Epler så skrukkete som oldemorkinn

Plutselig var hun der. God og varm. Raus. Med prikkete forkle over bluse og skjørt. Oldemor fra Kongsberg snek seg inn i hodet mitt. Det var mens jeg ryddet i matskapet hun kom. Innerst og nederst i hjørneskapet lå to gule epler fra jul. Myke, skrukkete og lett rødmende. Som min oldemors bløte kinn. De er mange år siden oldemor Gerda døde. Men julens overlevende epler hentet minnene tilbake. Mor, kalte vi henne. Mor på Kongsberg.

Bred og blid sto hun i døråpningen når vår grønne Lada svingte inn på tunet. Etter en times kjøring med barnesanger, rim og regler, ramlet vi ut av bilen. Opp trappa og inn i store, sterke, men bløte armer. Mor hadde mange veier i ansiktet sitt. Små stier som løp fra munnviken inn i kjaken. Og fra øynene helt bort til ørene. Gårdskona hadde mange harde, men fine år bak seg. Årene og arbeidet hadde lagt seg fint til i huden og lagde verdens flotteste klemmer.


Mor hadde et stort fang. Og store gryter på kjøkkenet. Spis mer, bød hun alltid. Lenge før jeg var ferdig med verdens største kotelett. Hun hentet mer blomkål på kjøkkenet. Jeg tror hun for sikkerhets skyld hadde satt grønnsakene til koking i det vi kjørte hjemmefra. En time tidligere. Ingen skulle vente på maten. Klokka på veggen tikket. Sjømannen med pipa hang på veggen bak oss. Besta humret ved bordenden, mens Mor smøg seg forbi kaminen med enda flere poteter. Nå må dere spise mer, sa hun igjen. Slik var det på landet. Mye mat. Store fang. Og gode, myke kjaker.



Alt dette tenkte jeg da jeg fant de to lett rødmende eplene. Deilige minner. Deilige epler. Søte og gode. Og fryktelig skrukkete.

Marie

Sølvtøy eller syltetøy? Kamp om plassen!

Aaargh! Det er umulig å få tak i saltet. Det står i fjerde rad i matskapet. Bak melet, melisen og soyasausen. Hver gang jeg strekker meg inn etter det som står innerst, innerst, øverst, øverst, raser det ut noe annet. Noe som har stått balanserende ytterst på hylla i hjørneskapet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger støvsugeren har vært hentet fram for å fikse opp rundt skapet.

Men nå er det slutt. Jeg har tatt meg selv i ørene. Booket en fridag, satt på en stor kanne te, brettet opp ermene og satt i gang. Ut med alt. Støvsuge, vaske og sette inn igjen ... Men vent nå litt!

Hadde det ikke vært innmari fint med sølvskjeer og noen fine kjøkkenting akkurat i kroken der? Vi prøver. Tiden går. Resten av kjøkkenet flyter. Oioioi, så lekkert det ble :-) Sølvskjeer bør absolutt henge framme ... Sammen med kakeboksene og sausenebbet.


I virkelighetens verden er det dessverre ikke slik. For hvor skulle alle matvarene stått da? Strengt tatt ville det vært veldig oversiktlig hvis det sto på kjøkkenbordet, da. Eller på slagbenken. Men særlig praktisk ville det ikke vært. Og kanskje heller ikke spesielt ryddig. Så: Ut med sølvtøyet og muggene. Inn med maten.

Hermetikk på geledd, hvem vil vel ikke ha det? Utrolig skikk det ble på kjøkkenet nå. Ryddingen avslørte at jeg IKKE trenger å kjøpe tacoskjell. Heller ikke pepper. Eller melis. Tre pakker av hver avslører kanskje at jeg ikke har hatt helt kontroll i hjørneskapet. Men nå er vi back on track! Spør meg hvor sukkeret er, og jeg skal finne det på et nanosekund.


Inspirert? God helg!

