Da jeg var liten elsket jeg å være hos farmor. Farmor Else var født noen få år etter at 1800-tallet ble til 1900-tallet, og var allerede eldgammel da jeg var barn. Hun bodde i et gammelt gulmalt hus i Kirkegaten (der min søster bor nå). Huset var møblert litt som hjemme hos oss - relativt få, men praktiske møbler fra mer enn ett prestegjeld. Under sofaen i stua sto en liten metallkiste med plastdyr fra pappa var liten. I en krukke i vinduskarmen var det smørbukk-drops. Og på farmors soverom sto dette lakkede skapet. Skapet er norskprodusert i Nordfjordeid, og har uttallige små hylleplater innvendig. I farmors skap luktet det alltid lavendel. Hun hadde smykker, duker, lommetørkler og undertøy i skuffene, og både her og der lå det lavendelsåper. En tur i farmorskapet var rene skattejakten.
Etter at farmor døde på slutten av 90-tallet har det vært brukt av faren min. Så har det stått i uthuset vårt et par år, men i sommer tok vi det inn. Det har tatt tid, men nå er skapet endelig malt. Jeg vet det er helt krise å male disse lakkede gamle norske møblene, men jeg vil ha farger! Skapet er nå blått mot grått og er malt med drygolinmalingen vi hadde igjen fra ytterdørene våre.
I de mange hyllene er det nå plass til sløyfebånd, papir, garn, limpistolen, tapetrester, perler og alt annet kreativt vi trenger en plass til. Oppå skapet har en av skoleplansjene vi kjøpte sist helt kommet opp. Den passet perfekt nå som det nærmer seg jul. Den grønne brødboksen er fra den norske marine, og var barnas oldefars matboks da han var til sjøs.
Jeg er også i gang med å male slagbenken blek grønn. Den blir nyyyydelig! Lut er ut og grønt er skjønt :-)
Ha en fin adventsuke!
Marie
