100 år gamle vakre sting

For noen år tilbake var jeg så heldig å få en del tekstiler av en tidligere håndarbeidslærer. De vakre håndarbeidene var laget av kvinnene i hennes familie tidlig på 1900-tallet. Tekstilene har blitt liggende i en kiste her hos oss, bortsett fra en nattkjole med tilhørende mamelukker som har hengt oppe til pynt på gjesterommet de siste to årene. Ta en kikk på kjolen her.

Her om dagen dukket også et nytt tøystykke opp av kista. En slags vakkert utsmykket "lomme", med hullsøm og andre nydelige sting. Min svigermor kunne fortelle meg at dette var en pose til å legge nattøyet i om dagen. Tenk at vi har fått noe så vakkert og så praktisk i gave. Foreløpig er pysjbeholderen fyllt med en pute, og jammen ser det ikke bra ut :-)

Trekket har til og med luftehull i form av netting i midten av de broderte blomstene. Lurer fælt på om luftelukene var tenkt å ha en funksjon, eller om de bare er dekorative? Hvis noen vet noe om dette, spytt ut!

Den fine pysjputa inspirerte meg til å fikse mer på soverommet. Rommet er ferdig restaurert, men har stått litt på halv tolv. Før jul fikk vi endelig på plass garderobeskap og rett etter nyttår kom leselampene opp på veggen. Fortsatt mangler det noen bilder på veggene, men det er i hvert fall trivelig i vinduskarmen. Apropos garderobeskap - oppbevaring er jammen et nøkkelord om dagen. Men det får bli et helt eget blogginnlegg.

‘

Ha en super dag :-) Her skinner endelig sola etter et par uker med miserabelt regn. Vi får komme oss utenfor husets fire vegger for litt frisk luft.

Marie

Truende takbjelker!

Det er virkelig ikke en eneste vinkel som er 90 grader i dette huset. Jernbanen som har dundret forbi de siste 130 åra, har ristet huset helt ut av form - men det har nok satt seg godt nå. Vater får vi sjelden bruk for, men i det siste har vi hentet det fram likevel.


Den store oppgaven om dagen er å liste vinduer i første etasje. Alle listene må tilpasses, for takbjelkene stikker ned i listene. Det ler vi godt av, men mormor som skal flytte inn her, lurer veldig på hvor det skal bli plass til gardinstenger :-)

Dette vinduet, som tilhører det rosa gjesterommet og vender ut mot Bekkegata, har hele to takbjelker som forstyrrer. Da fattighusgubben lå nede for telling her en dag, måtte jeg være håndlanger for faren min. Vi målte, sagde, målte igjen, sagde igjen, regnet og vurderte. På ett eller annet magisk vis gikk det helt greit til slutt. Men etter at vinduet er malt må det nok til en del akryl og kitt.

"Maleren er snekkerens beste venn", sier faren min. Og det har han rett i. For oss amatørsnekkere er det fint å kunne amatørmale litt etterpå. Og fylle sprekker med husfiks, akryl eller sparkel. Resultatet blir så bra. Gleder meg til å vise bilder av ferdigmalte vinduer!

Ha en fin dag!

Marie

Et kupp! (som medfører hardt arbeid :-)

Noen ganger begynner det å klø veldig i "redde-kulturarven-fingrene" mine. Denne uka rives et av de gamle husene i byen. Vinduer og dører av verdi er byttet ut med husmorvinduer og andre grusomheter for lenge siden, så det var ikke mye å sikle på akkurat her. Men på endeveggen - som er en brannmur laget av rød, håndlaget og gammel murstein - der finnes det skatter.

I veldig mange år har det vært klesbutikk i dette bygget. Dukkene i vinduet var over 40 år gamle, og veldig sjarmerende. Etter at det ble klart at huset skulle rives, har butikkene flyttet videre oppover i Langgaten, og bygningen har stått tomt en stund. I løpet av påskedagene er huset helt borte.

Fattigfolket fra Kirkegaten 7 har lenge vært på utkikk etter murstein. Den skal brukes som belegningsstein mellom uthuset og hovedhuset. Tanken er å skape en litt dansk/engelsk stallfølelse i bakgården. Den gamle steinen har nydelig patina, med småskader, saltutslag og ujevn størrelse. Lillemor tok dermed på seg arbeidslua, vernesko og en bukse hun allerede har maling på. Og var klar til dyst.