Marie

Vinter i badebyen - og helt nytt "flyfoto"

Holmestrand ble tidligere kalt badebyen. Et stort kurbad i sveitserstil lå langstrakt ut i fjorden fra strandparken Dulpen. Her badet kvinner og menn adskilt - selv om alle kunne bade sammen inne på stranda. Fra fjern og nær kom kunstnere, forfattere og andre for å bo på Hotel Societeten og bade på badet. Fjorden har alltid preget byen, og er selvsagt hovedgrunnen til at byen ble lagt her opprinnelig. I helgen krøp jeg opp på byfjellet for å ta nye "flyfoto" av huset vårt. Bare for å vise hvor UTROLIG nær sjøen vi bor :-)

Badet

Dessverre finnes ikke det historiske badet lenger. Men to flotte strandparker har vi. Dulpen i nord - rett ved stasjonen og hotellet, og Hagemannsparken i sør. Her syder det av liv hele sommeren. Nå om vinteren er det fortsatt to badeklubben som passer på at det bades på strendene. Damer i fri flyt (Diff) stiller hver lørdag i hjemmeheklede ulluer og dertil tilhørende grusomme badeantrekk. Tradisjon er viktig, hevder vi, og lar våre kropper nedsenkes i isvannet (mens vi gleder oss til sommer og sol) ...

En av diffedamene trosser kulda

Kirkegaten

Vi som bor i Fattighuset kan om sommeren rusle ned på Dulpen i bikini og morgenkåpe. DET er livskvalitet, det. Turen opp Kirkebakken, forbi den særegne Y-kirken, slynger seg langs fjellveggen, over den gamle jernbanebrua og inn i badeparken ved Dulpen. To minutter fra deilige Oslofjorden! For den som ikke bor her, ligger stranda ett minutt fra jernbanen. Hvorfor ikke planlegge en dagstur til badebyen med tog?

Jeg har laget en bitteliten reiseguide. Klikk på bildet, så blir det stort nok til å se alle detaljene.
1. Fattighuset.
2. Holmestrand kirke - Den hellige ånds kirke.
3. Nordre Klev. Superbratt vei som binder byen over og under fjellet sammen.
4. Holmestrand stasjon
5. Holmestrand fjordhotell
6. Strandparken Dulpen. Flotte greier!
7. Gamle Hotel Societeten - Nedlagt hotell som ofte hadde besøk av Nordahl Grieg, Herman Wildenvey og deres kumpaner.
8. Holmestrand museum
9. Biorama - kulturscene fra 1960-tallet.
10. Rådstua. Tidligere rådhus og politistasjon. Fredet.
11. Deilige Holmestrandsfjorden! Rett utenfor stuedøra :-)

En fin uke ønskes fra oss i Badebyen :-)

Marie

80 år gammel lesekrok

Jammen er vi heldige her i huset. Generasjonene før oss har vært flinke til å ta vare på ting. Kastesyken har ikke slått til, heldigvis. I dag har vi laget en liten tegne- og puslespillkrok på jenterommet. Det er farfars gamle møbler som nå har fått en ny, liten eier.

Historien bak de små, blåmalte møbelene, er helt grusom. Marens farfar Knut fikk bordet, stolen og krakken før han begynte på skolen. De tilhørte en nabogutt som ble påkjørt på vei til Sofienberg skole en dag under krigen. Den lille gutten døde av skadene, og foreldrene hadde ikke flere barn. De ga bort møblene, og Knut og lillesøster Kari lekte med den flotte, og litt triste arven.


Møblene var rødmalte, og noen steder synes det at de også har vært grønne. Da Marens pappa (fattighusgubben) overtok møblene, tok farmor grep og malte alt blått. Vi har kjøpt rødmaling, men er ennå ikke helt overbevist om at de skal males.


Selv om historien er trist, blir vi lykkelige av å ha slike flotte ting. De viser at livet går videre.

Vi ønsker alle en god helg i snøværet!

Marie

Vår, vinter og vafler

Fargerikt lyspunkt

Tusenfryd inne og metertykk snø ute. Er det mulig å ha tusenfryd på stuebordet helt til de kan plantes ut i plenen? Akkurat nå er det meldt enda 25 centimeter snø før helgen her i Vestfold. Avisene melder om folk som går på ski fra fyr til fyr på Oslofjorden. Det ser dårlig ut for snarlig vår, varme og fregner på nesa ...

