På et stort restaureringsprosjekt som vårt, er det så stor forskjell på arbeidsoppgavene. Noe er moro, andre ting som MÅ gjøres er fryktelig kjedelig. Og tar lang tid! Denne uken har jeg stått i kjøkkentrappa for å akrylisere taket i gangen nede. Takbordene har gjennom årene glidd fra hverandre og laget lange, mørke og stygge gliper. Ikke pent - og dessuten drysser det tørr stubbloftsfyll (leire) ned gjennom sprekkene.
Etter å ha skrapt og malt et første strøk med hvit oljemaling, var det dermed bare å gyve løs med akrylpistolen. Vi har en gammel, billig og skikkelig dårlig en. Derfor tok det lang tid, og gjorde til slutt vondt i hendene. Det kan hende vi i dag må gå til innkjøp av en som ikke trenger fullt så mye muskelkraft. Høyrehånda mi hovnet opp til det dobbelte etter en hel dag med akrylmasse :-)
I de største sprekkene bruker vi Husfix, som ikke synker og aldri sprekker. Uansett blir det utrolig fint når det blir ferdig. Nå skal jeg ned for å male strøk to. Og så får vi se hvor mange vintre det går før treverket tar seg en sidelengstur og åpner en sprekk eller to igjen!Ha en finfinfinfin helg!
Marie