Etter å ha spurt om lov, hentet vi henger og arbeidsdresser for å hente stein fra husets opprinnelse midt på 1800-tallet. Siden taket var det første som forsvant, var det også disse steinene som først ble pigget ut og hivi ned i conteinerene. Jobben var først og fremst å sortere hel stein fra brekkasje, for mange av steinene hadde ikke tålt fallet fra tredje etasje.

Og se - fattighuskona har også fått være med på et bilde! Det skjer nesten aldri, siden jeg alltid står godt plantet bak kameraet. Både når det skal pusses opp og ferieres. (Liten digresjon der, altså).

Fem lag med stein fordelt på tre turer ble det tid til søndag ettermiddag. Mange av de som gikk forbi på tur lurte selvsagt veldig på hva vi drev med. Dette er både klimavennlig, kulturhistorisk interessant og økonomisk. For oss er det helt gull, for etter seks år med restaurering har vi ikke penger igjen til steinlegging. Vi drømmer tross alt om både stakittgjerde og høyt plankegjerde med port i. Men først skal vi se om vi rekker enda en tur bort til steingruva :-)

Inspirert? Bruk øynene og tør å spørre! De som river må tross alt betale for å levere søppel.

Ha en fortsatt fin påske!

Marie

250 år gamle murer bygges opp

I alle fire hovedrommene i leiligheten vi jobber med i første etasje, har vi store, romslige brannmurer. Gjennom historien har de magasinertgodt med varme til huset, og vi vet at det var en ovn i hvert eneste rom allerede da huset ble bygget i 1762. Murene har merket fukt og forfall. Både murstein som har ramlet ut av pipeløpet og murpuss som har falt av i stort monn, er i ferd med å bli reparert.

Mureren er på plass og bygger opp igjen herligheta. Det er utrolig deilig at det skjer noe her i huset mens vi er på jobb om dagen. Skikkelig luksus, faktisk! Pipemurene kommer til å bli vakre smykker til disse allerede vakre rommene - bare litt vrient å se akkurat nå :-)

Nå venter vi bare på at murpussen skal tørke, slik at brannmurene igjen kan males hele og fine.

Knottes snart!

Marie

Vakre jenter restaurerer

Se, for noen vakre jenter. Disse to dukket opp her i huset mandag. Liv Jorunn, som skriver bloggen Livs Lyst og Janne fra bloggen Ein heim blir til, kom kjørende til Holmestrand fra Skien og Seljord. Bare fordi vi har fulgt hverandres oppussingsprosjekter, restaureringsnøtter og gleder over det enkle livet. I noen uker har jeg visst at de skulle komme på besøk, og så rart det var først å kikke ut kjøkkenvinduet, og deretter åpne ytterdøra. Dette var jo jenter jeg aldri har snakket med, men som jeg har knottet med på nettet leeeenge. Det var akkurat som om jeg kjente dem. Utrolig trivelig med folk som brenner for gamle hus, gamle ting og gamle tradisjoner.

Med seg hadde jentene milde gaver - helt på høyde med både gull og myrra. Livs hjemmestrikkede kjøkkenhåndklær er et helt unikt håndarbeid. Tenk at Fattighuset nå kan smykke seg med et eksemplar av arten. Tusen takk for det vakre arbeidet. Dette setter vi stor pris på her i huset!

Disse velduftende "Bridal Crown", en slags påskepinseliljevariant, gjør seg godt på stuekistebordet. Nå er det skikkelig vår i huset. Og mens vi pratet om gamle hus opp og i mente, gikk det med bøttevis med te. Spesielt morsomt var det at Janne husket å ha lest at den turkisfargete tekanna var fra "en tante i England". Jommen kjenner jeg ikke disse jentene! Ta en titt inn på bloggene deres. Dette er vakre sider fra urnorske prosjekter. Skikkelig moro.

Det var så moro å møte bloggkollegaer i levende livet, at jeg tror det må gjentas. Dermed planlegger jeg bloggtreff her i huset i juni. Alle er invitert :-) Og selvsagt håper jeg både Liv og Janne kommer tilbake da.

