Summer snow eller bare snø

En av hagens nye planter i år er klematisen "Summer snow". Den har nydelige små hvite blomster og perleaktige blomsterknopper. I sommer kjøpte vi to av denne og plantet dem på hver sin side av portalen inn til bakgården. Der har den blomstret sammen med klatrerosen New Dawn. Vakkert! Jeg styrte klematisen rundt fuglebrettet, slik  at småfuglene skulle få et nytt sted å sitte mens de venter på tur.

I løpet av sommeren har vi også laget et nytt rosebed langs husveggen. Som takk for et foredrag jeg holdt på hagesenteret på Gjennestad i mars, fikk jeg et gavekort som ble byttet i åtte flotte rosebusker. Jeg valgte "Morden blush" og "Jacqueline du pre", fire av hver. I tillegg ble det plass til fire "Snow white", og det har virkelig blomstret vakkert i sommer. Selv om frosten nå har kommet, er det fortsatt roser i hagen.

I høst kjøpte jeg denne vakre høstanemonen. Den har blomstret helt vilt fram til for to dager siden, da det rett og slett ble for kaldt. Nå gleder jeg meg til den skal komme tilbake neste sensommer. I dag må jeg se om jeg rekker å rydde litt i hagen. Det har stått på programmet en stund, men Mats (7 mnd) er ikke særlig tålmodig når det kommer til hagearbeid. Jeg må også innrømme at løkplantene ennå ikke har kommet i jorda, så jeg håper det blir litt mildere i dagene som kommer, slik at jeg kan lure dem ned.

I dag ligger det et lite melisdryss av snø utenfor vinduet. Vi har vært oppe i otta, siden unger ikke forholder seg til klokkestilling. Jeg koser meg med bilder av blomstene som akkurat har sluttet å blomstre, og med småfuglene vi har begynt å mate utenfor vinduene våre.

Ha en fin dag!

Marie

Sommerfugltanker

Hmmm... Hvorfor er det så mange sommerfugler i hagen vår i år? Det har vi fundert mye på, og gledet oss stort over alle de små vingeslagene. Det er jo helt supert at det er liv i hagen. Vi heier på bier, mater fugler og studerer biller, marihøner (som vi nesten ikke har sett noen av i år) og altså sommerfugler. I år har sommerfuglene virkelig tatt bolig her hos oss.

Og jammen har det fått konsekvenser av det lite hyggelige slaget. De hvite sommerfuglene, som jeg nå har funnet ut heter "stor kålsommerfugl", har tatt seg til rette i kjøkkenhagen. Alt som kunne likne på kål har fått gjennomgå. Den deilige mangolden ser ut som et svennestykke i blondebroderi. Brokkolien tok fullstendig kvelden, noe også grønnkålen gjorde tidlig. I fjor hadde vi jo grønnkål i hagen helt til jul. I år måtte jeg bare rive den opp og få det unna, så ekkelt var det. Larver overalt. Æsj! Det var min mormor som mente disse hvite sommerfuglene egentlig var skadedyr. Og en dag jeg satt på utedoen på hytta til svigermor (ja, akkurat ja ...), kikket jeg på plakaten "Våre sommerfugler" på veggen. Og der var jo vår hvite sommerfugl. Med navnet Stor kålsommerfugl. Det var da jeg la sammen to og to. Og fikk kålmordervingeslager.

Jeg vet ikke om jeg skal gjøre noe før neste års sesong? Kanskje bare fortsette å fôre kålsommerfuglene? De er jo pene å se på. Eller plante stauder som en erstatning? Er det noen som har tips i saken, tar jeg mer enn gjerne i mot. Heldigvis har vi også hatt noen vakre neslesommerfugler her også. De flyr rundt i hagen både på våren (overlevende fra fjoråret) og på sensommeren/høsten (de nyklekkede).

Sensommeroktoberhilsen fra Marie

Phu og endelig! Lekker bakgård.

