høyt i kveld, for det tar på med en slik maratonuke. Kransebinding til den store gullmedalje, tidlig opp lørdag for å være med på julemarkedet, og masse småprat med folk i byen er morsomt og slitsomt.
Fire kvelder på rad har søstra mi og jeg bundet kranser. 20 vakre kranser av furu, gran, eføy, villvin, buksbom, kristorn, alm og eføy. Virkelig vakre blir de! Men med kamerakortet forduftet, blir det arkivbilder. ÆREMULI? Uansett: I morgen lørdag stiller vi godt påkledd med et bord, et par stoler, et hjemmelaget skilt og alle de flotte produktene fra det vi humoristisk har kalt Kirkegata kranselag.
Det blir kaldt, men innmari moro. Vi regner med milelange køer når vi benker oss på torget i otta. For hvem vil vel ikke ha en håndlaget krans på døra si? Bare lokale råvarer - villvin og eføy fra Kirkegata, furu fra fjellskrenten over, mose fra fjellveggen og edelgran fra mors hage i Tønsberg.
Nå er det absolutt ingen vits i å holde igjen lenger. Det er bare å glede seg til jul, lese om jul, høre på jul, spise (litt) jul og lage julepynt. Dagene er korte, mørke og hektiske. Og i siste liten har søstern min og jeg bestemt oss for å stå på juletorget her i byen lørdag og selge kransene vi lager. I går lå meter- og tometerlange villvinkvister utover hele kjøkkengulvet, kongler i alle fat, hønsenetting, granbar og vikletråd til den store gullmedaljen. Mer om det fredag, tenker jeg. Hvert ledig minutt nå må brukes til å vikle noe sammen med noe annet :-)
Samtidig har vi røkelse på ovnen og stearinlys i vinduskarmen, mens juleblader og julebøker ligger strødd overalt. Boka Julealfabetet av Lise og Kristian Septimus Krogh har vakre bilder og en mengde nyvaskede glassklokker. Her har vi enn så lenge kongler i glassklokkene våre, men snart er det enda mer jul, og da kan vi jule enda mer under de vakre osteklokkene.
I helgen har Lillemor og jeg vært en tur i skogen for å skaffe litt granbar. Trappa blir lett glatt nå som vinteren har kommet. Da hjelper det godt med noen grankvister på hvert trappetrinn. Nå ligger snøen vakkert over alle trærne, og ennå er det ikke så dyp snø at det er vanskelig å rusle seg en tur i det hvite.
Et bittelite grantre fikk også være med hjem. Enn så lenge står det ved trappa ute, men det er tiltenkt en helt spesiell rolle i årets adventskalender her i huset. Det skal vi komme tilbake til når første søndag i advent er over. Treet sto 20 cm fra et annet grantre, så dette må kalles uttynning på grensen til ansvarlig skogsdrift :-)
Søndag morgen kom dette hjertet opp på veggen. Fem villvinkvister med ståltråd i, ble et julehjerte på nærmest fire minutter. Sammen med disse gamle skøytene, ble det et koselig blikkfang ved den grelle ringeklokka.
Buksbomen fra hagen ble flyttet rundt hushjørnet, og kan få stå på trappa i vinter. Ennå mangler en lykt, men den har vi rota bort. Den dukker vel opp før jula setter inn. Eller rett etterpå. Det er ofte sånn, dessverre :-)
Et hyggelig inngangsparti er veldig trivelig å komme hjem til. Og veldig koselig å komme på besøk til (bare stikk innom - vi har maaaasse kaffe!).
For juletreet jeg kjøpte til BoligPluss skulle komme for å lage julereportasje 5. oktober, står like fint i hagen. Ikke én nål har ramlet av. Vi spøkte med at vi kunne bruke det inne til jul, men nå ser det virkelig ut som om det skal gå. Spurveflokken bruker det som rasteplass. Vips flyr de bort på fuglefrøautomaten, og vips flyr de tilbake i treet for å skrelle og spise solsikkefrøene. Mens vi maler inne i første etasje kan vi smugkikke på de små fuglene. Anne på Moseplassen sier det så fint: Fuglene er hagens blomster om vinteren. ENIG!
I går skrev jeg om en vakker nattkjole i den tetteste vevde bomull. I den samme kisten lå det også et hjemmevevd håndkle, som er så enkelt og vakkert at vi umiddelbart har tatt det i bruk som duk.