Kommer du?

Marie

Mer pussing og en vakker pause

Kveldene går unna med skraping og pussing. I går kveld ble veggene i gangen nede håndpusset med godt, gammeldags sandpapir. Av fineste sort. Det er slitsomt å pusse uten maskin, men håndpussing vekker ingen unger, og er dermed å foretrekke :-) Søndag kveld var det bare nok støv og malingsflak. Et akutt behov for noe vakkert å se på presset seg fram, og tulipanvaser og stearinlys ble satt på gulvet ved siden av tv-en. Hvilken nytte gjør vel de dyrebare tulipanene når de står i et annet rom enn det vi er i?

Til programmet "Hvem tror du at du er", ble det servert portvin fra denne lekre flasken. Den kjøpte jeg på loppis i fjor til 75 kroner. Det er ikke ekte vare, men en god kopi av de dyre originalene, og visstnok var det et godt kjøp uansett. Det vakre krystallglasset kom til Norge fra Belgia på et flyttelass i 1949. Nesten hele lasset var tragisk nok knust, men dette og en makker overlevde. Vi fikk glassene i gave rett før jul, og drikker med andakt. For en gave! (Takk, Anne-Fi :-))

Det smaker ekstra godt å sette seg ned med beina høyt etter noen effektive dager med husarbeid.

Ha en fin dag!

Marie

Førjul på vintertrammen

I helgen har Lillemor og jeg vært en tur i skogen for å skaffe litt granbar. Trappa blir lett glatt nå som vinteren har kommet. Da hjelper det godt med noen grankvister på hvert trappetrinn. Nå ligger snøen vakkert over alle trærne, og ennå er det ikke så dyp snø at det er vanskelig å rusle seg en tur i det hvite.

Et bittelite grantre fikk også være med hjem. Enn så lenge står det ved trappa ute, men det er tiltenkt en helt spesiell rolle i årets adventskalender her i huset. Det skal vi komme tilbake til når første søndag i advent er over. Treet sto 20 cm fra et annet grantre, så dette må kalles uttynning på grensen til ansvarlig skogsdrift :-)

Søndag morgen kom dette hjertet opp på veggen. Fem villvinkvister med ståltråd i, ble et julehjerte på nærmest fire minutter. Sammen med disse gamle skøytene, ble det et koselig blikkfang ved den grelle ringeklokka.

Buksbomen fra hagen ble flyttet rundt hushjørnet, og kan få stå på trappa i vinter. Ennå mangler en lykt, men den har vi rota bort. Den dukker vel opp før jula setter inn. Eller rett etterpå. Det er ofte sånn, dessverre :-)

Et hyggelig inngangsparti er veldig trivelig å komme hjem til. Og veldig koselig å komme på besøk til (bare stikk innom - vi har maaaasse kaffe!).

Det aller hyggeligste tilskuddet ved inngangspartiet, er fuglene som har inntatt eføy-kurvene våre. Her er det hjemmelaget fuglemat og et kornnek. I morges var det 10 fugler her på én gang, mens resten av flokken satt bak huset og koste seg i juletreet.

For juletreet jeg kjøpte til BoligPluss skulle komme for å lage julereportasje 5. oktober, står like fint i hagen. Ikke én nål har ramlet av. Vi spøkte med at vi kunne bruke det inne til jul, men nå ser det virkelig ut som om det skal gå. Spurveflokken bruker det som rasteplass. Vips flyr de bort på fuglefrøautomaten, og vips flyr de tilbake i treet for å skrelle og spise solsikkefrøene. Mens vi maler inne i første etasje kan vi smugkikke på de små fuglene. Anne på Moseplassen sier det så fint: Fuglene er hagens blomster om vinteren. ENIG!


Ha en fin uke!

Marie

Nattkjole til begjær!

Den overskriften ble kanskje litt hetere enn det dette innlegget kommer til å bli. Men jeg har dekning for det, altså! For fem år siden fikk jeg en gave av de helt sjeldne. Gunvor Grette, som tidligere var håndarbeidslærer på ungdomsskolen der jeg gikk, kom bort til meg i byen en dag. Hun hadde noen tekstiler hun trodde ville passe godt i Fattighuset, når det en dag skulle stå ferdig restaurert.

