Den overskriften ble kanskje litt hetere enn det dette innlegget kommer til å bli. Men jeg har dekning for det, altså! For fem år siden fikk jeg en gave av de helt sjeldne. Gunvor Grette, som tidligere var håndarbeidslærer på ungdomsskolen der jeg gikk, kom bort til meg i byen en dag. Hun hadde noen tekstiler hun trodde ville passe godt i Fattighuset, når det en dag skulle stå ferdig restaurert.
To hjemmevevde håndklær i bomull og lin - det ene med monogram, lå i en pose. De to tøystykkene var en del av brudeutstyret til moren hennes, laget i 1920-årene. I tillegg lå det en liten skatt i posen: Et nattsett bestående av en nattkjole og en lem-bukse (mamelukk) i tettvevd bomull.
Nattkjolen og den tilhørende buksa har vakre broderier i hvitt på hvitt - litt av et håndverk! Jeg blir så imponert over de små hullene med jevne, broderte kanter. Et blomstermønster trer fram i det hvite. Settet er sydd av Gunvors gudmor Syster Glende Falk, hustru av justerdirektør Falk i Oslo. De to var barnløse og bodde i Bogstadveien, og hun sydde mange vakre ting.
To stofftrukkede knapper lukker kjolen på skuldrene. Også knapphullet er forseggjort og pent. I går kveld fant jeg kjolen i en kiste, der den har ligget og ventet på at gjesterommet skulle bli ferdig. I artikkelen i BoligPluss hengte stylisten opp en av kjolene mine til pynt. Det var da jeg kom på at denne nattkjolen egentlig var tiltenkt plass akkurat der.
Hm ... Så heldige vi er, som får lov til å overta dette vakre håndarbeidet. Vi skal ta godt vare på det, for akkurat nå ser det ut som om det alltid har vært her i huset :-)Ha en fin torsdag!
Marie