De grønne og blå stripene som renner over duken er nydelig vevd til enkelt mønster. Tenk å sitte med dette på 1920-tallet. Tenker Arnhild Korsen som vevde dette som en del av utstyrskisten hun skulle ha med seg inn i ekteskapet, ville blitt forundret hvis hun viste at det skulle havne her. Også som en duk, da :-)
I tillegg har jeg fått et klede som min farmor har brodert. Ranke, blå sting på hvit bunn. En fruktkurv. Det er nesten umulig å se hva som er retta og hva som er vranga. Det er vel trikset det, et triks jeg aldri har fått til.
Den overskriften ble kanskje litt hetere enn det dette innlegget kommer til å bli. Men jeg har dekning for det, altså! For fem år siden fikk jeg en gave av de helt sjeldne. Gunvor Grette, som tidligere var håndarbeidslærer på ungdomsskolen der jeg gikk, kom bort til meg i byen en dag. Hun hadde noen tekstiler hun trodde ville passe godt i Fattighuset, når det en dag skulle stå ferdig restaurert.
To hjemmevevde håndklær i bomull og lin - det ene med monogram, lå i en pose. De to tøystykkene var en del av brudeutstyret til moren hennes, laget i 1920-årene. I tillegg lå det en liten skatt i posen: Et nattsett bestående av en nattkjole og en lem-bukse (mamelukk) i tettvevd bomull.
Nattkjolen og den tilhørende buksa har vakre broderier i hvitt på hvitt - litt av et håndverk! Jeg blir så imponert over de små hullene med jevne, broderte kanter. Et blomstermønster trer fram i det hvite. Settet er sydd av Gunvors gudmor Syster Glende Falk, hustru av justerdirektør Falk i Oslo. De to var barnløse og bodde i Bogstadveien, og hun sydde mange vakre ting.
To stofftrukkede knapper lukker kjolen på skuldrene. Også knapphullet er forseggjort og pent. I går kveld fant jeg kjolen i en kiste, der den har ligget og ventet på at gjesterommet skulle bli ferdig. I artikkelen i BoligPluss hengte stylisten opp en av kjolene mine til pynt. Det var da jeg kom på at denne nattkjolen egentlig var tiltenkt plass akkurat der.
Hm ... Så heldige vi er, som får lov til å overta dette vakre håndarbeidet. Vi skal ta godt vare på det, for akkurat nå ser det ut som om det alltid har vært her i huset :-)
Her i gården er vi så heldige! Endelig har fuglematingen vår slått til. Vi har kjøttmeis, blåmeis og en hel spurveflokk i hagen. I helgen etablerte vi nok en mateplass, utenfor et vindu i annen etasje. Vinduet ligger slik at vi kan følge med på fuglene fra et annet vindu, og etterhvert kan vi sikkert få tatt noen fine bilder av fuglene.
I helgen "bakte" vi litt vintergodt til fuglene. Lillemor var helt i hundre, og hun rørte sammen sesamfrø, solsikkefrø og lettkokte havregryn i farmors gamle bakebolle. På ovnen smeltet jeg smult, før vi blandet det våte med det tørre. Før vi fylte vaskede yoghurtbegre, blomsterpotter og andre beholdere, stakk vi litt hyssing med en stoooor knute ned i formene.
OK, så skal alle pengene gå til maling. Og akryl. Og listverk. Jeg forstår det. Det er rasjonelt og lurt og helt nødvendig. Meeen, noen penger må vel også gå til impulskjøp? Da mener jeg vakre, nødvendige og rasjonelle impulskjøp. Som for eksempel disse skjøre klokkene i rødt og hvitt. Det er jo snart advent, og i år skal jeg ikke stå med julestresset til rett oppunder pannebrasken når lille julaften kommer.
Jeg har lenge tenkt at vi har nok julepynt. I fjor pyntet vi ytterst sparsommelig. Juletre i halv størrelse, et par julekuler på et fat og et overlesset (men deilig) gangvindu. I år føler jeg at det nok kreves litt mer. Det presser seg fram en juleiver som truer med å ta over mer enn ett vindu. Det kan jo godt hende det må bli et rødt vindu, et sølvvindu, et hvitt vindu, et kongle og eføy-vindu - hvem vet? Dermed har vi nok ikke nok julepynt likevel. Og det har jeg altså nå gjort noe med. Åtte klokker, med en klar ringling når de beveges, er i hus. Klokkene er fra GreenGate, og her i byen fant jeg dem hos Gro på Rosetten.