Plattingspikring og steinlegging er foreløpig et tilbakelagt stadium i bakgården. Vi skal steinlegg litt foran huset også, men det får vente litt. Akkurat nå nyter vi bare synet av vår nye og superlekre bakgård. Granittstein og treverk har smeltet sammen til det reneste dansegulv. Dermed er det "hard landscaping" bak skilleveggen, og myk blomstrende botanikk på framsiden av den rødmalte veggen. Jeg digger det!

Bare se så fargerikt og lekkert dette har blitt! Krakken til venstre i bildet skal males hvit, og vi har også kjøpt nye hagemøbler som ikke er skrudd sammen ennå. Men vi har ikke noe hast med det. Det har jo blitt nyyyyydelig :-) ... for å si det selv, hehe.

Mats lillebror nyter synet, der han sitter i skyggen i vippestolen sin. Her er det stille og rolig, helt til toget suser forbi gjennom hagen to ganger i timen. Her inne har vi kveldssol, og i grusen her fant vi flere hundre ølkorker da vi kjøpte huset for sju år siden. Her er det mange som har kost seg i solveggen!

De grønnmalte klappstolene kjøpte fattighusgubbens mormor Anna Johanne i 1949. Jeg fant dem på utedoen på hytta til svigermor, og fikk overtalt henne til å donere dem til oss. Her ser de ut til å kose seg veldig. De er skikkelig gode å sitte på, selv om de er ganske enkle og små. Sammen med min lilla vannkanne og den rødmalte husveggen gir de oss en fargerik hverdag. Det trives vi med.

Jeg må bare ta med et bilde av det samme uterommet før vi begynte i vår. For all del - det har vært enda værre før, men dette var altså årets utgangspunkt. Det er deilig å være ferdig!
I neste artikkel skal jeg vise dere hva man kan bruke en slik uteplass til. Hvis du bare er litt impulsiv og rappkjefta :-)

Ha en finfin dag!
Marie

Bilderas fra hagen

Det har blitt nok regn i hagen foreløpig i år. Men etter et par dager med sol begynner det meste å henge med hodet. Det er et godt sommertegn. Da nynner jeg fornøyd og henter vann i den nye utekrana mi. Livet er MYE enklere med utekran. I fjor løp jeg opp og ned mellom hagen og badet i 2. etasje for å slukke tørsten til de grønne vennene mine der ute. Endelig begynner det å blomstre litt her og der utenfor Fattighuset. Tusenfryden jeg fikk til bursdagen min ble plantet ut, og blomstrer på nytt. Denne gangen med mørkerosa bustehoder.

Jeg vil gjerne ha mye liv i hagen. Her er det en sommerfugl som er på vei mot mine vakre lilla alliumer. Florlette vingeslag. Nydelig skapning! I år lager vi en humle- og bievennlig hage. Mer om det en annen dag. Først skal vi nemlig grave opp et helt nytt rosebed. Jeg er halvveis i jobben. Fjerner plen, plukker tonnevis med stein, blander inn kukompost og legger kanstein i en vakker bølgeform. Bilder kommer når jeg er ferdig!

Den grønne og gule marikåpa nærmest spruter opp av jorda. Jeg elsker den! Marikåpene gjør seg så fint i blomsterbuketter. Og selv om vi klør i nesa hver gang jeg drister meg til å ta inn noen blomster i vase, klarer jeg ikke å la være. Dessverre og heldigvis.

Den vakreste blomsten fant jeg i skyggen av hagebenken. Mats (12 uker) kjenner på grønt gress med tærne for aller første gang. Og ser ut til å like det godt. Selv om han blir litt skeptisk når mamma finner fram fotografiapparatet. Han venner seg nok til deg, skal du se.

Nok en variant av alliumen. Denne står i solsørveggen og tiltrekker seg summende bier. For en flott blomstersamling. Mangemange lille stjerneformer som til sammen danner en stor ball. Når de har blomstret av skal jeg flytte dem. Det er stadig noen nye tanker som dukker opp. Og til neste år vil jeg at de skal blomstre et helt annet sted.

Ha en finfin fredag og en god helg :-)
Blir det litt haging på flere, kanskje?

