Noe av det flotteste vi har her i huset, er de enorme vinduskarmene. De er dype nok til å sitte i, og er romslige nok til store potteplanter (som dør med en gang), eller levende lys.Helt siden jeg var liten, har jeg likt vinduskarmer som breier seg utover. Da jeg var tenåring, kunne jeg åpne vinduet mitt på rommet om sommeren og sitte der og øve på å spille gitar.
Det er selvsagt de tykke tømmerveggene som gjør de dype vinduskarmene mulig. Det er også mulig å bygge brede vinduskarmer, men det er skikkelig luksus når huset byr på dem helt naturlig.
Akkurat nå har vi en forsytia-kvist i stuevinduet. Lillemor og jeg stjal et par kvister i en hage en dag vi gikk tur. Jeg forklarte at det kom til å komme guleblomster på den, mens treåringen mente bestemt at den ville blomstre rosa. Eller lilla, kanskje. Merkelig det der :-)
Snart er det dype vinduskarmer også nede i første etasje. Her mangler det karmer og foringer i fem vinduer. I det rosa rommer, i det blå, i det grå kjøkkenet, i den beige stua og på badet. Men det blir det årnings på nå - for nå er straks byggmesteren på plass for å hjelpe oss med det. Det er morsomt å se husets tømmerkonstruksjon, men nå har vi sett nok - nå vil vi heller bli ferdig.
Ha en fin søndag - enten du skal pusse opp, gå tur, se på sport eller bake :-)
Marie