Det er alltid lurt å kjøpe små ting når du egentlig har innkjøpsstopp. Små ting tar selvsagt liten plass, og kan lures inn i huset i veska uten at noen andre får øye på dem. Som disse ministjernelysestakene. Utrolig kjekke å ha! Du blir tvunget til å hvile når disse er i bruk. For det er ikke forsvarlig å gå fra dem med brennende lys. Perfekt for litt førjuling med julemusikk på øret og varm te (eller litt vin) i koppen. Men altså : Vi spiller ikke julemusikk helt enda, altså. Vi må ihvertfall vente til 15. november. Da skal alle butikkene i byen ha juleutstillingene sine klare. Det blir også spennende :-)
I dag skal vi lage meiseboller her i huset. Yoghurtbegerne er skylt og klare. Så får vi se om pipp og resten av gjengen liker det vi serverer :-)
Ja, det er vel bare å si "god jul", nå da :-) I postkassa ligger nemlig julenummeret av BoligPluss. Men Lillemor og Fattighuskona på hele førstesiden. HJELP og HURRA! Så morsomt!
Fjorårets julebilder av huset i snøstorm har fått en hel side, før det braker løs med de vakre bildene fra BoligPluss-fotograf Maria Reme. Artikkelen strekker seg fra side 28 til 41. Vi blir rent ydmyke og rødkinnede her :-)
Siden jeg egentlig skulle vært med på tur til fantastiske Ashton Hayes i England, men ikke fikk tiden til å strekke til, var dette jammet et godt plaster på såret. Og når de kunne fortelle at sjokoladeformen ble gitt til meg fordi jeg nok var "en sånn som kom til å faktisk bruke den", ble jeg ekstra inspirert. Tittelen på denne artikkelen er nok en gang litt vel tabloid, for jeg har strengt tatt ikke malt kakaobønner for å lage sjokolade fra scratch. Men litt kokkelering måtte likevel til for å få sjokoladebokstaver. (Som journalist er det ekstra moro å lage sjokoladebokstaver som ser ut som gamle sette-bokstaver fra trykkeriet).
OK - her kommer oppskriften :-) Jeg smeltet mørk og hvit kokesjokolade i vannbad. Rørte dem sammen, slik at fargen ble mørk og jevn. Hvis du vil ha en marmorert overflate, kan du smelte dem i hver sin bolle, og vende dem forsiktig i hverandre før du fyller formen med røra. Jeg hadde også i litt plommebrennevin vi har fått av noen venner, for å sette litt spiss på smaken. Da ble sjokoladen umiddelbart mer knudrete og vanskelig å ha med å gjøre, men smaken var god (og ikke noe for barna).
Dette må vel også være ideelle former til seigmenn (altså seige bokstaver), og ikke minst til hjemmelaget (eller butikk-kjøpt) marsipan når julen nærmer seg. I kjøleskapet stivnet sjokoladen ganske raskt, men jo lengre den får stå, jo hardere blir den. Oppvares i kjøleskapet selv når den er presset ut av formene. Pakk den inn i silkepapir og en vakker eske, så er venninnegavene til jul i boks!
Alle isbitformer i silikon kan brukes til sjokolade og andre godter. Karamellmasse gjør seg sikkert også godt i formene. Det viktigste er at formene er så myke at det er lett å trykke ut det ferdige resultatet.
Litt godtesjuk nå? Det var suuuuupergodt!
La deg inspirere til enkle gaver :-) Tusen takk, Anne-Charlotte og Anja!
Marie
Meiseboller, solsikkefrø og en liten fuglemater i metall ble kjøpt inn, og lørdag ble herligheten spikret opp på uthuset.
Hele lørdagen var det stille, men søndag morgen hadde pipp og hans gode venner oppdaget det nye servicesenteret i Kirkegaten 7. Hvilken fryd det er å følge med på de små livlige fjærballene!
Den lekre fuglemateren fra Eva Solo fikk vi til bryllupet vårt for fem år siden. Nå er den endelig pakket ut og på plass. En liten krabat er allerede på plass og nipper i seg solsikkefrø. Etter hvert får vi vel også fikse litt vann til fuglene, men jeg må tenke ut en lur løsning på det. Noen som har erfaring med vannspeil til fuglene - helst noe som ikke bunnfryser umiddelbart.
Grobladbukettene vi plukket i høst er også på plass, og ser ut til å være en hit! De skal visst smake nesten som hirsjefrø. Alle som har vokst opp med undulat vet hvor populært det er :-) 
