Av en kollega har jeg kjøpt to nydelige og stooore knallfargede gresskar. Vi feirer ikke halloween her i huset, men kan godt pynte med disse lekre grønnsakene likevel :-) For å gjøre en vri på gresskarmoroa har vi ikke laget smilefjes eller sinnafjes. Jeg tok rett og slett fram drillen for å få fram en helt annen effekt. Maren og hennes to barnevakter Emilie og Martine (bildet), var aktivt med, selv om mor sjøl måtte ta ansvar for selve drillingen. Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men vi byttet bor fire ganger, så det er fire ulike størrelser på hullene. Jo større hull, jo mer lys, selvsagt.
Det blir nesten trylling. Eventyrene og Disney har jo allerede brukt gresskar som en viktig ingrediens i magiens verden. Der trylles et gresskar om til den lekreste vogn når Askepott skal på ball etter å ha kostet aske og sortert kort i årevis. De store formene innbyr til å bruke fantasien. Ann-Iren, som har dyrket disse, fikk i år 60 gresskar på jordet sitt. Vi har tatt vare på frøene fra det som til slutt ble en lykt, og skal prøve oss i hagen til våren. Men 60 vil vi ikke ha, altså :-)
Jammen var det vanskelig å ta bilde av lyset som siver ut av gresskarlykta da den til slutt var ferdig. Ute på trappa så den helt fantastisk ut, men der var det altfor mørkt (Fattighusgubben, kunne du skifte pæra der ute, tror du?). Inne i vinduskarmen var den superkoselig følge til lørdagsfrokosten. Det andre gresskaret skal vi spise. Men først må vi forske på oppskrifter. Vi kommer ikke til å sylte, for det gjør mamma, men bakt gresskar skal visst være godt. Også lurer jeg selvsagt på om en pumpkin pie kan bli en suksess her i huset. Noen som har noen forslag?
Ha en fin helg!!
Marie
PS: I dag skal historien om Fattighuset på tur ut av huset. 30-40 spreke damer fra LC kommer innom her på en byvandring, og etterpå skal jeg holde foredrag og vise bilder fra årene med restaurering.
PSS: Tusen takk for alle "god bedring"-ønskene i forrige innlegg. Nå er jeg frisk og rask igjen, og det hjalp med litt medfølelse, hehe.