Vafler med te og annen stas

Men mangler det sol og varme ute, lager vi det inne. Vafler og te (servert på og i de lekreste fat og kanner) er en god trøst. Nå gleder vi oss til å kunne servere vaflene ute i hagen under et solseil festet i kroker på husveggen og uthusveggen. Løpe barbeint i hagen, drikke hjemmelaget saft og fråtse i vafler med rørte bær. For en lykke! I mens får vi glede oss over vinteren, gå på ski i gata og samler krefter til å lage hage bare snøen forsvinner.


Ha en fin kveld!

Marie

En spiselig opplevelse

Hagen fortsetter å ta form i photoshop (og inni hodet mitt). Mens det er meldt om enda mer snø i uka som kommer, blir jeg stadig mer vårlig til sinns. De to siste bedene i kjøkkenhagen presenteres her. Det ene er fullt og helt forbeholdt rabarbra. Det er jo så innmari godt! Tenk på alt vi kan lage av rabarbra. Nabobedet skal romme bønner i pyramideform, løk og purre. Lurer på om vi virkelig får til dette.

Ellers finnes det allerede rips, solbær, stikkelsbær og aprikoser på tomta. På ønskelista står plommer og epler i espaljerte trær. Da tar de fryktelig liten plass - noe som passer i vår lille hage. I solveggen på uthuset håper vi å få plass til tomater. Dessuten skal et par rader med poteter danne en minihekk mellom kjøkkenhagen og resten av hagen.

Ha en fortsatt fin fastelavn, valentines og morsdag! Og en super uke!

Marie

Helg, huhei, skål - og andre ting man ikke blogger om!!!

Endelig fredag, huhei, det er helg. Og i den forbindelse fikk jeg lyst til å vise fram noen bilder som kan illustrere helgekosen. Da vi tok over huset var vårt nåværende lintøyskap pip fullt av tomme vodkaflasker. Her i huset var det nok helg mer enn to dager i uka. Det var sikkert hyggelig fra tid til annen, men kanskje aller mest masete og slitsomt å måtte helle nedpå så mye brennevin. Det er en voldsom avstand mellom livet i Fattighuset før og nå. Vi tar et glass rødvin hver mens vi venter på at helgefreden skal senke seg.


"Marie, det er alltid så rent og pent hjemme hos dere. Kan du ikke vise noen bilder av huset når det ikke er så strøkent", sa en kollega i dag. Hun mente at vannlekkasjen vi hadde i går burde blogges - det samme med omgangssyken som har rammet oss den siste uka - og aller helst et par rom før de ryddes og vaskes til helgen. Men DET gidder jeg jo ikke. Så da viser jeg noen bilder av hvordan det kan gå hvis ingen rydder - over ekstremt lang tid. Hvis du ikke rydder, Anette, kan det ta helt overhånd :-) FØR-bildene fra Fattighuset kan kanskje virke som en slags pekefinger eller skremselspropaganda for den som har lyst til å se på tv før oppvasken er tatt, hoho!

Noen som fikk skrekken nå? Bare hyggelig. Og god helg :-)

Marie

PS: Resten av hagen kommer etter helgen

Hagen i plakatform del 1

Bed 1: Rødbeter og reddik

I vinter har vi planlagt kjøkkenhagen til fingerspissene (ta en titt på den fiiine steinlegginga). Etter jul ble skissene i hagedagboka til "plakater" i gammel stil. Tegningene av de enkelte grønnsakene har jeg stjålet rått fra Internett, men sammensetningen er min egen :-) Fem pallelemmer med gatestein mellom utgjør hagen, som ble ferdig rett før snøen kom. Lemmene skal ha dobbel høyde, og skal males først. Hver plakat representerer et bed.

Bed 2: Sukkererter, salat og dill

Nå lurer jeg fælt på om noen har noen lure tips. Det er jo ikke sikkert at naboskapet mellom rødbeter og reddik blir så rosenrødt som jeg håper på. Det kan jo også hende at sukkerertene tar så stor plass at det egentlig ikke er plass til både salat og dill i det samme bedet - med det er det sikkert andre som vet bedre enn meg.