To hjemmevevde håndklær i bomull og lin - det ene med monogram, lå i en pose. De to tøystykkene var en del av brudeutstyret til moren hennes, laget i 1920-årene. I tillegg lå det en liten skatt i posen: Et nattsett bestående av en nattkjole og en lem-bukse (mamelukk) i tettvevd bomull.

Nattkjolen og den tilhørende buksa har vakre broderier i hvitt på hvitt - litt av et håndverk! Jeg blir så imponert over de små hullene med jevne, broderte kanter. Et blomstermønster trer fram i det hvite. Settet er sydd av Gunvors gudmor Syster Glende Falk, hustru av justerdirektør Falk i Oslo. De to var barnløse og bodde i Bogstadveien, og hun sydde mange vakre ting.

To stofftrukkede knapper lukker kjolen på skuldrene. Også knapphullet er forseggjort og pent. I går kveld fant jeg kjolen i en kiste, der den har ligget og ventet på at gjesterommet skulle bli ferdig. I artikkelen i BoligPluss hengte stylisten opp en av kjolene mine til pynt. Det var da jeg kom på at denne nattkjolen egentlig var tiltenkt plass akkurat der.

Hm ... Så heldige vi er, som får lov til å overta dette vakre håndarbeidet. Vi skal ta godt vare på det, for akkurat nå ser det ut som om det alltid har vært her i huset :-)

Ha en fin torsdag!

Marie

Vi drar på turné!

God morgen! Stikker en kjapp tur innom bloggen for å fortelle at vi nærmest er på turné med fortellingen om Fattighuset. I dag forteller jeg historien i kortversjon for alle redaktørene på jobben. De kommer på frokost for å starte høstens redaktørseminar i Holmestrand. I morgen stikker vi til Kongsberg. Og der er DU også invitert!

Turneen startet strengt talt med et foredrag her i byen sist helg, men tirsdag 2. november er det altså tid for en lengre reise. Helt til Kongsberg :-) Der har de i år åpnet Buskerud bygningsvernsenter (vi vi Vestfold er litt misunnelig), med kurs, kompetansebygging og en foredragsrekke. Klokka 18:00 tirsdag er det klart for "Historien om Norges vakreste hjem", om utfordringene og gledene ved et fredet hus. Vi stiller mannsterke, både fattighusgubben og jeg :-)

Sees vi i soldatbrakka på Lågdalsmuseet, Tillischbakken 8? Vi gleder oss :-)

Ha en fin uke!

Marie

Tilbakeblikk. Oppløftende!

Noen dager og uker er så fulle av program at det er vanskelig å komme videre på restaureringen av huset vårt. Denne helgen er full av jobb, en stedsutviklingskonferanse, dugnad på hytta til svigermor og dugnad i barnehagen. Det er klart vi må dele oss, men likevel stikker det litt at vi nok ikke få tid til et eneste strøk maling i vårt eget hus denne helgen.
Sånne helger finner jeg trøst i bilder som ligger laaaaangt bak i fotokatalogen. Bildet over er fra den aller første helgen vi jobbet i huset, vinteren 2005. Det var en lettelse å få ut tonnevis (ikke språklig overdrivelse) med koreapanel, gulvplater med plastbelegg, takplater og andre veggplater. Noe løsøre måtte også ut, og det ble en aktiv tid med mye bæring.

Det er ikke få arbeidstimer som ligger bak oss. Den sommeren vi tok ned panelen på sør- og vestveggen skjedde det mye. Det var utrolig moro å se den mørke tømmerveggen, og folk som gikk forbi tryglet om at den måtte forbli sånn. Men kulturhistorisk sett ble nok huset kledd utvendig da andre etasje ble påbygget i 1828, så det har nok aldri vært et ukledd tømmerhus i to etasjer. Vinduene er jo også tilpasset kledning, så det ville blitt mye jobb å justere. Men tømmerhuset ble håndkostet og kledd igjen. Siden fant vi råte i bunnstokkene fra innsiden, og disse måtte byttes. Det var mye ekstra jobb, men de så helt fine ut fra utsiden.