Marie

Syrlig smak av sommer

Noen av mine aller tidligste sommerminner er sure greier. Skikkelig surt - med sukker på. Nederst i mormor og morfars hage, rett ved komposten, vokste nemlig meterhøye rabarbrastilker. Og av og til fylte mormor en liten kopp med sukker, slik at jeg og søskenbarna mine kunne dyppe rødgrønne rabarbrastilker  i koppen. O fryd! O frykt! For makan til syre skal du lete lenge etter. Slik var den enkle sommerlykken da.

Og sånn er den enkle sommerlykken nå. For selv om min fireåring spytter ut rabarbrabitene jeg entusiastisk introduserer henne for (med sukker i prinsesseporselskopp), er sommerfryden hos moren hennes like stor. Vi er så heldige at vi hvert år får lov å plukke så mye rabarbra vi bare klarer å bære fra en hage nede på brygga. Og det gjør vi! I år hadde vi også med spade, slik at vi fikk med en rabarbrarot hjem til Fattighushagen. Den er midlertidig plantet i potetbedet mens jeg lager et hull i plenen den kan plasseres i. Og deretter var det klart for tidenes rabarbraskrellemaraton.

Jeg kutter rabarbraen i småbiter, og slenger alt jeg ikke skal bruke samme dag i fryseren. Da kan vi lage sommersmakende rabarbrapai midt på vinteren også. Denne gangen ble det rabarbragrøt og rabarbrapai. Det er så enkelt å lage at den nesten gjør vondt! Og her er oppskriftene:

RABARBRAGRØT: 

1 kilo rabarbra i biter

saften av en appelsin (kan sløyfes)

200 g sukker (her må du smake deg fram)

0,5 ts kanel

0,5 ts ingefær

3 ss maizenna utspedd i vann

Slik gjør du: 

Kok rabarbra og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til rabarbraen er mør. Rør inn sukker til du synes syra ikke tar helt overhånd. Ha i krydderet og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maizennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres med vaniljeis eller fløtemelk. 

 VERDENS ENKLESTE RABARBRAPAI: 

3 stilker rabarbra

1 liten pakke vaniljekrem (kan sløyfes)

100 gram sukker

100 gram kaldt smør

100 gram hvetemel

Slik gjør du: 

Skrell og kutt opp rabarbraen i småbiter. Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge over frukten. Stekes på 180 grader i ca 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 - det kommer an på ovnen din). Denne oppskriften har jeg fått fra min venninne Turid, og den heter visst "lillesøsters pai". Paien funker med alle mulige frukter og bær - nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter.  DENNE OPPSKRIFTEN HAR SMAKSGARANTI :-)

Tre små frø

Da jeg var liten var det grønne planter i alle rom. Utenfor vårt rødmalte hus blomstret det i alle bed. Min mor, som på indianerspråket helt sikkert ville vært døpt "Hun-som-har-grønne-fingre", sørget for at alle planter fikk nok omsorg, stell og vann til å nå sitt ultimate potensiale. Hun fikk nok god hjelp av min far (Han-som-bærer-sekker-med-jord-og-graver-dypt), og resultatet var en oppvekst i grønne omgivelser. Spesielt godt husker jeg den sommeren vi tok frø fra en paprika vi hadde kjøpt i butikken. Frøene ble tørket og satt i jorda.

Ikke lenge etterpå spratt det opp vakre grønne skudd. Til slutt kom det faktisk store, smakfulle paprikafrukter på det lille treet vi hadde i en potte på verandaen. Nå har vi gjort det samme her hjemme. Maren og jeg har delt en rød paprika, tørket frø og sådd dem i en liten terrakottapotte.

Potta har stått i kjøkkenvinduet i noen uker nå, og gjett om det stas å følge med på de grønne bladene! Etter hvert skal de plantes ut i solveggen, men enn så lenge skal de vernes og vannes her inne. Jeg krysser fingrene og håper på at vi også denne gangen får flotte frukter på paprikaplantene. Nede hos oldemor i første etasje, står kjøkkenkarmen full av bifftomatplanter. Vi fikk to flotte tomater av naboen i høst, og oldemor har tatt ut frø, tørket dem, passet på at jeg ikke har rotet dem bort, og sådd dem for meg. 