Bed 3: Buksbom, blomkarse, gressløk, timian, løpstikke og persille

Det midterste av fem bed blir urtebedet. Her skal også fire kulerunde buksbom og en blomkarse i høy krukke på plass. I tillegg må vi ha noen urter i vindusbedet utenfor kjøkkenvinduet i andre etasje. Det er jo ikke sikkert jeg alltid husker på å ta meg en runde i hagen før jeg skal lage omelett. Kriseurter oppunder mønet kommet godt med.

De to siste bedet - og potetbedet - kommer i neste innlegg. :-)

Noen flere som drømmer om grønnere dager?

Marie

De gode, gamle fargene

Ekte shabby chic :-)

Før i tiden - da alt var sorthvitt - DA hadde de fine farger, da! Min trang til å male alt lyst har fått seg en kakk etter at vi begynte å jobbe med dette huset. Det er jo fredet, og da er det om å gjøre å bruke de fargene som allerede finnes i huset. Det gjør at en liten runde i huset byr på mye mer farger enn jeg selv skulle tro.

Lag på lag med lekkert

På den gule 1700-talldøra inn til gutterommet, er det to flotte blåfarger under den gule fra 1980-tallet. Min idé om at alle dører bør være hvite holder nok ikke lenge. Den gamle ytterdøra (som nå er en innedør etter at trappehuset er bygget på), har også en lekker blåfarge. Døra inn til biblioteket har en vakker mørk gråfarge som skinner gjennom der den lysegrå skaller av.

Fortsatt litt å gjøre her i huset ...

Den morsomste fargen er den ingen ser. Kista vi bruker som stuebord har selvsagt lokket på til daglig. Men når noen søler kaffe mellom plankebordene, eller stikker en tikroning inn i "sparebøssa", må lokket av. Da kommer den vakre og særs slitte blåfargen til syne. Virkelig rik og lekker, er den. Et flott fargespill mot den grønne stueveggen :-)

En skipskiste -
kanskje var det havet som inspirerte til fargebruken?

Det er vakkert med hvitt, men jeg er nå veldig glad i mine sjokoladebrune gulv, den røde sofaen og min grønne stue. Og snart kommer våren - og flere farger med den!

Marie

Glemte jo dette ...

Noen lurte på hvordan døra ser ut rett forfra - og her er bildet :-) Hører sammen med innlegget under. God lørdag!

Marie

En kirkedør på veggen, eller?

En gave med svung!

En stund før vi flyttet inn i Kirkegaten, fikk vi en merkelig gave. Gode venner på bryggekanten hadde en mer enn merkelig dør de ville gi oss. En bitteliten, værbitt dør hadde stått lagret i årevis. Ingen vet hvor den kommer fra. Nå henger den på veggen hos oss, og er flottere enn noe annet kunstverk.

Midt på veggen. Midt i huset.

På baksiden har døra en firkantet speile, mens fronten har en speile formet som en gotisk bue. Rett over buen står et lite metallskilt med tallet 19 på. Vi lurer veldig på hvor døra kan ha stått. Buen minner om noe som ville bli brukt i en kirke eller et annet religiøst bygg, men det kan jo være noen som bare har fått pyntesjuka og flottet seg litt. Størrelsen er også veldig uvanlig. Omtrent 1.60 meter høy og en halv meter brei. Folk var jo lavere før i tiden, men dette er jo veldig lavt?



Hvis noen har noen tanker som kan kaste lys over opprinnelsen, hiv dere på e-posten eller i kommentarfeltet. Hvis noen bare vil si hvor fin døra er, er det også veldig hyggelig, hehe.

Ha en fin fredagskveld!