Bunnstokken som Fattighusgubben holder her, sto på vestveggen. Der har regnvannet rent rett inn på husveggen, ettersom veien har blitt høyere og høyre for hver asfaltering. DET er det skumleste et hus kan oppleve, og bærende elementer i denne tilstanden må ut så fort som mulig. Råten hadde også spredd seg innover i gulvene og veggene innendørs. Akkurat det fant vi ut av etter hvert.

Våre flinke og tålmodige håndverkere har satt inn nye bunnstokker. Da ble huset løftet opp med store jekker, før supertunge tømmerstokker ble lagt på rett plass. Det er gjort så mye jobb i dette huset som ikke synes i dag. Men når vi rusler rundt inne og ute, og bare kan nyte resultatet, er det godt å tenke på alt vi faktisk har gjort. Det blir vel tid til et strøk maling eller to på mandag. Kanskje.

Ha en god og inspirerende dag! Vi knottes!

Marie

Åtte gode tips hvis du vil kjøpe gammelt hus

En Facebook-venn spurte meg her en dag om jeg ville anbefale henne å overta et gammelt hus som er i slekta. Kjør på, svarte jeg, men måtte moderere meg litt. For det er et vanskelig spørsmål. Det er så mye som må være med i vurderingen, og alle er forskjellige. Det vi synes er mye jobb, tar andre lett på. Det vi synes går greit, er et ork for andre igjen. Penger er et annet spørsmål. Det er stor forskjell på hvilke økonomiske grenser vi har. Uansett kan vi bare si at det har vært innmari moro å restaurere huset vårt, og vi finner fortsatt glede i å holde på (selv om noen dager er litt mørke ...).

Vi har laget noen tips til deg som vurderer å kjøpe et gammelt hus, og her kommer visdommen :-)



GEIR OG MARIES TIPS TIL DEG SOM VURDERER Å KJØPE ET GAMMELT HUS:

1. Før du bestemmer deg må du få noen som har greie på gamle bygg til å se på det. Det beste er å få flere uavhengige eksperter til å gi sin vurdering. Spør for eksempel en byggmester, en takstmann og et skadedyrfirma. Dette koster litt penger, men sparer du veldig raskt inn igjen.

2. Finn håndverkere som har greie på og interesse for gamle hus. Fylkeskommunens kulturvernavdeling kan ofte være behjelpelig med å finne riktige fagfolk, det samme kan det lokale museet, eller naboer som har restaurert gamle hus.

3. Hvis huset er fredet eller vernet, snakk tidlig med fylkeskommunen, som representerer Riksantikvaren. Slik blir du blir klar over hva du kan forandre og hva du må la bli som det er. Du kan få støtte til å sette i stand hus som er fredet både fra fylkeskommunen og fra Norsk kulturminnefond.

4. Lag en investeringsplan. Når du er ferdig, ganger du sluttsummen med to. Og skaffer deg en god venn i banken.

5. Bli kjent med huset før du setter i gang. Kan du bo i det, gjør det en stund først. Da ser du hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

6. Mange kvitter seg med gamle bygningsdeler. Ta vare på de originale dørene, gulvene og vinduene der det går. Trål nettet, avfallsplasser og bruktbutikker for å fylle på.

7. Det beste resultatet får du hvis du spiller på lag med huset og historien.

8. Husk å ta pauser. Gå på kino, ta en tur i båten eller i skogen. Drikk kaffe hos gode venner.


Vi har tidligere laget et innlegg om gode bøker og annen inspirasjon for deg som restaurerer. I tillegg kan jeg anbefale Livs Lyst-bloggen, som nå samler en rekke restaureringsblogger.

Da er det bare å tråle boligannonsene, dere :-) Det er maaange kupp der ute for den som har litt tålmodighet og håndlag. Eller bare en mengde penger og gode håndverkere.

Lykke til! Eller lykke til videre til alle dere som allerede har gått i fella.