I mens har jeg sådd basilikum. Det er jo nydelig til tomater! Jeg skal dele denne krukka i fire, slik at de små basilikumplantene får enda bedre plass og kan bli mer robuste. Det neste som står på planen, er agurker. Jeg må bare skaffe litt mer jord først. Det burde jo ikke være det vanskeligste i verden :-)

Ha en grønn, fin dag!


Marie

Å synge på siste verset

Når høsten kommer, er det en del som synger på siste verset. Sommeren, for eksempel. Og hagen. Det er i hagen utenfor Fattighuset vi merker best at høsten er i ferd med å gripe taket i oss. Heldigvis har vi vakre, hvite cosmos som blomstrer fortsatt. Den svever langt over hodet mitt, og byr på vakkert dill-liknende bladverk og lekre hvite blomster.

Fortsatt kan vi hente inn gule, slanke squash fra pallekarmene våre. Grønnkålen står også og strutter. Den er så frodig og mørk i fargen, at den kan kåres til årets vinner i kjøkkenhagen. I år gikk nemlig både løk og gulrøtter rett i gapet på mark. Ekle greier, men jeg har jo lest at gulrotflua legger egg og kan være en skikkelig ertekrok. Vi gidder ikke gulrøtter neste år, men løk skal jeg prøve igjen. Det var fjorårets suksess :-)

Kjøkkenhagen var også i år frodig og full av både stauder og nyttevekster. Noe spesielt godt system er det kanskje ikke, men huset vårt er så stramt at hagen godt kan være litt overgrodd. Hele sommeren har gått uten at uthuset har fått strøk to med mørkrød maling. Verst er det vel for naboene i sør, som fortsatt ser den siste gule uthusveggen når de ser ut vinduene sine. Det får bli vårarbeid.

På grunn av fjellveggen som reiser seg rett til værs på andre siden av gata vår, er det ikke maks soltimer her i Kirkegata. Men da trives jo hortensiaen, som svimer av når det blir for varmt. Vannsiget fra fjellveggen gjør også sitt til at det er fuktige og gode vokseforhold. Men snart skal også de siste restene av hagen lukes opp eller klippes ned. At vi allerede mater småfuglene er et godt tegn på at kaldere tider er på vei.

Ha en god dag!

Marie

Pai, hage og gode venner

Ennå har vi den første frostnatta foran oss. Det passer bra. For selv om alt regnet har gjort det vanskelig å klippe gresset i noen uker nå, ser det faktisk fortsatt ganske hyggelig ut i hagen vår. Oktoberblomstene står i full blomst og hentes stadig inn til nye buketter. Det gjør også mine hvite, svevende meterhøye cosmos. I sørveggen har syrinhortensiaen rødmet, og de hvite blomsterklasene er tunge og lyserød i den lave høstsola.


I kveld skal jeg ha fire flotte damer på besøk. Friske blomster skal hentes fra hagen og settes i nyvaskede vaser. Damene fortjener kun det beste. Dermed høstes det fra årets grønnkålavling. De irrgrønne bladene kokes i 20 minutter, tørkes så vidt og brukes i en nydelig pai. Grønnkål og håndplukkede kantareller skal få godgjøre seg med salt bacon, meierismør og brune egg fra lokale høns. Jeg må passe på at det blir nok av det smøret. Det er jo fryktelig slankende, vet dere. Og oppskriften finner dere her.