Marie

Drømmer om våren

Smørblid sommerblomst

Tre dager under dyna med hosting og hodeverk er kjedelige greier. Liggende på sofaen er det lett å se alt som bør gjøres her i huset - men som jeg heldigvis ikke orker akkurat nå :-( Da er det oppløftende og inspirerende å bla i gamle og nye hageblader, der er jo ingen fare for at jeg får lyst til å ta i et tak i hagen akkurat nå som snøen ligger meterdyp. En tur i fotoarkivet på Mac-en i lillestua har jeg også tatt, for å myse litt på gamle vår- og sommerbilder. Anne på Moseplassen.com har igjen dratt igang en fotokonkurranse. Tema er sommerbilder fra hagen, og jeg stiller med dette bildet:

"Frk. Solfryd"

Når jeg først blar i fotoarkivet, kan jeg ikke la være å vise et par bilder til fra hagen på Alnwick Castle. Da vi var der i mai for to år siden lå det et teppe av påskeliljer på plenene rundt slottet. Klimaet i England gjør at liljene sprer seg med lynets hastighet. Vakkert, vakkert, vakkert! Slottet er innspillingssted for scenene der Harry Potter og vennene hans lærte å fly på sopelime.

Hagen er helt fantastisk, og slottet er også verdt et besøk. Et fantastisk nettverk av hytter høyt oppe i trærne har de også laget. Det rakk vi ikke kikke på, men vi kommer tilbake! Før vi dro videre til Edinburgh, benyttet vi anledningen til å ta et par supre bilder av minstemor:


Ha en fin dag! Jeg stikker en tur under dyna igjen :-)

Marie

Vi vant!

Hurra, vi har vunnet! Det er sjelden kost, men for noen dager siden kom en liten, vakker pakke i posten. Vi har nemlig vunnet førstepremie i "Fra drøm til virkelighet"s konkurranse. Tusen takk, Elin. Hjertene var kjempefine! Lillemor mener bestemt at de er til å henge i ørene :-)

19 ødelagte stoler - hurra eller helvete?

Noen mennesker er født optimister. Jeg er en av dem. Jeg står aldri opp av senga med feil bein. Jeg prøver å se det positive i alt. Problemer blir utfordringer og muligheter. En ødelagt stol kan bli et skattet møbel - på sikt.

Det er bare at den ødelagte stolen nå har blitt til 19 ødelagte stoler. Altså 19 flotte muligheter! Jeg kjenner at det er i ferd med å bli litt mye. Hvordan i alle dager skal jeg klare å reparere, felle inn litt tre, plugge om og pusse opp 19 stoler? Og hvor skan egentlig disse stolene bo mens jeg jobber med saken? På loftet står det to. De må tappes om. I et annet rom står det seks empirestoler i flammebjørk. Disse skal trekkes om og tappes om og pusses ned og lakkes. DET er jo ikke akkurat gjort i en fei. Tre barnestoler må også ha større eller mindre reperasjoner. Jeg forstår ikke helt hvordan vi har endt opp med dette lasset av stoler ... Tanken på at denne KAN bli fin er jo helt riktig. Det er bare at et par stoler er overkommelig. 19 er litt i overkant!


1. Hvit pinnestol. Fiiiin, stødig og god og sitte på. Har nå sprukket i setet, og må få et nytt supportsystem under setet.
2. Liten blå krakk kjøpt hos Brocante Antique for flere år siden. Den er supersøt, men litt ustødig. Et par skruer gjør nok susen.
3. Liten barnestol med en knekt spile og liten skade på treverket. Litt mer omfattende, men veldig fin stol vi har fått i gave.
4. Finfin gråblå pinnestol der en av spilene som stiver av beina er brukket.
5. Gammel lutet stol. Ustødig, må tappes om.
6. Mahognystol med skinntrekk. Fjærene står på halv tolv. En del reperasjoner trengs. (Dette gjelder også stolens tre brødre...)
7. Budalstol med skade på den ene armlenet.



Det er mulig jeg innerst inne tror jeg er et guddommelig overmenneske som også skal få tid ti lå sette i stand alle disse stolene. Hva vi skal med 19 ubrukelig stoler i tillegg til alle de andre vi allerede bruker, er jeg også litt usikker på. Fattighusgubben, derimot, har gitt opp:
" #**@@@!!? Ikke et eneste møbel som ikke er i tipptopp stand kommer inn døra her mer", sier han skråsikkert.


Er det flere der ute med samlergenet godt plantet i ryggmargen?

Marie