Marie

En tur på loftet etter julepynt

Aiaiai! Det er fare for en real julesprekk i år! Jeg har de siste årene pålagt meg selv et "vente-med-jul-til-desember"-krav. I fjor gikk jeg bananas til første søndag i advent. Og nå må jeg finne fram julepynten første uka i oktober. 5. oktober kommer BoligPluss og TV2 på julefeiring i Fattighuset - trykketiden i glanset bransje er ikke som i dagspressen der jeg jobber :-)

Fjorårets kompromiss:
Fattighusgubben ville ha lite juletre.
Jeg ville ha stort

I går tok jeg meg selv i å nynne på en julesang av Dolly Parton. Jeg har allerede begynt å se etter grønn mose til kranser (lurt å plukke før frosten kommer), og frisk tyttebærlyng til småkranser inne. Men når julen ryddes ut for andre gang i år 5. oktober, og det bare er 2.5 måneder igjen til jul - da må det være strengt julefri fram til første søndag i advent. Tror jeg.

Ha en fin dag!

Hilsen Marie

Linblå soveromsdrømmer

I første etasje, der vi lager et hjem for noen andre (vi vet ennå ikke hvem), males det blått om dagen. Det er et blått og et rosa soverom (helt etter 50-tallsboka), og akkurat nå maler vi blått. Det er en vakker, nedtonet blåfarge med navnet LINBLÅ. Her må det bli godt å våkne om morgenen, og enkelt å innrede med vakkert hvitt eller blårutet sengetøy. Her ville jeg gjerne sovet selv, men det får bli en annen gang. Kanskje vi kan flytte ned når vi blir gamle og ikke orker trappa, hehe. Jeg har tatt med en malingsprøve ut for å fotografere. Det er ikke bare for å jåle til bildene, men det er virkelig vanskelig fotolys inne nå som høsten er her. Nede har vi bare arbeidslys, og det er ikke veldig gult og ikke særlig greit å fotografere i. Fargegjengivelser er i hvert fall vrient :-)

Som dere ser, mangler det blå rommet gulvlister. Det mangler også vinduslister og dørkarmer. Det kommer etter hvert. Taket med de vakre bjelkene har nå fått tre strøk maling, og strutter av glede for det. Det er vakre tak her i huset, og nå kommer de endelig til sin rett igjen, etter at nikotin og stekefett er vasket og malt over. Det er en befrielse hver gang en flate får et strøk ny og frisk maling.

I går seilte vi i over fem timer på Oslofjorden. Også der var det blått så langt øyet kunne nå. Ulike blåfarger etter som været endret seg fra sensommermorgen til ruskeværshøst. Spennende! Blått er jammen beroligende.

Ha en fin søndag!

Marie

Hvis du noen gang skal stemme - STEM NÅ!!

Akkurat når jeg skriver dette, ligger Fattighuset på 2. plass når Norges vakreste hjem (publikumsprisen) skal kåres. Lekre Nord-Hidle ligger foran, men nå har konkurranseinstinktet (som jeg ikke ante fantes) slått inn. Vi har ledet hver eneste dag (bortsett fra en periode når nettopp Nord-Hidle har dratt fra.) Det betyr at det er KJEMPETETT i toppen, og HELT umulig å vite hvem som stikker av med seieren. Oioioi, så morsomt det hadde vært hvis det ble Holmestrand som vant. Byen er jammen en vakker underdog som fortjener en seier! (Dessuten ville selvsagt vi som bor i huset også jublet voldsomt!!) Jeg trodde egentlig jeg skulle være helt likegyldig til dette, men jeg blir REVET MED!

Hvis du har lyst til å dytte oss oppover på pallen, gå inn på BoligPluss og stem Holmestrand. Gjerne fra ALLE datamaskinene du har i huset, hehe. Jeg tviler på at juryen i konkurransen velger oss - til det er det nok for fargerikt her i huset. Men publikumsprisen kan vi jo godt stikke av med :-)

Jaja, i dag skal vi lage laminerte barnebøker her i huset. Oppskriften kommer trinn for trinn i neste blogginnlegg. Men først altså: Stemme litt på vakkert hjem-konkurransen. Og male litt mer tak ...

Ha en fiiiin dag!

Marie



Ps: Angående tittelen på dette innlegget: Det er vel litt vel tabloid. Dere må selvsagt også stemme på kommunevalget om et års tid, og deretter ved alle andre valg :-) Men kanskje også på dette??