Det er rart hvor lave skuldre jeg kan få av den lille hagen min. Det går fint an å rusle rundt der en hel dag. Avblomstrede blomsterhoder bør klippes av for å fremme fortsatt blomstring. Andre planter skal rives opp og bæres langt av gårde. De har nemlig sneglene (ikke mordersneglene heldigvis) tatt for seg av. Bladene er hullete og blomsterknoppene sier takk for seg før de rekker å tenke på å folde seg ut med kronbladene mot solen. Vekk med dem! De skal erstattes av blomsterløk. For nå begynner planleggingen av neste vårs blomsterflor. I år hadde jeg 18 vakre og store lillafargede allium. Lubne fargeballer på slanke mørkegrønne stilker svevde over blomsterbedene. Til neste år blir det flere. Og jeg flytter dem nærmere husveggen, slik at ikke regnet tar dem, som i år.


Mens jeg rusler rundt i hagen og koker i hop planene for neste sommer, spiser jeg de siste tomatene . Et par gule squash er modne, det er også de siste rødbetene. Lykken over å ha fått til noe så inni hampen kortreist som kan spises, er stor. Å ha grønnsaker og blomster hulter-til-bulter er jeg også fornøyd med. Noen ganger går jeg tur forbi hagen for å se hvor fint det har blitt. «Oioioioi», sier jeg til meg selv. «Her var det jammen vakkert.» Og så humrer jeg godt av min egen naive selvopptatthet. For den barnlige gleden over alt som vokser og gror er jeg jammen glad jeg har.

Blir det opphold noen dager til, skal jeg klippe plenen også. Det er fryktelig kjedelig, men det tar seg jo veldig godt ut, da.

Hei og hopp fra Marie :-)

Rosa juledrømmer

I en hvit konvolutt lå en haug med tørre frø og
et hyggelig julekort. Det var få dager til jul, men allerede nå begynte
hodet å surre med varme hagetanker. For i julekortkonvolutten fra min
kollega Anne Charlotte lå en håndfull malvefrø. Frøene var restene
etter en eventyrlig blomstring i Fru Schjølls hage, og nå skulle de
ligge å vente på å springe til liv igjen i Fattighus-hagen.
Etter en røff start (de
spirte raskt, men sto i stampe i evigheter), strakk de seg plutselig
når den første varmen kom. Jeg plantet deretter ut en malve mellom hver
lavendel i bedet i sørveggen. Det så litt stusselig ut en stund, men
etter at vi nå har vært på verdens nydeligste bilferie i England, har
regn og sol gjort jobben sin. De vakre og knallrosa malvene er et syn
for øyet :-) Trist de er ettårige, men jeg skal være flink til å samle
frø når de er modne.
Min mormor fortviler mildt over
tilfeldighetene i hagen min. I pallekassene er det plantet så tett, at
det ikke er plass til et eneste ugress. I denne karmen må hortensiaen
dele rom med en staude jeg fikk av min gode venn Turid i fjor (den har
doblet seg ti ganger allerede ... noen som vet navnet?), fire buksbom
og en hel haug ringblomster. Ringblomstene kommer fra frø vi sanket i
en hage på Skansen i Stockholm på en helgetur i fjor sommer.
Vi venter også spent
på blomstringen hos frøene som på konvolutten er merket med "Ukjent
Stockholm 2010". Plantene skyter i været, men jeg aner ennå ikke
hvordan de kommer til å se ut. Vi venter i spenning. I mens koser vi
oss med de hvite kasseblomstene og den lekre, lilla
klematisen som har nådd 2 meter denne sommeren.
Ha en fin helg, når den kommer :-)
Hilsen Marie

Potetspørsmål og hageprat

Hver eneste dag må jeg ut i hagen. Hagen har blitt hvilested nummer én. Grønt gress og stadig nye vekster som skyter fart. Forrige dagen åpnet vi vinduene til leiligheten, og lot blomster fra grøftekanten lyse opp for oss. Nydelig med markblomster!

Det er så morsomt at de lekre løkplantene Allium har skutt i været. De er store, kulerunde og blålilla, og er virkelig et blikkfang i hagen. Humlene kappes om å få plass på de frodige blomsterhodene.

I pallekassene våre spretter det fram grønt bladverk. Akkurat her er det åtte settepoteter som har skutt fart. De er hyppet en gang. Men må vi ha på enda mer jord, mon tro? Er det noen der ute som vet litt om potetdyrking?

Det spirer og gror om dagen. Virkelig! Og det er utrolig deilig å kunne trekke ut i hagen når malingslukten tar over inne. Flere rapporter kommer :-)

Ha en finfin dag!

Marie

Fjoråret is back!

Det er et skikkelig comeback
på gang i hagen utenfor Fattighuset om dagen. De lilla euriklene som
ble plantet sent i høst lyser opp mot den ellers grå jorda. Løvet som
har ligget som en dyne over bedene er raket av, etter tidenes varmeste
påske. Hurra!

I urtebedet, som i likhet med
alle de andre bedene måler cirka 75 x 120 cm, er det kun løpstikka som
kommer opp igjen. Alt annet har tydeligvis vært ettårige. Nuvel, da kan
vi jo variere litt med et par nye urter. Meriam ønsker jeg meg - det er
en virkelig sommerfuglmagnet! Og mer persille, det brukte jeg til alt i
fjor.

I fjor høst klarte jeg ikke å dy meg. Jeg
gikk til innkjøp av lille allum og noen tulipanløker. Herligheten ble
satt ned i kjøkkenhagen og i staudebedene. Langt nede i det grønne,
venter det en lilla kule. Vi gleder oss til den springer ut!

Opp fra det sorte mørket dukker
nå rabarbraen opp. Det lover godt for alle paiene vi skal bake i mai og
juni. Og resten av sommeren også, for den saks skyld. Vi kutter bare
opp rabarbraen og hiver den i frysa :-)

Fuglene har fått sitt i vinter,
men nå spirer frøene som har blitt liggende igjen. Akkurat disse skal
bli solsikker. Vi luker en del, men eksperimenterer nå med en liten
solsikkeblomstereng!

Vi krysser fingrene for blomsterenga.
For mens vi maler og snekrer sent og tidlig,
er hagen er rom for rekreasjon og kreativ tenking.

Ha en fin uke!
Marie

Aksjon "Hjelp påskeharens unger!!"

Da det var jul, lurte vi fælt på om vi skulle pakke inn alle smokkene til Lillemor i en julegave og sende med nissen hjem. Til de små nissebarna som ventet hjemme med nissemor. Vi feiget ut - både mor og far her i huset. Det ble for brutalt oppunder jula, og dessuten tror jeg smokken har en egen magi. Det blir fortsatt fort stille hvis smokken trylles fram, når treåringen tar til tårene.


Dermed bestemte vi oss for at de stakkars barna til påskeharen kunne være en god løsning. De trenger smokker, og mange. Med de store tennene blir det jo fort hull i smokken, så de små nøstene er nok storforbrukere av deilige gummismokker. Langfredag pakket vi dermed inn dagsmokkene (nattsmokkene må nok sendes til Sabeltann i sommerferien) i et bittelite påskeegg. Og dro på jakt etter et godt gjemmested.

Smokkenes eier ledet an. Og suste rett inn i tantes hage over veien.

Mens mor prøvde å finne vakre steder for det lille egget, var Lillemor mer opptatt av at egget måtte synes godt. For påskeharen skulle jo legge igjen et egg fullt av godterier som takk for smokkene. Og vi kunne ikke risikere at harepus ikke fant smokkeegget!

Kanskje her i blomstertuen under fjellet? Nei.

Men her, oppunder fjellhylla, øverst i hagen - slik at vi kan se det fra stuevinduet og følge med på haren - var helt perfekt! Egget ble forsiktig lagt på plass, før skråningen ble arena for klatring og gjøgling. Rene balansekunstneren :-)



Og helt til slutt plasserte vi den stakkars værbitte hagegnomen ved siden av. Jeg mente det kunne være fint for påskeharen at nissen lyste opp med lykta si i natta. Men til det fikk jeg bare et syrlig svar: "Mamma, det er jo ikke en skikkelig lykt, da. Det er bare på lat!".
At lykta er like ekte sompåskeharen selv, skal jeg holde tett om. I noen år til ...

Ha en fin påske, alle sammen :-)

Marie